Bør du være bekymret for at KI tar jobben din?

Men først …

Hva er AI?

AI (kunstig intelligens) befinner seg helt i front av datavitenskapen. Grunnleggende sett handler det om menneskeskapte maskiner som utviser menneskelignende intelligens for å lære å løse problemer og fullføre oppgaver.

Vår nedslåtte Go-spiller, Lee Se-dol, ble slått av et program kalt AlphaGo, et avansert AI-program utviklet av et datterselskap av Alphabet kalt DeepMind. 

Uten å gå inn i for mange detaljer bruker AlphaGo en avansert metode for maskinlæring som benytter nevrale nettverk. Som navnet antyder, etterligner disse nevrale nettverkene måten menneskehjernen fungerer på – en idé hentet fra nevrovitenskapen.

Da AlphaGo beseiret Se-dol, som var verdensener på den tiden, demonstrerte det et kreativitetsnivå man aldri tidligere hadde sett hos maskiner. Det var en oppsiktsvekkende seier, tydeligvis, og førte til at den beseirede mesteren innrømmet: «Jeg trodde AlphaGo var basert på sannsynlighetsberegninger, og at det bare var en maskin. Men da jeg så dette trekket, ombestemte jeg meg. AlphaGo er utvilsomt kreativ.»

AlphaGo brakte ny kunnskap til Go-verdenen. Etter hvert håper skaperne å kunne bruke teknologien utenfor konkurransespillverdenen, for eksempel til å hjelpe forskerteam med å finne nye behandlinger mot sykdommer eller materialforskere med å utvikle nye materialer.

I dag brukes AI av mennesker over hele verden til å hjelpe med alt fra helsevesen og kundeservice til ølbrygging og bygging av robotbier. Disse AI-pionerene endrer måten vi arbeider på og hvilke menneskelige ferdigheter som har størst verdi.

I stedet for å erstatte jobber, arbeider AI derfor sammen med menneskelige team for å hjelpe dem med å utføre jobbene sine mer effektivt.

Foreløpig.

Som nevnt i innledningen: Hvis det på et tidspunkt i fremtiden, og noen fremtidsforskere mener at dette kan skje så tidlig som i 2045 (men de fleste mener om 100 år), utvikles en AI for generelle formål (en som er like intelligent som, eller sannsynligvis mer avansert enn, et menneske når det gjelder generell intelligens), vil jobber og arbeid sannsynligvis være en saga blott for menneskeheten (hurra!).

Men det finnes mange forbehold rundt dette gjennombruddet (æsj!), så la oss tone det ned og fokusere på roller og sektorer der AI utvikler seg i et bemerkelsesverdig tempo og gjør en forskjell. 

Hvilke jobber kan AI erstatte i den nære fremtiden?

Organisasjoner over hele verden utnytter allerede AI for å forbedre tjenestene sine og drive mer effektivt. Ifølge en studie fra Zippia bruker halvparten av amerikanske selskaper AI på en eller annen måte.

Den gode nyheten for oss er at de foreløpig er svært gode til å automatisere bort kjedelige, repetitive oppgaver, for eksempel dataregistrering, som ingen liker å utføre, og som er utsatt for menneskelige feil.

Men etter hvert som AI, databehandling og robotteknologi blir stadig mer avansert, vil automatisering begynne å forstyrre mer kvalifiserte jobber i stor skala. Zippia-studien forutsier at AI kan gjøre 375 millioner jobber overflødige i løpet av de neste 10 årene.

På samme måte forutsier Kai-Fu Lee, ekspert på datavitenskap og AI, i boken sin AI-superkrefter: Kina, Silicon Valley og den nye verdensordenen at AI kan erstatte 40 % av jobbene verden over i løpet av de neste femten årene.

Dette er jobbene som teknologer som Lee mener automatisering potensielt kan erstatte mennesker i løpet av de neste 15–20 årene.

It starts with one signal.

Each week, AI Signal takes one meaningful shift in AI and helps people leaders understand what changed, why it matters, and what to consider next.

Get Free Access

Have an account? Log In

Fabrikk- og lagerarbeidere

Som du sikkert er klar over, utføres mye fabrikkarbeid av maskiner med hjelp fra mennesker. Etter hvert som robotene blir smartere, blir imidlertid det menneskelige elementet raskt mindre viktig. 

For eksempel satte Tesla i gang med å automatisere hele produksjonsprosessen for Model 3 for å kunne legge til et rimelig, masseprodusert alternativ i produktserien sin, og etter et visst «produksjonshelvete» oppnådde de det så å si. 

Selv om det fortsatt er behov for mennesker til å vedlikeholde og oppgradere maskinene og håndtere avvik, er det ingen mennesker i selve produksjonsprosessen. På en måte er dette roboter som bygger roboter, på grunn av Model 3s autopilotfunksjoner aktivert av AI!

