En bedre arbeidsverden innebærer mindre risiko på arbeidsplassen

Som barn var jeg alltid opptatt av å tjene penger på den ene eller andre måten. Jeg kjøpte grisunger og foret dem opp på matrester eller melk vi ikke kunne selge. Da grisene ble større og fetere, solgte jeg dem og tjente penger på det. Som tenåring ble jeg flink til å stable høy på låver, og jeg tjente penger på å gjøre det for alle de lokale bøndene. Etter hvert begynte jeg på universitetet og studerte ingeniørfag, reiste rundt i verden og startet min yrkeskarriere. Et av de første stedene jeg reiste til, var Amerika, som jeg likte veldig godt. Kontoret vårt i USA ligger i Austin i Texas, og jeg synes det er givende å bygge opp en virksomhet her.

Hvis vi skulle be en venn beskrive personligheten din for oss, hva ville de sagt?

Utholdende. Jeg antar at det er et fremtredende trekk som kjennetegner meg. Som ingeniør prøver jeg alltid å finne en løsning, og jeg liker ikke å gi opp.

Når du ser tilbake på karrieren din, hvilken interessant historie skiller seg ut? 

En gang oppdaget jeg at det var satt inn et stort beløp på firmakontoen vår, og jeg visste ikke hvor det kom fra. Jeg trodde banken hadde gjort en feil, men det viste seg at pengene kom fra en investor som var begeistret for oppdraget vårt. Han hadde hørt at såkornrunden vår nesten var ferdig – jeg holdt på å hente inn penger til en oppstartsbedrift på den tiden, og han ville ikke gå glipp av muligheten. Han fikk bankopplysningene våre fra en annen investor og overførte penger til kontoen vår uten å si fra til oss. Han hadde ikke engang sett presentasjonen. Vi visste ikke hvem han var. 

Etter at jeg fant ut at pengene ikke var en feil, måtte jeg finne ut hvem de kom fra, noe som ikke er så enkelt som man skulle tro. Vi tok ham gjennom alle de juridiske kontrollene og papirarbeidet i etterkant. 

Alle som har gjennomført en kapitalinnhenting, vet at det kan være en krevende prosess. Mange som sier nei, og mange dører som blir smelt igjen. Derfor skiller denne kontakten med investoren seg absolutt ut. Det viste seg at han var enkel å ha med å gjøre hele veien. Og fordi han kom inn tidlig, gikk investeringen hans svært godt til slutt. Jeg er imidlertid ikke sikker på at jeg ville anbefalt strategien hans til andre investorer.

Hva er den mest betydningsfulle lærdommen du har fått gjennom karrieren så langt?

En livslærdom jeg lever etter, er uttrykket: «Handling er den store forløsningen.»

Enkelt sagt springer de beste ideene ut fra handling, og det er selve handlingen som skaper en dypere forståelse.

Når du handler, får du et bedre perspektiv og bedre dømmekraft, og dette hjelper deg med å løse problemet ditt. Uansett hva det er. Når jeg virkelig føler meg fastlåst og ikke vet hva jeg skal gjøre, tyr jeg til dette uttrykket. Det hjelper veldig. 

Takk for at du har gitt oss et innblikk i hvem du er! La oss gå videre. Når du hører uttrykket «bygge en bedre arbeidsverden», hva tenker du på?

SaferMes viktigste oppgave er å redde minst 1 million mennesker fra å dø på grunn av risikoene som følger med farlige sider ved jobben deres. Dette vil være å bygge en bedre arbeidsverden fordi

Målet vårt er å redusere sykdom, skader og dødsfall dramatisk ved å bruke avansert teknologi, som vår automatiserte kontaktsporing, forutseende risikovurdering og programvare for sikkerhetsstyring.  

For å oppnå dette gir vi virksomheter teknologi som beskytter arbeidsstyrkens helse og levetid. Gjennom bærbare enheter og apper kan vi aktivt forhindre at ulykker skjer.

Ikke glem at arbeidsgivere har en omsorgsplikt overfor sine ansatte og alle parter som kommer inn på virksomhetens område.

Vi ønsker å ligge i forkant når det gjelder å skape et tryggere arbeidsmiljø, særlig med tanke på pandemier.

