AI tvinger alle til å bli sin egen økonomi

David Rice: 92 millioner jobber vil bli erstattet. Ingen ved Verdens økonomiske forum bestrider dette tallet. Diskusjonen handler om det totale omfanget. Er det 300 millioner jobber? Er det 600 millioner jobber? Ilana Golan er grunnlegger og administrerende direktør i Leap Academy, og det er de reelle konsekvensene av dette stupet hun ønsker å snakke om.

Dette er ikke en gradvis organisatorisk omstilling, men et samfunnsmessig stup som vi behandler som et arbeidsstyrkeproblem fordi beslutningstakere nøler med å beskrive det ærlig. I dagens program skal Ilana og jeg se nærmere på hva som skjer når ferdighetene dine har en holdbarhet på ett til to år. For tretti år siden lærte du en ferdighet og pensjonerte deg med den.

Nå må du finne opp deg selv på nytt med noen måneders mellomrom. Karrierestigen brenner, og avstanden mellom dem som kan tilpasse seg og dem som ikke kan, er det som gjør dette farlig. Administrerende direktører ved Verdens økonomiske forum sa noe avslørende. De innrømmet flere ganger om dagen at de ganske enkelt ikke vet. Alle strever med det samme spørsmålet: Hvordan bygger man en organisasjon som kan håndtere endringstakten?

Men det finnes et annet spørsmål det er verdt å stille: Hvordan bygger vi mennesker som kan finne opp seg selv på nytt i det tempoet som kreves? Mye mangler i samtalen om videreutvikling av kompetanse akkurat nå. Noe av dette handler om at mennesker må bli sin egen økonomi, skape porteføljekarrierer og lære å pakke inn og selge seg selv.

Og akkurat nå er ikke rekrutteringsbyråer og utdanningssystemer rustet for dette øyeblikket. Den gode nyheten er at det aldri har vært enklere å bli sin egen økonomi. Den dårlige nyheten er at organisasjoner allerede forventer at du skal tidoble deg selv. Så i dag skal vi snakke om ferdigheters holdbarhet og hvorfor det nå er obligatorisk å finne opp seg selv på nytt med noen måneders mellomrom, porteføljekarrierer og det å bli sin egen økonomi, fem-fem-fem-regelen for å overvinne beslutningslammelse, og hvorfor organisasjoner forventer tidoblet produktivitet, men ikke vil fortelle deg det direkte.

Jeg er David Rice. Dette er People Managing People. Og hvis du har tenkt på dette som et øyeblikk for å videreutvikle kompetansen din, i stedet for et øyeblikk for å finne opp deg selv på nytt, kommer denne samtalen til å gi deg et nytt perspektiv. Så la oss sette i gang.

Ilana, velkommen til programmet.

Ilana Golan: Å, David, så hyggelig å være her, og så hyggelig å være sammen med alle lytterne.

David Rice: Utmerket, utmerket. Vi er glade for å ha deg her. Vi snakket litt sammen før dette, og jeg ville begynne med at du brukte ordet stup da du beskrev det som kommer med AI, ikke sant? Og jeg tror mange av oss føler det slik, at det virker som om vi nærmer oss et øyeblikk uten vei tilbake, og at titalls eller til og med hundrevis av millioner mennesker kommer til å måtte finne opp seg selv på nytt som en del av dette.

Det er en mye større utfordring enn jeg tror de fleste ønsker å fremstille den som. Men jeg er nysgjerrig: Hva ser du som gjør deg ganske sikker på at det er denne retningen vi beveger oss i?

Ilana Golan: Ja, det er et fantastisk spørsmål. For det første finnes det ingen vei tilbake, ikke sant? AI er her, og den har kommet for å bli.

Det eneste spørsmålet nå er hvordan vi tilpasser oss så raskt som overhodet mulig. Jeg kom nettopp tilbake fra Washington D.C. Det var Verdens økonomiske forum og Verdensbanken under IMF-møtene, og ett av tallene ingen bestrider, er at omtrent 92 millioner jobber vil bli erstattet. Det er ingen diskusjon om det.

Jeg tror den eneste diskusjonen jeg så, var om det deretter blir tre hundre millioner eller seks hundre millioner. Så jeg tror omfanget er svært tydelig. Det eneste spørsmålet er hvordan vi tilpasser oss, og hvordan vi får alle med oss for å lukke gapet så raskt som mulig. For det er gapene som gjør dette svært farlig for mennesker.

Hvis de ikke tilpasser seg, blir det virkelig farlig. Jeg er også her i Silicon Valley. Jeg ser teknologien, jeg ser oppsigelsene, og rett bak meg, bak dette gjerdet, ligger garasjen der Apple ble bygget. Så jeg er omgitt av alt som skjer her i Silicon Valley, og det er utrolig å se.

