Én av fem sier at de ville gitt opp bevisstheten på jobb for bedre lønn

Her er noen av de viktigste innsiktene fra undersøkelsen vår.

Pengene bestemmer: Over to tredjedeler ville skilt sin egen bevissthet fra seg selv for riktig lønn

56 % av respondentene oppga at de «definitivt ikke» eller «sannsynligvis ikke» ville være villige til å gjennomgå inngrepet.

Likevel innrømmet en overraskende stor andel av respondentene at de ville akseptert inngrepet mot en høy nok lønn da de ble stilt det andre spørsmålet. Den største andelen av respondentene valgte «Mer enn 500 000 dollar» (33 %), flere enn «Jeg ville ikke vurdert å gjennomgå inngrepet for noen pengesum» (32 %) da de ble spurt om hvilken lønn de måtte hatt for å gjennomgå inngrepet.

Siden 32 % av respondentene sa at de ikke ville akseptert inngrepet for noen pengesum, valgte dermed 68 % et lønnsnivå som ville fått dem til å vurdere det.

Interessant nok valgte 47 % av respondentene i aldersgruppen 18–24 år enten «Ville sannsynligvis gjort det» eller «Usikker, jeg måtte visst mer» da de ble spurt om de ville gjennomgå inngrepet, mens ingen sa at de «definitivt ville gjort det». Da de ble spurt om hvilken lønn de måtte hatt, valgte bare 15 % «Jeg ville ikke vurdert å gjennomgå inngrepet», noe som viser at 85 % i denne aldersgruppen ville vurdert det mot en høy lønn. 42 % av respondentene sa at de ville gjort det for mer enn 500 000 dollar.

Nysgjerrighet fremfor frykt: Et overraskende antall er fascinert

At 21 % av respondentene svarte «Usikker, jeg måtte visst mer» på spørsmålet om de ville gjennomgå inngrepet, viser en økende samfunnsmessig fascinasjon for radikale løsninger på utbrenthet og misnøye på arbeidsplassen.

Da de ble spurt om hvordan de ville følt det hvis en venn eller et familiemedlem gjennomgikk inngrepet, svarte 38 % av respondentene at de ville vært «nysgjerrige på å vite mer».

At én av fem er nysgjerrige på det, og ytterligere 20 % sannsynligvis eller definitivt ville gjort det, forteller meg at det finnes mange der ute som ønsker å distansere seg fra det de lever av. Hvis du ser etter et tegn på at yrker tar for stor plass i folks identitet, er dette det.

Dilemmaet knyttet til psykisk helse

Til tross for nysgjerrigheten uttrykte et betydelig antall deltakere bekymring. «Jeg ville vært bekymret for den psykiske helsen deres» var det vanligste svaret (43 %) når de reflekterte over andre som gjennomgår Severance.

Denne spenningen antyder at selv om det er svært fristende å løsrive seg fra stress på jobben, ser folk fortsatt på følelsesmessig og psykologisk løsrivelse med forsiktighet.

Arbeidstakere i generasjon X eller millennial-generasjonen er mer villige til å skille seg

Aldersgruppen 35–44 år var betydelig mer åpen for å akseptere inngrepet enn eldre og yngre respondenter. 37 % av respondentene i denne aldersgruppen valgte enten «Ville definitivt gjort det» eller «Ville sannsynligvis gjort det» da de ble spurt om de ville akseptert det. Denne aldersgruppen verdsetter et skille mellom jobb og privatliv samt høy inntekt, men er også mer villig til å ta radikale grep for å oppnå det.

De har måttet navigere i arbeidsmarkedet etter resesjonen og har tilbrakt mesteparten av voksenlivet med den ene økonomiske og politiske krisen etter den andre, noe som har påvirket hvordan de oppfatter verden. Jeg tror dette viser en form for nummenhet og en økende vilje til å distansere seg over tid.

Arbeidets fremtid eller et varselsignal?

Selv om ideen er hypotetisk (foreløpig), sier villigheten til å akseptere et slikt inngrep mye om misnøye på arbeidsplassen og hvilken plass arbeid har i folks liv. Dataene viser en befolkning som strever med utbrenthet, grenser og kommersialiseringen av arbeid.

Den dypere historien er at folk ikke er late – de er utslitte og leter etter ekstreme løsninger for å håndtere situasjonen.

Som bedriftseier bør du vurdere å bruke verktøy for medarbeiderundersøkelser og tilby psykisk helsestøtte til de ansatte. Ved å sørge for at ledelsen er klar over eventuelle utfordringer de ansatte møter, samtidig som de får støtten de trenger, kan du håndtere ubehaget de ansatte opplever og gi dem teknikkene de trenger for å takle arbeidet og privatlivet.

Avsluttende tanker

Undersøkelsen vår viser en oppsiktsvekkende åpenhet for å bytte bort bevisstheten mot kompensasjon – en idé som en gang var science fiction, er nå en metafor for hvordan folk opplever det moderne arbeidslivet. Budskapet er tydelig: Hvis arbeidsgivere ikke begynner å prioritere psykisk helse, meningsfylt engasjement og fleksibilitet, vil arbeidstakere fortsette å drømme om – og kanskje til og med kreve – mer radikale alternativer.

Hos People Managing People mener vi at ingen skal måtte løsrive seg fra identiteten sin bare for å føle seg tilfreds eller få god nok lønn på jobb. Disse dataene bør være en vekker. Fremtidens arbeidsliv må være mer menneskelig, ellers risikerer det å miste menneskene helt.

Metode

Undersøkelsen vår stilte respondentene følgende 5 spørsmål:

• Hvilken aldersgruppe tilhører du?
• Hva er nasjonaliteten din?
• Hvis «Severance»-prosedyren var tilgjengelig i en ny stilling du vurderte, hvor villig ville du vært til å godta den dersom det innebar at du var garantert en godt betalt jobb? Dette ville bety at du ikke ville ha noen bevissthet om arbeidet du utfører daglig, og at privatlivet og arbeidslivet ditt ville være fullstendig adskilt.
• Hvilken årslønn i USD måtte du fått for å være villig til å gjennomgå denne prosedyren?
• Hvis du hadde venner/familie/kolleger som fortalte deg at de takket ja til en jobb som innebar prosedyren, hva ville du følt om dem?

Undersøkelsen ble distribuert i People Managing People-fellesskapet gjennom nyhetsbrevet og kontoene våre på sosiale medier. Ytterligere svar ble samlet inn gjennom Reddit-innlegg innenfor en rekke ulike nisjer. Totalt ble det samlet inn 210 svar, hvorav 91 respondenter var fra USA, 34 fra Storbritannia og 19 fra Canada.