Hva mener du er den største hindringen for å bygge en bedre arbeidsverden?

Av erfaring vet vi at de fleste virksomheter bruker utdaterte og uensartede systemer for å forsøke å spore og forhindre at flere ulykker og sykdomstilfeller oppstår i fremtiden. Det må ta slutt hvis de skal kunne lede medarbeidere effektivt og bygge et godt arbeidsmiljø. Hvis dataene ikke er godt organisert, hvordan kan du forutsi hvor den neste skaden eller det neste utbruddet vil oppstå? Hvordan kan du sende et prediktivt varsel til riktig bruker hvis systemene deres ikke er moderne? Det er umulig. 

Regelverksinflasjon er også et problem man bør være oppmerksom på. Dette skyldes at byråkratiske regler ikke har innebygde krav om fornyelse når de opprettes. Det gjennomføres ikke regelmessige gjennomganger. Skoger har bokstavelig talt brann innebygd i økosystemet sitt.

Regelverk trenger det samme–regler bør ikke utformes uten en automatisk utløpsdato eller i det minste en dato for en full gjennomgang. Ellers får nye og bedre måter å gjøre ting på vanskelig for å blomstre.

De sitter alltid fast bak gamle metoder. Det er ingen fremgang for virksomheter og medarbeidere, og dermed blir veksten hemmet. Det er ikke ideelt.   

Hva er én ting vi har kontroll over, som vi praktisk kan gjøre for å skape en bedre arbeidsverden i dag? Og hvordan anbefaler du at man går frem?

Én ting vi kan gjøre, er å fokusere på å samle inn de riktige dataene, slik at de kan brukes til å beskytte medarbeidere og gripe inn hvis de er utrygge. Bakoverskuende systemer for arbeidsplassikkerhet, som er nyttige, er ikke lenger det ypperste innen feltet. Virksomheter trenger oppdaterte data som er lett tilgjengelige og kan omgjøres til handlingsrettet innsikt. Dette vil hjelpe dem som har ansvar for strategisk styring og risikostyring, med å ta bedre beslutninger som vil ha en positiv innvirkning på medarbeiderne og kontormiljøet.

En praktisk måte for en virksomhet å komme i gang på er å sørge for at den bruker en moderne og brukervennlig plattform for trivsel og sikkerhet. 

Kan du dele én ting du har opplevd, sett eller lest om, som fører oss mot en bedre arbeidsverden?

Jeg tror covid-perioden har ført til mange endringer i hvordan vi arbeider, og dette har samlet sett vært positivt for fremtidens arbeidsliv, både for medarbeidere og virksomhetseiere. På kort sikt har det vært vanskelig, for å si det mildt. Men vi har de riktige typene samtaler nå. Virksomheter er mer bevisste på hvordan arbeidsmiljøet og kulturen deres bygges. Det er også viktig at medarbeiderne får en stemme i samtalen og påvirker deler av den.

Jeg er nysgjerrig: Når du tenker på å bygge en bedre arbeidsverden, er det en virksomhet og/eller leder som skiller seg ut for deg som noen vi bør følge? Hva holder de i så fall på med?

Fra mitt perspektiv er Skolen for design av medarbeideropplevelser (EX Design School) verdt å følge nøye. De er ledende innen design av medarbeideropplevelser, noe som hjelper en virksomhet med å tiltrekke seg og beholde en moderne arbeidsstyrke. Det blir stadig viktigere å utforme den riktige opplevelsen for medarbeiderne. Hvis du ser på hvordan arbeidsplassen og medarbeidernes behov har endret seg bare i løpet av de siste 30 månedene på grunn av covid og erfaringer med hjemmekontor, kan du se hvor viktig det er for HR-ledere og virksomheter å skape en unik opplevelse for medarbeiderne.  

Hvordan kan leserne våre følge arbeidet ditt?

Du finner meg gjennom mine viktigste forretningsinteresser på www.safer.me og www.zelandez.com 

Takk for at du bidrar med stemmen din i People Managing Peoples intervjuserie om hvordan man bygger en bedre arbeidsverden! 

Delta i samtalen med din stemme

Bli med i intervjuserien vår og del ideene dine om hvordan vi kan bygge en bedre arbeidsverden!