Det er helt tydelig at vi står foran dette enorme stupet, og jeg tror det eneste spørsmålet er hva vi skal gjøre med det. Det er lidenskapen min. Jeg vil hjelpe så mange mennesker som mulig med å spre budskapet og sørge for at de har verktøyene de trenger for å bygge videre på det og ta sats fra det, ikke bare kveles eller forsøke å overleve.

David Rice: Ja, det føles som om vi ofte blir dratt inn i samtalen om organisatorisk omstilling, noe som selvfølgelig gir mye mening i sammenhengen med denne podkasten. Men som samfunn har vi en tendens til å tenke på dette som en organisatorisk endring, og det antyder en gradvis utvikling.

Det er ikke som et plutselig skifte, pang, så er det gjort. Men i virkeligheten er det ikke den eneste måten dette skjer på. Og hvis du har rett, er konsekvensene langt større enn det de fleste organisasjoner også planlegger for. Det gjør at vi må se på dette som et samfunnsspørsmål, ikke bare et spørsmål om arbeidsstyrken, noe jeg tror vi alle innerst inne vet at det er.

Men det er interessant hvor nølende beslutningstakerne er med å snakke om det på den måten.

Ilana Golan: Jeg tror alle innen teknologi og økonomi allerede innrømmer at dette er den største samfunnsendringen vi noen gang har sett som mennesker. Dette skjer nå. Det eneste spørsmålet er hvordan vi kan tilpasse oss så raskt som mulig, og hvordan vi kan hjelpe så mange som mulig med oss, slik at de ikke blir hengende etter.

Så jeg tror vi vet at dette er en samfunnsendring. En av tingene som gjorde inntrykk på meg da jeg satt ved Verdens økonomiske forum, var at omtrent fem hundre toppledere fra store selskaper var til stede. Et tema som kom tilbake igjen og igjen, var at dette er første gang vi må innrømme flere ganger om dagen at vi ganske enkelt ikke vet.

Det eneste spørsmålet er hvordan vi bygger en organisasjon som kan håndtere endringstakten. Og jeg tror det er det alt handler om. Hvordan bygger man organisasjonen, men også hvordan bygger vi menneskene som kan finne opp seg selv på nytt i det tempoet som kreves akkurat nå? Vi trenger ikke lenger å finne opp oss selv på nytt med noen års mellomrom.

Vi må finne opp oss selv på nytt hele tiden, omtrent annenhver måned, og det er fullstendig omveltende for mange mennesker.

David Rice: Ja. Det er omveltende å forsøke å holde tritt med det. Tenk om du ikke brukte Claude på tre måneder, og så slo det på igjen. Du ville sagt: «Hva kan den gjøre nå?»

Ilana Golan: David, jeg er sikker på at noen av lytterne dine fortsatt tenker at AI bare handler litt om å skrive spørsmål i ChatGPT.

Det er det jeg mener med gapet. Det er så vanskelig å holde tritt med agenter, programmering og alt det andre. Det er rett og slett enormt mye. Det er vanvittig.

David Rice: Kanskje det var The New Yorker eller noen andre som laget en veldig kul grafikk. Den viste hele verden, med små bokser for hver milliard mennesker eller noe slikt.

Jeg tror det egentlig var hundre millioner eller noe. Den var stor, og så ser du antallet mennesker som bruker AI, og tenker: «Det er faktisk fortsatt et ganske lite antall.» Vi har en tendens til å tenke at det er overalt, men det kommer, ikke sant? Vi fortsetter å ha samtaler om videreutvikling av kompetanse, og vi har hatt dem siden ChatGPT.

Egentlig helt siden før ChatGPT. Dette har pågått. Men det nådde nesten et feberpunkt da det kom ut, og vi begynte å høre om det hele tiden. Men det virker som om du mener at denne innrammingen kanskje er litt for snever. Hva mangler etter din mening i samtalen om videreutvikling og oppgradering av kompetanse?

Ilana Golan: Siden covid. Jeg tror det fantes før, men covid ble et springbrett for mange til å tenke gjennom karrieren på nytt og vurdere hva som skulle komme, og det har absolutt satt fart på utviklingen. Da AI begynte å gjøre seg gjeldende, begynte folk å tenke: «Greit, da må jeg faktisk finne opp meg selv på nytt.

Hvordan ser det ut?» Det er noen ting, David, som jeg synes er svært interessante. For det første: Hvis du ser på en graf over ferdigheters holdbarhet, og ser på ferdighetene dine for tretti år siden, kunne en ferdighet tjene deg i tretti eller førti år. Du kunne pensjonere deg med en flott klokke og en fest, ikke sant?

Men hvis du ser på hvordan dette ser ut nå, er det faktisk fascinerende. Ferdighetene dine er verdt omtrent ett eller to år. Jo nærmere du er kunnskapsbaserte ferdigheter, desto kortere er holdbarheten. Hvis du arbeider mer praktisk, har du litt mer tid. Rørleggere og folk som for eksempel lager betong i datasentre, har litt mer tid.

