Noen menn blir stående igjen: Hvorfor ingen snakker om menns utmarsj fra arbeidsstyrken

Hva sier dataene?

Nye data fra Det nasjonale byrået for økonomisk forskning understreker hvor alvorlig problemet er, og viser en jevn nedgang i yrkesdeltakelsen blant unge menn de siste tiårene. 

Andelen menn i sin beste arbeidsfør alder som ikke deltar i arbeidsstyrken, har økt i flere tiår, fra 5,8 % i 1976 til 11,4 % i 2022. Da babyboomgenerasjonen var i sin beste arbeidsfør alder, var bare 7 % av mennene på 25 år utenfor arbeidsstyrken. I dag er dette tallet doblet. 

Ved siden av yrkesdeltakelsen tilfører nedgangen i andelen unge menn som tar høyere utdanning, enda et lag til utfordringen. 

Den nyeste forskningen fra Pew Research Center viser en betydelig nedgang i andelen unge menn som begynner på høyskole eller universitet, noe som tyder på en bredere samfunnsendring som strekker seg utover arbeidsplassen.

Grafen nedenfor viser nedgangen i antallet menn som begynner på høyskole eller universitet, mens antallet kvinner øker (i grafen nedenfor). Det er flott å se at flere kvinner begynner på høyskole eller universitet, men jeg kan ikke la være å lure på hvordan denne forskjellen kan påvirke kjønnsrollene i samfunnet og dypere samfunnsmessige utfordringer.

Dette kan ha betydelig innvirkning på samfunnet og virksomheter. Økonomisk innebærer det en risiko for å miste kvalifisert arbeidskraft, noe som kan hemme innovasjon og den samlede veksten. 

Fra et samfunnsperspektiv kan denne trenden bidra til økt forekomst av psykiske helseutfordringer, sosial isolasjon og en utbredt følelse av meningsløshet.

At unge menn trekker seg ut av arbeidslivet, kan føre til identitetskriser og påvirke deres generelle velvære negativt. Samfunnets forventninger om at menn skal fylle tradisjonelle forsørgerroller, kan forsterke indre konflikter når de møter utfordringer. Dette kan potensielt resultere i en generasjon som strever med uutnyttet potensial og urealiserte ambisjoner.

Å møte unge menns behov

Det er avgjørende å anerkjenne og møte utfordringene unge menn står overfor i arbeidslivet, for å skape et mer inkluderende og støttende miljø – på samme måte som det er viktig for alle andre grupper. 

Dette går utover overfladiske diskusjoner om mangfold og inkludering, og går inn i de komplekse faktorene som bidrar til denne stille kampen. 

Færre menn som tar videre utdanning, betyr at de ikke holder tritt med kvinner når det gjelder å kvalifisere seg til roller på høyere nivå. 

Selv om økningen i andelen kvinner som deltar i arbeidslivet utvilsomt er positiv, ser vi også en økende trend der menn blir hjemmeværende fedre mens kvinner tar rollen som hovedforsørger for husholdningen. 

Dette er imidlertid ikke et tegn på at kvinner generelt tjener mer, for i de fleste tilfeller tjener menn fortsatt mer enn kvinner på tvers av bransjer. I denne familiesituasjonen tjener husholdningen faktisk mindre totalt sett. 

På et mer overordnet nivå er dynamikken i parforhold i endring, og dette vil til syvende og sist føre til en stor kulturell endring. Andelen menn mellom 25-40 år som tjener mindre enn sin kvinnelige partner, øker fra år til år. 

Ifølge en annen nylig studie fra Pew Research Center om inntektene til menn og kvinner i en husholdning med én familie: 

Langt færre ektemenn er i dag den eneste forsørgeren i ekteskapet. Andelen ekteskap der mannen er hovedforsørger eller eneste forsørger, har falt jevnt de siste tiårene. Dette skyldes hovedsakelig den synkende andelen ekteskap der mannen er eneste forsørger – slik var det i 49 % av ekteskapene i 1972, mens andelen i dag er 23 %. 

Studie fra Pew Research Center

Selv om menn fortsatt er flere enn kvinner som eneinntektsforsørgere, øker andelen kvinner som er inntektsforsørgere, fra 5 % i 1972 til 16 % i 2023.

