Kontorsnacks: Adrian Cruden

Hvordan kom du dit du er i dag?

På to måter … Jeg har jobbet med personalressurser i frivillig sektor og ideelle organisasjoner i over tretti år, i organisasjoner med ulike former og formål, både som fagperson og styremedlem. Ved å jobbe for organisasjoner som har sosial verdi som sitt kjernepunkt, tror jeg det viktigste har vært at jeg alltid har beholdt en følelse av at mennesker innerst inne er gode og vennlige.

Den andre veien har vært at jeg store deler av livet har vært politisk aktiv og involvert i kampanjer for sosial og miljømessig rettferdighet. Så da jeg i fjor begynte å jobbe med Friends of the Earth, føltes det på mange måter som en flott sammensmelting av min profesjonelle og personlige verden.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, har du en fast rutine du følger?

Som de fleste som jobber med HR vil jeg nok si at det egentlig ikke finnes noen vanlig dag. Jeg jobber vanligvis hjemmefra og starter som regel rundt kl. 08.30 med tidlige samtaler med kollegene i personalteamet mitt. Deretter har jeg en rekke andre møter om ulike saker med kolleger fra alle deler av organisasjonen, samt representanter fra den anerkjente fagforeningen Unite.  

Vi kan selv velge når vi jobber mellom kl. 8 og 21 hver dag, så lenge vi er tilgjengelige for planlagte møter. Derfor kan jeg noen ganger ta en lengre lunsjpause for å gå en tur eller gjøre en presserende oppgave hjemme, men jeg avslutter vanligvis arbeidsdagen mellom kl. 17 og 18.

Hvordan beskriver du jobben din for andre?

«Den beste jobben jeg noen gang har hatt» er hvordan jeg ganske instinktivt beskriver den overfor folk. Det er et privilegium å trives med arbeidet sitt, og jeg er svært bevisst på hvor heldig jeg er – jeg vet at så mange mennesker sitter fast i roller der de er ulykkelige og føler seg utnyttet. 

I Friends of the Earth ser jeg på min egen og teamets rolle som i hovedsak å gjøre det mulig for andre å jobbe effektivt mot organisasjonens mål om å drive kampanje for å løse klima- og naturkrisene. Vi har svært engasjerte kolleger, og noen ganger handler den største utfordringen om å hjelpe dem med å finne riktig tempo og ta vare på seg selv. 

Hva er favorittdelen av jobben din?

Kollegene mine: Vi har en utrolig gruppe svært engasjerte mennesker som brenner for det de gjør. 

Følelsen av å ha et formål hos Friends of the Earth er tydelig, og derfor er arbeidet så givende og tilfredsstillende. Det er selvfølgelig ikke uten utfordringer – vi er alle mennesker – men det skaper en svært kollegial atmosfære. 

Hva er den største utfordringen din, og hvordan overvinner du den?

Å jobbe hjemmefra og hybridarbeid har enorme fordeler på så mange måter – både personlig og miljømessig. Men det fjerner mange av de uformelle og hverdagslige sidene ved å jobbe sammen med andre. 

Vi har tiltak på plass for å hjelpe – vi har jevnlige samlinger utenfor kontoret og møter ansikt til ansikt, og vi har en fin algoritme kalt donut som kobler sammen kolleger for tilfeldige digitale kaffepauser annenhver uke.  

Hva tror du er den største misforståelsen rundt HR?

Jeg er ikke sikker på om det er en misforståelse, men snarere en utfordring for HR-medarbeidere: Vi tror som faggruppe at vi skal legge til rette for, støtte og styrke mennesker slik at de kan være den beste versjonen av seg selv.

Jeg ser så mye i HR-mediene og på nettet om å være etisk og rettferdig, men altfor ofte har jeg møtt HR-medarbeidere som enten setter byråkrati foran mennesker eller unnlater å utfordre dårlig behandling av ansatte.

På altfor mange måter kan HR ende opp med å gjenspeile en kald bedrifts hjerte i stedet for å forsøke å varme det opp. Jeg avskyr begreper som menneskelig kapital – vi er ikke tobeinte karbonenheter; vi er følende, tenkende og levende vesener, og arbeidet vårt bør være et sted der vi finner større tilfredsstillelse. 

Friends of the Earth besluttet nylig å gå over til en firedagers arbeidsuke. Kan du fortelle oss hva som lå bak beslutningen?

Fordi vi kan, og fordi vi bør. Teknologien har utviklet seg enormt de siste tiårene.

IT-forbedringer innebærer at arbeid som informasjonsbehandling, dataanalyse og kommunikasjon, som det tok kontorarbeidere en hel dag å utføre i 1972, hadde blitt redusert til 90 minutter innen 2012, og enda mindre siden, noe som har økt produktiviteten betydelig. 

Andre typer arbeid har også hatt enorme produktivitetsøkninger i samme periode og senere, noe som åpner for store muligheter til å kombinere økende produktivitet med mer fritid.