Hvis vi tar Teslas «Alien Dreadnaught» (Musks ord, selvfølgelig) som eksempel, er det ikke vanskelig å se hvordan moderate fremskritt innen AI kan fjerne mennesker helt fra fabrikker og lagerbygninger, bortsett fra noen få teknologikyndige ingeniører i beredskap. 

Amazon tror faktisk at de er rundt 10 år unna å automatisere oppfyllelsessentrene sine fullstendig.

Kundestøtte

AI-chatboter er i stand til å håndtere et stadig økende antall kundeserviceoppgaver. Nå har du sannsynligvis allerede vært i kontakt med en chatbot for å få svar på et spørsmål du hadde om et produkt eller en tjeneste.

Chatboter bruker en gren av AI kalt behandling av naturlig språk (NLP) til å føre samtaler med kunder og løse problemene deres.

For øyeblikket er disse ganske dyktige til å håndtere repetitive spørsmål som irriterer kundeserviceagentene, slik at de smartere og mer følelsesmessig intelligente menneskene kan håndtere de mer komplekse sakene de foretrekker å jobbe med.

Noen av disse chatbotene begynner allerede å bli ganske avanserte (Googles Dialogflow imponerte meg virkelig for noen år siden), og det kan være vanskelig å vite om du snakker med et menneske eller ikke. 

Derfor er det ikke vanskelig å forestille seg at de i nær fremtid vil kunne håndtere alle unntatt de mest komplekse sakene, særlig etter hvert som folk blir mer vant til tanken på dem.

Så selv om det sannsynligvis fortsatt vil være behov for mennesker i en eller annen kapasitet, for eksempel for å bidra til å lære opp chatboter, er det en reell mulighet for at AI kan erstatte kundeservicemedarbeidere i nær fremtid.

Lastebilsjåfører

Selvkjørende kjøretøy er ennå ikke helt på plass, men nærmer seg stadig å bli en realitet. De består allerede tester globalt, og noen mener at fullstendig autonome lastebiler kan være på veiene og levere varer så tidlig som 2026.

Det er ventet at fremveksten av autonom lastebiltransport vil skje i faser, med behov for mindre menneskelig tilsyn i hver fase.

Jeg tipper at mennesker ikke vil bli fjernet helt fra ligningen på en stund ennå, men antallet lastebilsjåfører transportselskapene trenger, vil bli betydelig redusert i løpet av de neste 10-15 årene.

Regnskap

Noen regnskaps- og bokføringsprogrammer bruker AI til å håndtere grunnleggende regnskapsoppgaver som bankavstemminger og risikovurderinger.

Dette har fått noen til å hevde at AI kommer etter regnskapsførerne! Disse oppgavene er imidlertid ganske repetitive og består i stor grad av dataregistrering og tallknusing, noe regnskapsførere ikke liker å gjøre. 

Regnskapsførerens tid frigjøres til oppgaver de liker, som å bruke erfaringen og kunnskapen sin til å analysere data og gi råd til kundene sine – en blanding av harde og myke ferdigheter samt intuisjon som AI foreløpig ikke er i nærheten av å kunne gjenskape.

Radiologer

AI har mange nyttige bruksområder innen helsevesenet, for eksempel ved å bidra til å diagnostisere pasienter ved å analysere skanninger opp mot enorme datasett med tidligere tilfeller.

I en annen nylig delvis seier for AI klarte en ny modell å oppnå en høyere skår enn 72 % av allmennlegene da den skulle diagnostisere skriftlige testtilfeller med realistiske sykdommer. Dette er antakelig grunnen til at noen ser for seg at radiologrollen vil bli overflødig i nær fremtid. 

Men radiologene er ikke redde. 

Selv om AI kan hjelpe med en viktig del av den medisinske prosessen – diagnoser – er det fortsatt mange andre oppgaver de utfører (for eksempel ultralydundersøkelser) som AI er langt unna å være i stand til å håndtere.

Og kan du forestille deg å få en medisinsk diagnose uten at et kvalifisert menneske er involvert i det hele tatt? Jeg lar det være med det.

Juridiske assistenter

Juridiske assistenter bruker mye av arbeidslivet sitt på å undersøke saker og gjennomgå kontrakter. Dette innebærer å sile gjennom store mengder data og presentere dem for advokater, ofte under stramme tidsfrister.

Trenger du å bearbeide store mengder data raskt? Da kommer AI inn i bildet! Én type teknologi som brukes av JP Morgan, bruker sekunder på å gjennomgå noe som tidligere tok mennesker 360 000 timer.

Så hvis mye av arbeidet som juridiske assistenter ansettes for, blir overtatt av maskiner, kommer juridiske assistenter da til å fases ut?

Juridiske assistenter og rettsvitenskapelige akademikere tror ikke det. I likhet med regnskapsførere frigjør AI-teknologi tid for juridiske assistenter til å arbeide med mer verdiskapende problemstillinger på høyere nivå, som å finne mønstre for å forbedre prosesser og spare penger. Spørsmålet er likevel hvor mange som fortsatt vil være nødvendige.