Hvis vi ser på andre samfunnsfaktorer, innebærer den økende utbredelsen av rusavhengighet blant unge menn betydelig risiko, særlig i møte med samfunnsmessige og økonomiske utfordringer. 

Når stadig flere menn sliter med avhengighet av rusmidler, alkohol og legemidler, havner de ofte i en negativ spiral med sosial isolasjon, forsterket av psykiske helseutfordringer og usunne mestringsstrategier.

Denne avhengigheten av rusmidler forverrer ikke bare de psykiske helseutfordringene, men opprettholder også en avhengighetssirkel som gjør at mange menn føler seg fanget og uten reelle muligheter for støtte. 

I en tid der permitteringer og arbeidsledighet ikke er uvanlig, opplever menn på alle utdanningsnivåer større usikkerhet rundt fremtiden og stiller spørsmål ved egen verdi og hensikt. Denne kombinasjonen av avhengighet, psykiske helseproblemer og økonomisk ustabilitet understreker det akutte behovet for målrettede tiltak og støttesystemer som er tilpasset de unike utfordringene menn står overfor. 

Det er avgjørende at vi som samfunn (arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og myndigheter) tar tak i disse problemene på en helhetlig måte ved å tilby omfattende ressurser og veier til bedring, samtidig som vi tar tak i bredere samfunnsfaktorer som bidrar til denne alarmerende utviklingen. Bare gjennom samordnet innsats kan vi bremse avhengighetsutviklingen og gi menn den støtten og de mulighetene de trenger for å ha det godt og lykkes.

Virksomheter kan spille en avgjørende rolle ved å iverksette målrettede strategier for mentorordninger og støtte til psykisk helse, samt utvikle en kultur som oppmuntrer til åpen dialog om disse utfordringene.

Bedrifter som prioriterer velferden og den faglige utviklingen til sine mannlige ansatte, bidrar ikke bare til en mer medfølende arbeidsplass, men også til et sunnere samfunn.

Hvis du ser etter en teknologisk løsning på utfordringer knyttet til de ansattes velvære, finnes det en rekke plattformer for ansattes velvære som kan hjelpe deg med å utvikle en helhetlig tilnærming til velvære.

En bedre vei videre, sammen 

For å møte utfordringene menn i arbeidslivet står overfor, er det avgjørende å fremme åpen dialog og bevissthet. Ved å legge til rette for samtaler om menns erfaringer og bryte ned stereotypier kan vi utvikle empati og forståelse. 

I tillegg kan støttende tiltak som fleksible arbeidsordninger, foreldrepermisjon og ressurser for psykisk helse bidra betydelig til menns velvære og karriereutvikling. 

Det er også viktig å huske at når vi utformer slike fordelspakker i organisasjonene våre, må vi sørge for at ektefellene til kvinnelige ansatte har likeverdig tilgang til ressurser og støtte.

Ved å utvide fordelene til ektefeller anerkjenner organisasjoner den viktige rollen familien spiller for en ansatts velvære og suksess. Når dette budskapet dessuten kommuniseres som en del av organisasjonskulturen, fremmer det en følelse av inkludering og støtte og styrker forståelsen av at disse fordelene ikke bare gjelder den ansatte, men hele familien.

Å utvikle en inkluderende kultur fra toppen og ned skaper et miljø der alle, uavhengig av kjønn, føler seg styrket og støttet til å lykkes i karrieren.

Samarbeid mellom arbeidsgivere, beslutningstakere og utdanningsinstitusjoner er avgjørende for å skape et arbeidsmiljø som støtter alle, uavhengig av kjønn, når de skal håndtere utfordringene de kan møte. 

I arbeidet for en velfungerende og mangfoldig arbeidsstyrke må vi sørge for at ingen stemmer forblir uhørte, heller ikke menns stemmer – som ser ut til å ha blitt glemt i den senere tid.

Hvis du vil holde deg oppdatert på de nyeste trendene i arbeidslivet og høre eksperter fortelle hvordan de håndterer de nyeste utfordringene innen HR og personaldrift, kan du abonnere på nyhetsbrevet People Managing People.