Flere omfattende pilotprosjekter i en rekke land har vist at en kortere arbeidsuke gir reelle fordeler for arbeidsgivere og arbeidstakere. 

Når arbeidstakere har mer fritid, er de mer opplagte og fokuserte i det de gjør – så ikke bare opprettholdes det vi kan gjøre, det kan faktisk forbedres ved at vi arbeider færre timer. 

Det er også ganske enkelt sunnere for alle – for den enkelte arbeidstaker, organisasjonene og selskapene deres, og samfunnet som helhet. Lange arbeidsdager og stressede, slitne mennesker skaper verken effektive arbeidsplasser eller lykkelige, sunne lokalsamfunn. 

Vi har gjort mye forberedelsesarbeid når det gjelder arbeidsprosesser og kultur, og de ansattes lønn er uendret.

Kan du gi et eksempel på en arbeidsprosess dere har endret?

Vi har gjennomgått møteprosessene og møtekulturen vår slik at de fortsatt er inkluderende, men også mer fokuserte og beslutningsorienterte: med tydeligere agendaer, tidsrammer og resultater. Det er en pågående prosess, men en som sikrer at vi fortsetter å vurdere hvordan vi arbeider og søker kontinuerlig forbedring. 

Hvilke andre HR-trender er du begeistret for?

Overgangen til hybridarbeid skaper, som nevnt ovenfor, utfordringer, men også store muligheter. Vi kan ansette mennesker i deler av landet der vi tidligere ikke hadde fysisk tilstedeværelse, og større fleksibilitet i arbeidstiden skaper muligheter for mennesker som ofte er utestengt fra arbeidslivet eller karriereutvikling, til å få tilgang til livsendrende muligheter.

Jeg blir også oppmuntret av fagforeningsbevegelsens oppblomstring i Storbritannia. Det er viktig at arbeidstakere blir lyttet til og hørt. Fra et HR-perspektiv innebærer det å anerkjenne og samarbeide med en sterk fagforening, slik vi gjør, at man arbeider med et langt mer autentisk medium enn noen konsultasjonskomité kan tilby, uansett hvor velmenende eller godt bemannet den er. Man kan komme frem til avtaler som i større grad vil bli prøvd ut og akseptert – og derfor har større sannsynlighet for å fungere til alles beste. 

Hvilke trender er du ikke like begeistret for?

Den fortsatte marginaliseringen av så mange arbeidstakere er deprimerende, ettersom den britiske regjeringen med glede brenner det den kaller byråkrati – og som jeg egentlig ser på som ganske minimale beskyttelser for alle oss som arbeider under arbeidskontrakter. 

Jeg husker at jeg for flere tiår siden leste en artikkel i HR-pressen som hyllet ideen om en lagdelt arbeidsstyrke, der én av tre personer skulle være «fleksible arbeidstakere» uten rettigheter og som enkelt kunne ansettes og sies opp. 

Jeg ble forferdet over ideen den gangen, og er enda mer forferdet over realiteten i dag. Vi er verdens sjette rikeste land, men det nest mest økonomisk ulike landet blant de vestlige statene, og det viser.   

Hva har vært ditt mest vellykkede initiativ til nå, og hvorfor?

Jeg tror det er to omfattende arbeidsprosjekter i karrieren min som jeg er stolt av: Det ene var å gjøre de ansatte i en sosialboligorganisasjon i indre by mer mangfoldige, fra å være nesten utelukkende hvite til at én tredjedel av teamet besto av personer med ulik etnisk bakgrunn. Dette gjenspeilte brukergruppen vår og førte til langt bedre tjenester og støtte for leietakerne våre. 

Det andre var da jeg overbeviste en større organisasjon som arbeidet for en standard med levelønn, om å innføre den for våre egne ansatte. Det krevde enormt mye arbeid over nesten to år og samlet seks lønnstrinn til ett, men førte til betydelige lønnsøkninger for de lavest lønnede ansatte og en betydelig reduksjon i personalutskiftingen – til alles fordel. 

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

Jeg jobbet for en nasjonal veldedig organisasjon for funksjonshemmede, og min nærmeste leder, Marie Taylor, lærte opp teamet vårt i å forstå ulike kommunikasjonsstiler, med vekt på å komme til kjernen av det folk faktisk sier. Å høre, ikke bare lytte, er avgjørende.

Tragisk nok døde Marie altfor, altfor tidlig, men visdommen hennes har fulgt meg, om enn på en ufullkommen måte. Jeg vet at jeg må fortsette å arbeide for å gjøre ordene hennes til virkelighet. 

Til slutt, og viktigst av alt, hva er ditt favorittsnacks på kontoret (hjemme eller ellers)?

Ristet ost, smeltet over most banan på ristet brød. Ingenting kan måle seg. 

What’s your favorite office snack?

Work in People and Culture? Want to share your ideas?

Applications to be interviewed are open to anyone (yes anyone!) so don’t hesitate to fill in the form for an opportunity to share your knowledge and ideas.