Kleskoden – For eller imot?
Kleskoder er noe folk ofte blir ganske lidenskapelige omkring. Noen vil hevde at ansatte bør kunne kle seg på måter som fremmer kreativiteten deres – og viser ofte til Steve Jobs, mens andre vil snakke om investeringen virksomheten har gjort i merkevaren sin – der kleskoden er en integrert del av denne merkevaren. Jeg er verken for eller imot; jeg kler meg på den måten jeg føler meg mest komfortabel med, og jeg arbeider i organisasjoner der folk kler seg på en måte som jeg oppfatter som passende og profesjonell.
Måten vi kler oss på, kommuniserer en del av organisasjonskulturen, og så lenge de ansatte kler seg på en måte som kommuniserer den ønskede kulturen – så spiller det ingen rolle om dere har en formell kleskode eller ikke. Noen ønsker ganske enkelt ikke å bruke formelle forretningsklær, og vil derfor velge å ikke arbeide i organisasjoner med en slik forventning. Andre vil velge å arbeide for organisasjoner der medlemmene bruker formelle forretningsklær.
Jeg har en tante som heter Mary, og som nå er pensjonert. Hun arbeidet tidligere med HR-rådgivning etter en vellykket karriere som intern HR-leder/-direktør. Hun forteller en historie om en ny toppleder som brukte langermede skjorter på jobb, og om at hans administrerende assistent bemerket at han ikke kom til å bli værende lenge. Den vanlige standarden i denne organisasjonen var kortermede skjorter til forretningsbruk, ikke langermede. Slik Mary forteller det, gjorde personen en god jobb, men han passet ikke helt inn og sluttet etter noen måneder. Med eller uten en kleskode regulerer vi oss selv. Som en selskapelig art har vi et innebygd ønske om å passe inn – der vi ikke passer inn, slutter vi enten, eller så blir vi presset ut.
Continue Reading for Free
Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.
Have an account? Log In
Folks atferd på dette området er faktisk veldig interessant. Uformelle fredager er vanlig i mange organisasjoner jeg har arbeidet i. Jeg deltar egentlig ikke – jeg er mer en type som går i dress og mansjettknapper. Jeg har lagt merke til at jeg som en trend har færre samtaler med kollegene mine om ting som ikke gjelder jobb på fredager enn på noen annen ukedag. Vi er sannelig en interessant art.
For å oppsummere dette innlegget på en eller annen måte: Uansett om organisasjonen din har en skriftlig kleskode eller ikke, har den en kleskode. Og kleskoden din vil påvirke menneskene som arbeider for deg. Så lenge du er fornøyd med menneskene du ansetter, og med talentet som søker arbeid hos deg, er alt i orden. Hvis du derimot ikke er fornøyd, er det tid for en samtale.
