Med den siste teknologiske utviklingen er ferdighetene ansatte trenger for å utmerke seg og bidra til organisasjonens suksess, stadig i endring. Som et resultat har behovet for å videreutvikle og omskolere arbeidsstyrken aldri vært viktigere.
I denne artikkelen skal jeg tydeliggjøre forskjellen mellom videreutvikling og omskolering, og diskutere et rammeverk for ditt lærings- og utviklingsprogram som ivaretar begge behovene.
Hva er videreutvikling og omskolering?
Videreutvikling og omskolering er ikke bare en læringstrend; de er proaktive strategier som har som mål å møte arbeidsstyrkens skiftende behov i en tid preget av forstyrrende teknologiske endringer og økonomisk ustabilitet.
Selv om definisjonene av videreutvikling og omskolering kan virke like, er de ikke det samme – de har ulike fokusområder.
Videreutvikling – fokuserer på å bygge videre på de ansattes nåværende ferdigheter, vanligvis ved å utdype kunnskapen og ekspertisen i den nåværende jobben deres for å støtte og fremme den ansattes fortsatte suksess i den nåværende rollen.
Omskolering – innebærer at den ansatte tilegner seg ny kunnskap eller nye ferdigheter for å kunne utføre en annen jobb eller gå inn i et helt annet yrke.
Fordeler med et program for videreutvikling og omskolering
Nyere studier har fastslått fordelene ved å implementere et program for videreutvikling og omskolering, både for virksomheten og de ansatte. Disse omfatter:
- Økt produktivitet og effektivitet: En kompetent arbeidsstyrke er en katalysator for produktivitet.
- Tilpasningsevne: Ansatte med et bredt spekter av ferdigheter er bedre forberedt på å håndtere endringer og i stand til å møte skiftende forretningsbehov.
- Økt medarbeiderengasjement og bedre evne til å beholde ansatte: En studie fra Society for Human Resource Management viste at 76 % av de ansatte er mer tilbøyelige til å bli værende i en virksomhet som forplikter seg til å tilby kontinuerlige læringsmuligheter.
Verdens økonomiske forum hevder at 1,1 milliarder jobber vil være radikalt annerledes i løpet av det neste tiåret på grunn av teknologiske fremskritt.
Videre oppgir Korn Ferry at etterspørselen etter kvalifiserte arbeidstakere innen 2030 vil overstige tilbudet, noe som vil føre til en global mangel på arbeidskraft på mer enn 85 millioner mennesker. Kort sagt ligger den største fordelen med videreutvikling og omskolering i arbeidsstyrkens motstandsdyktighet overfor arbeidslivets skiftende karakter.
Utforming av et effektivt program for videreutvikling og omskolering
Det kan være en krevende oppgave å utarbeide et program for videreutvikling og omskolering, ikke minst å finne den mest effektive opplæringsmetoden for organisasjonen, for ikke å snakke om å gjennomføre det.
Bruken av et utprøvd og strukturert rammeverk for undervisningsdesign kan redusere noen av utfordringene knyttet til å utarbeide et omfattende lærings- og utviklingsprogram.
En effektiv tilnærming til utformingen av slike programmer er ADDIE-metoden. ADDIE står for Analysere, utforme, utvikle, implementere og evaluere.
Hvert trinn i ADDIE-modellen følger en logisk rekkefølge, noe som sikrer en disiplinert tilnærming til utformingen av et opplæringsprogram. La oss se nærmere på hvert av dem.
Analyser og identifiser kompetansegap
Gjennomfør en omfattende kartlegging av den nåværende kompetansen i organisasjonen, og identifiser ferdighetene som trengs for å nå fremtidige forretningsmål.
Vurder hvilke ferdigheter, hvilken kunnskap og hvilke jobber som kan bli nødvendige om 1, 3 eller 5 år. Denne analyse- og identifiseringsprosessen vil bidra til å kartlegge kompetansegapet og styre prioriteringene for videreutvikling og omskolering.
Utarbeid veikartet
Utarbeid en tydelig veikartplan som beskriver målene, tidslinjene og ressursene som trengs for å oppnå målene for kompetanseheving og omskolering. Sørg for at programmet er tilpasset organisasjonens og de ansattes spesifikke behov.