Mellomledere

Mellomledere skaper splittelse. Noen ser på dem som ineffektive, svake og inkompetente, mens andre respekterer den viktige rollen de spiller i organisasjoner. Det avhenger egentlig av hva slags leder du har!

Avhengig av hvilket syn du har på saken, vil det kanskje ikke overraske deg at noen hevder at AI kan erstatte mellomledere. Begrunnelsen er at mye av mellomlederens rolle – å fordele arbeid og sørge for at målene nås – kan læres av en AI. 

Tidsrammen? 8 år.

Men vi er skeptiske.

Å lede mennesker på en god måte krever sosial og emosjonell intelligens, for eksempel omsorg, empati, motivasjon, teambygging, veiledning og lytting – egenskaper som ligger innenfor området for generell AI. Tester har vist at dagens AI-modeller, som ChatGPT, ennå ikke er særlig gode på dette.

Igjen kan AI hjelpe med den administrative siden av ting (noe de fleste ledere sikkert gjerne vil slippe) samt prognoser. Dette frigjør tid til personaloppfølging, som er en del av jobben.

Skribenter

En liten hemmelighet: Denne artikkelen ble faktisk skrevet av en AI. Greit, det gjorde den ikke, men kunne den ha gjort det? 

Det har blitt skrevet mye om OpenAIs nye ChatGPT-modells evne til å svare på spørsmål i form av korte essays, og mange yrkesgrupper, som lærere, lurer på hvordan de skal kunne skille AI-generert arbeid fra original skriving (selskapet innfører vannmerking og lignende teknikker).

Vi har naturligvis prøvd ChatGPT, og selv om den utvilsomt er imponerende når det gjelder å gi et godt svar på de fleste spørsmålene du stiller den, og svarer med imponerende veltalenhet og humor, kan den ikke fortelle deg en historie (vi spurte, og den sa nei). Den er også begrenset av datasettet sitt, så imponerende som det er, og når du går virkelig smalt til verks, kommer den til kort.

Ettersom historiefortelling og levde erfaringer er så grunnleggende for god og nyttig skriving, ja, for all kommunikasjon, ser vi på ChatGPT og lignende verktøy nettopp som det: nyttige verktøy som kan hjelpe oss med å utvikle ideer og forklare konsepter.

For at AI skal kunne erstatte menneskelige skribenter som forteller historier og deler menneskelige erfaringer, må den nå nivået til generell AI, og dit er det fortsatt et stykke igjen.

AI som jobbskaper?

Mye oppmerksomhet rettes mot AI og tap av arbeidsplasser, men hva med AI som jobbskaper? En studie fra PwC spår at tap av arbeidsplasser som følge av AI-automatisering vil bli oppveid av økonomisk vekst og nye arbeidsplasser som skapes som følge av dette. 

Nye jobber som AI vil bidra til å skape, er ingeniører innen AI og maskinlæring (ikke overraskende), dataforskere, programvareutviklere og spesialister på virksomhetstransformasjon. Ganske spesialiserte roller, er du ikke enig?

Det som er tydelig ut fra listen ovenfor, er at mennesker kommer til å trenge opplæring, kompetanseheving og omskolering for å holde tritt med kravene i det moderne arbeidslivet!

Det finnes aldri et bedre tidspunkt å investere i læring og utvikling.

Mennesker som styrer roboter

Mennesker har vært redde for at maskiner skal ta jobbene deres i generasjoner. Faktisk øker det denne frykten å lese artikler om roboter som tar jobber, særlig fordi sensasjonalisme er vanlig i mediene.

Hvis du er interessert i hvor jobben din står i alt dette, finnes det et nettsted som heter willrobotstakemyjob, som, du gjettet det, bruker en maskinlæringsalgoritme til å forutsi sannsynligheten for at en jobb blir automatisert. 

Selvfølgelig er alt spekulativt på dette stadiet, men det er ingen tvil om at ny teknologi vil fortsette å påvirke måten vi arbeider på.

Mens noen tidlig på 1900-tallet spådde at maskiner på dette tidspunktet skulle gjøre alt for oss, og at mennesker skulle jobbe knappe 15 timer i uken (det skulle tatt seg ut!), er det i dag flere mennesker i arbeid enn noen gang før!

Arbeidsmarkedet har tilpasset seg før, og kanskje ender de som ellers ville ha blitt lastebilsjåfører eller fabrikkarbeidere, opp i mer menneskenære jobber, som lærere eller omsorgsarbeidere, eller med å programmere den nye generasjonen av verktøy for kunstig intelligens.

Hvis du er fascinert av fremtidens arbeidsliv og hvilken rolle ny teknologi kan spille i personalledelse, abonner på nyhetsbrevet People Managing People.