
Elena Agraragimova
Elena Agaragimova har gått fra akademia til lederroller i globale selskaper. Med et sterkt engasjement for menneskelig potensial utvikler hun transformative programmer for talentutvikling og talentutviklingsløp.
Med en kombinasjon av myndiggjøring og empati driver Elena vekst hos enkeltpersoner og organisasjoner gjennom sin betydningsfulle rolle i et teknologisk konsulentselskap. Hun tror på de uutnyttede mulighetene i menneskesinnet og integrerer nevrovitenskap i arbeidet sitt for å maksimere effektiviteten.
Elena er gründer i hjertet og var med på å grunnlegge Bloom Youth og lanserte Bessern, to teknologiløsninger med mål om å styrke ferdigheter og velvære. Hun er forfatter av to bøker og leder to podkaster: «Shift with Elena Agar» og «Confessions of a Career Coach».
Utenom yrkeslivet bruker Elena tid på å veilede unge fagfolk og hjelpe militærveteraner med overgangen til roller i næringslivet.
Fortell oss historien om hvordan du begynte å jobbe med HR/personaldrift og ledelse. Hvordan førte karrieren din deg hit?
Jeg startet karrieren min innen høyere utdanning og gikk deretter videre til voksenopplæring ved handelshøyskoler, før jeg gikk over til læring i næringslivet, der jeg har tilbrakt de siste seks årene av karrieren min og planlegger å bli noen år til.
Dette er et område jeg trives svært godt med, og der jeg føler at jeg kan ha størst innvirkning. Underveis har jeg hatt privilegiet av å jobbe med mennesker fra ulike bransjer, i over et dusin land rundt om i verden, fra individuelle bidragsytere til toppledergrupper.
Opp gjennom årene har jeg hatt flere ulike roller innen fagfeltet – rekruttering, lederopplæring, talentutviklingsløp for unge, introduksjon av nyansatte og medarbeideropplevelse, samt trivsel på arbeidsplassen.
Hvilke bransjer, vertikaler eller sektorer har du fokusert karrieren din på?
Jeg har jobbet innen høyere utdanning, teknologi, finans og produksjon.
Hvorfor sliter så mange selskaper med å prioritere HR? Hvilke vanlige feil gjør selskaper?
Ofte handler det om manglende samsvar mellom uttalte verdier og praktisk gjennomføring. En vanlig feil er å se på HR utelukkende som en kostnadssentral i stedet for en investering i organisasjonens suksess.
Denne tankegangen fører til underfinansiering av HR-tiltak og begrenser deres strategiske innvirkning.
I tillegg kan selskaper forsømme den proaktive utviklingen av HR-retningslinjer og støtte seg på reaktive tilnærminger når problemer oppstår.
Manglende integrering av HR i den overordnede forretningsstrategien og beslutningsprosessene er en annen fallgruve. Når HR ikke er med på avgjørende diskusjoner, går selskapet glipp av muligheter til å knytte humankapitalen til bredere mål.
Til slutt kan utilstrekkelig kommunikasjon om betydningen av HR bidra til at fagområdet blir nedprioritert. Ledelsen må konsekvent fremheve verdien HR tilfører organisasjonens helse, kultur og langsiktige suksess, slik at HR får den oppmerksomheten og de ressursene som fortjenes.
Du har blitt valgt ut til å holde et hovedinnlegg på en stor HR- og lederkonferanse. Hvilket tema vil du diskutere, og hvilke hovedpunkter vil du ta opp?
Å utvikle en arbeidsstyrke som er klar for fremtiden: Å navigere i HR-ledelsens landskap. Jeg vil gå nærmere inn på hvordan man utvikler en arbeidsstyrke som er klar for fremtiden, og hvilken rolle HR-ledelse spiller i å navigere i det moderne arbeidslivets landskap. Hovedpunktene kan blant annet være:
- Smidig ledelse i den digitale tidsalderen
- Strategisk bemanningsplanlegging
- Teknologistøttede HR-praksiser
- Medarbeideropplevelse og trivsel
- Lederutvikling i den digitale tidsalderen
- Etisk bruk av AI og personvern for medarbeidere
- Tilpasning av HR-strategier til globale utfordringer
Har du selv sett noen virkninger av AI på HR- eller personaldriften? Hvilke virkninger forventer du de neste årene?
AI har effektivisert ulike HR-prosesser, som rekruttering og talentanskaffelse.
AI-drevne verktøy kan effektivt gå gjennom store mengder CV-er, identifisere de beste kandidatene basert på forhåndsdefinerte kriterier og til og med gjennomføre innledende silinger, noe som sparer tid og ressurser for HR-medarbeidere.
I tillegg har AI vært viktig for medarbeiderengasjement og resultatstyring.
Plattformer som utnytter AI, kan analysere tilbakemeldinger fra medarbeidere, gjennomføre sentimentanalyse og gi verdifull innsikt i arbeidsstyrkens generelle trivsel. Dette legger til rette for proaktive tiltak for å håndtere bekymringer og øke medarbeidertilfredsheten.
Fremover forventes det at de neste årene vil føre med seg enda mer omfattende endringer. Prediktiv analyse og maskinlæring vil spille en avgjørende rolle i bemanningsplanleggingen og hjelpe organisasjoner med å forutse talentbehov og identifisere potensielle kompetansegap.
Personalisering drevet av kunstig intelligens i opplærings- og utviklingsprogrammer vil imøtekomme individuelle medarbeiderbehov og styrke effekten av opplæringstiltak.