Utvikle programmet
Opprett materiell og ressurser for programmet. Dette kan innebære å utvikle opplæringsmoduler, nettkurs og workshopper, eller å velge det beste læringsstyringssystemet (LMS) for opplæringsmålene dine.
Vurder en kombinasjon av læringsverktøy og læringstilnærminger for å sikre gode resultater for ulike typer lærende. Koble ansatte sammen med veiledere og mentorer som kan gi veiledning og støtte gjennom hele læringsreisen.
Disse mentorene og veilederne bør være erfarne ansatte som kan dele beste praksis og gi verdifull innsikt når ansatte har spørsmål eller trenger hjelp.
Implementer programmet
Start programmet og gi passende informasjon og veiledning. Angi tydelige tidslinjer og fastsett forventninger for å sikre en smidig gjennomføring.
Vurder å bruke en pilotgruppe for å teste læringsstrategien. Ved å bruke en pilotgruppe kan du samle inn tilbakemeldinger og gjøre nødvendige justeringer før en utrulling i stor skala.
Evaluer programmets effektivitet
Følg med på programmets effektivitet gjennom egnede tilbakemeldingskanaler, og se på læringsmålinger som forteller hvordan de ansatte utvikler seg i karrieren.
Samle inn tilbakemeldinger fra deltakere, mentorer og veiledere for å vurdere læringsresultatene og måle programmets innvirkning opp mot de fastsatte målene og forventede resultatene.
Del det dere har lært, med sentrale interessenter for å synliggjøre programmets innvirkning og sikre fortsatt støtte til ytterligere initiativer for kompetanseheving og omskolering.
Utfordringer ved gjennomføringen
Gjennomføring av programmer for kompetanseheving og omskolering byr på flere utfordringer for organisasjoner:
- Økonomiske kostnader: Disse programmene kan medføre kostnader som å leie inn eksterne instruktører, kjøpe opplæringsmateriell og kompensere ansatte for å delta på kurs eller workshoper.
- Tidskostnader: Når ansatte tar seg tid bort fra sine vanlige arbeidsoppgaver for å delta på opplæringsøkter, kan det føre til avbrudd i virksomhetens drift og mulige forsinkelser i ferdigstillelsen av oppgaver.
- Motstand mot endring: Noen ansatte kan motsette seg tiltak for kompetanseheving og omskolering fordi de er motvillige til å lære nye ferdigheter, noe som kan hindre deltakelse, engasjement og programmets samlede effektivitet.
- Begrenset tid: Ansatte kan ha problemer med å finne tid til å lære nye ferdigheter, særlig hvis de allerede balanserer en stor arbeidsmengde og håndterer andre ansvarsområder.
For at tiltak for kompetanseheving og omskolering skal være effektive, er sterk støtte fra toppledelsen avgjørende. Denne støtten bør ikke bare omfatte å tilpasse ferdighetene det undervises i, til organisasjonens behov, men også å gi aktiv og tydelig støtte samt sørge for at det finnes tilstrekkelig opplæring, ressurser og oppmuntring gjennom hele programmet.
Uten denne aktive involveringen og støtten fra øverste hold vil disse programmene sannsynligvis ikke nå sitt fulle potensial.
For din egen utvikling finnes det mange kurs innen læring og utvikling som kan hjelpe deg med å forberede deg på denne typen endring og gi deg ideer som kan bidra til å sikre at den lykkes. Jeg anbefaler på det sterkeste at du undersøker ulike alternativer og vurderer hvor du kan bygge opp din egen beredskap for å håndtere utfordringene som følger med å gjennomføre en satsing på nye ferdigheter i organisasjonen din.
Viktige punkter
- Kompetanseheving og omskolering er avgjørende strategier for at selskaper skal forbli konkurransedyktige i takt med at teknologien utvikler seg, jobbene endres og mangelen på arbeidskraft blir større.
- Kompetanseheving styrker de ansattes nåværende ferdigheter for å forbedre prestasjonene deres i eksisterende roller, mens omskolering innebærer å lære nye ferdigheter for andre jobber. Begge deler fører til økt produktivitet, tilpasningsevne og medarbeiderlojalitet.
- Effektive programmer for kompetanseheving og omskolering følger ADDIE-modellen (analysere, utforme, utvikle, implementere, evaluere) og krever sterk støtte fra ledelsen for å overvinne utfordringer som økonomiske kostnader, tidsbegrensninger og motstand mot endring.