Chatboter og virtuelle assistenter vil dessuten sannsynligvis bli mer avanserte og tilby medarbeidere selvbetjeningsmuligheter for rutinemessige HR-spørsmål og administrative oppgaver. Dette forbedrer ikke bare effektiviteten, men gjør det også mulig for HR-medarbeidere å konsentrere seg om mer strategiske deler av rollene sine.
Selv om denne utviklingen fører til økt effektivitet og datadrevet beslutningstaking, er det avgjørende at organisasjoner håndterer de etiske hensynene og sørger for at kunstig intelligens implementeres på en måte som er i tråd med verdiene rettferdighet, åpenhet og respekt for medarbeidernes personvern.
Med det sagt er det fortsatt et menneskelig element som utgjør en viktig del av prosessen etter hvert som vi tar i bruk teknologi på dette området, og vi må lære hvordan vi bedre kan integrere teknologien med den menneskelige kontakten.
Hvilke ferdigheter har vært mest nyttige for deg i karrieren?
Evnen min til å endre meg, avlære, være nysgjerrig og lære kontinuerlig, samt å være åpen for å forstå at jeg ikke vet det jeg ikke vet. I tillegg tror jeg at det å være i fagfeltet og ha ulike erfaringer fra forskjellige land, selskaper og mennesker har hjulpet meg med å utvikle karrieren min til en suksess.
Hva er det beste rådet du ville gitt til noen som nettopp har begynt på en karriere innen personaldrift, eller som nettopp har begynt å gå over fra et beslektet fagområde som HR eller organisasjonsutvikling?
Først og fremst vil jeg si at man bør omfavne kontinuerlig læring, skaffe seg praktisk erfaring, utvikle datakompetanse, være proaktiv og løsningsorientert og, sist men absolutt ikke minst, utvikle de mellommenneskelige ferdighetene sine.
Nettverksbygging, det å oppsøke mentorer og å få en dyp forståelse av organisasjonskulturen vil alle spille en rolle for hvor vellykket du blir.
Når kom HR eller personaldrift som fagområde på radaren din? Hvordan har du sett det utvikle eller endre seg i løpet av denne perioden?
For rundt seks år siden, da jeg startet virksomheten min – Bessern – med fokus på prestasjoner og trivsel på arbeidsplassen.
Endringen hadde allerede begynt tidligere, da landskapet for rekruttering og bevaring av talenter gjennomgikk en betydelig omstilling. Kampen om talentene ble intensivert, drevet frem av at nye generasjoner kom inn i arbeidslivet, hver med sine unike forventninger og krav.
Utviklingen har blitt ytterligere påvirket av integreringen av ny teknologi i ulike deler av virksomhetenes drift.
I løpet av denne perioden har det skjedd et paradigmeskifte mot en menneskesentrert modell, der medarbeidernes trivsel, utvikling og tilfredshet har blitt avgjørende. Dette skiftet nødvendiggjorde omfattende organisatoriske endringer.
De siste ti årene eller så har veksten innen personaldrift vært uten sidestykke. Organisasjoner erkjenner at det å fremme en positiv og inkluderende arbeidsplasskultur ikke bare er et samfunnsansvar, men også en strategisk nødvendighet.
Roller innen personaldrift har utviklet seg fra å være hovedsakelig administrative til å bli strategiske partnere som driver organisasjonens fremgang gjennom talentforvaltning, medarbeiderengasjement og helhetlige tiltak for trivsel.
Hvilken trend tror du vil ha størst innvirkning på (din nisje innen) personaldrift de neste tre årene?
En av trendene som sannsynligvis vil ha størst innvirkning, er den utbredte innføringen og integreringen av kunstig intelligens (AI) og avansert analyse.
Beslutningsstøtte basert på kunstig intelligens vil for eksempel hjelpe organisasjoner med å trekke ut innsikt fra de enorme datamengdene de genererer, og som forteller en historie om medarbeiderengasjement og trivsel.
Det vil også spille en avgjørende rolle i å forbedre rekrutteringsprosessene, personalisere medarbeideropplevelsen samt lærings- og utviklingsmulighetene. Det vil også endre hvordan vi ser på prediktiv analyse knyttet til medarbeiderengasjement.
Etter hvert som kunstig intelligens blir stadig mer integrert i prosessene innen personaldrift, vil det bli lagt større vekt på etisk implementering av kunstig intelligens. Fagpersoner innen personaldrift må håndtere de etiske hensynene knyttet til kunstig intelligens, særlig innen områder som talentrekruttering og overvåking av medarbeidere.
Hva er din største «upopulære mening» eller mest kontroversielle påstand om et tema innen bransjen?
Trivsel i organisasjoner handler ikke om yogamatter og aktivitetsarmbånd. Globalt bruker vi milliarder av dollar hvert år på trivselstiltak som til syvende og sist ikke fungerer, og som bare krysser av i en boks.
Vi må bruke mer tid på lederutvikling fra det øyeblikket lederne begynner i organisasjonen vår. Det betyr at lederskap ikke bare er en tittel, men en måte å arbeide på.
En stor del av prestasjonene i organisasjoner på alle nivåer handler om individets helse, fysiske form og mentale helse. Aktivitetsarmbånd og yogamatter på kontoret løser ikke dette.
Det som løser dette, er en leder som praktiserer helse og generell trivsel, og som lar dette prege alt han eller hun gjør. Den eneste måten å påvirke mennesker på arbeidsplassen effektivt og positivt på, er å gå foran med et godt eksempel. Et sunt sinn og en sunn kropp vil til syvende og sist føre til en motivert, høyt presterende og fornøyd medarbeider.