Men avhengig av ferdighetene dine kommer du nå til å måtte finne opp deg selv på nytt med noen måneders mellomrom. Du må faktisk finne ut hvordan du skal gjøre det. Når vi i tillegg ser på organisasjoner, vil hver person til syvende og sist bli ti ganger mer produktiv. På et tidspunkt når du et slags tak.

Så bedriftsverdenen, eller den typiske karrierestigen, brenner. Det fascinerende er at folk kommer til å begynne å bli sin egen økonomi. Samtidig har det aldri vært enklere å bli sin egen økonomi. Det finnes så mange måter å tjene penger på i dag at det er omveltende. Men jeg tror at alle må lære å pakke inn og selge seg selv, og det er en ferdighet vi ikke lærer, men mennesker kommer til å bli sin egen økonomi og skape en form for porteføljekarriere.

Jeg tror derfor at fremtidens karrierer kommer til å se svært annerledes ut enn dagens karrierer.

David Rice: Ja. Ikke bekymre deg bare for å finpusse CV-en og LinkedIn-profilen. Det kommer til å handle om mye mer enn det.

Ilana Golan: Det kan du gjøre, men det er flere ting du må gjøre.

David Rice: Jeg likte det du sa der, fordi videreutvikling av kompetanse forutsetter at det finnes et stabilt mål du kan sikte mot. Jeg tror vi ser nå at det er mer kontinuerlig bevegelse.

Ilana Golan: Og det lærer vi ikke på skolen.

David Rice: Nettopp. Du lærer ikke en ny ferdighet én gang. Evnen til å tilpasse seg og stadig finne opp seg selv på nytt blir virkelig den viktigste ferdigheten. Vi snakker her om hvorvidt det er mulig å lære dette bort, og hvordan vi skal gå fram.

Men det er definitivt et stort tankesprang, og hvis du er over en viss alder, kan jeg se hvordan det blir veldig ...

Ilana Golan: Ja, det er skremmende.

David Rice: Ja.

Ilana Golan: Men den gode nyheten er at det er en muskel, og det er en ferdighet som kan læres. Jeg vil ikke at dette skal føles skremmende for folk. Det skjer et skifte. Det krever litt læring, avlæring og ny læring.

Men i all enkelhet: Tilpasningsevne handler om å lære så raskt som mulig, eksperimentere så raskt som mulig, ta beslutninger og gjenta. Du gjør bare det. Problemet er at utdanningssystemet aldri egentlig lærer oss å eksperimentere. Du får enten en A, en B, en C eller en stryk.

Men når det gjelder eksperimentering, burde du faktisk ønske å stryke så mange ganger som mulig. I utdanningssystemet vil du nesten aldri se en stryk, fordi det er noe negativt. Men i eksperimentering er det motsatt.

Du skal prøve så mange ting som mulig, mislykkes så mange ganger som mulig, og så lykkes du til slutt. Jeg tror derfor at folk må avlære en del for å lære hvordan de skal tilpasse seg.

David Rice: Det er jeg enig i. En annen del av dette handler på organisasjonsnivå om at vi fortsatt plasserer mennesker i kategorier, som roller, funksjoner og stillingsfamilier. Da blir man komfortabel med det, og jeg tror det lurer oss til å tro at denne jobbgrupperingen er trygg, og at disse ferdighetene vil eldes godt.

Vi kan bli lullet inn i en følelse av trygghet rundt dette, selv om ferdighetene i rollene hele tiden endres. Ser du at denne modellen bryter sammen svært raskt? Er det en del av hvordan vi går over stupet? Forsvinner alt dette bare?

Ilana Golan: Du har helt rett.

Vi plasserer alle mennesker i kategorier, og du plasserer også deg selv litt i en kategori. Du er enten selgeren, produktpersonen, administratoren eller noe annet. Du plasserer deg selv i en kategori, og andre plasserer deg i en kategori. For å finne opp deg selv på nytt må du nesten endre kategori. Det er noe vi vanligvis ikke vet hvordan vi skal gjøre.

Hvis du bare endrer tittelen på LinkedIn eller banneret på LinkedIn, ser ikke folk deg plutselig i et nytt lys. De ser deg bare med et annet banner. Du er fortsatt i den samme malen.

David Rice: Kul, ny jobb. Gratulerer.

Ilana Golan: Nettopp. Men det interessante er det vi faktisk har oppdaget. Vi har jobbet med Leap Academy og med tusenvis av mennesker, og det vi fant, var virkelig dyptgripende. For å komme ut av en kategori du har blitt plassert i, må du skape en «wow»-effekt.

Hvis du ser et barn hver eneste dag, legger du ikke merke til forskjellen. Men hvis du ser barnet etter et år, sier du: «Oi, hva skjedde?» Det vi må skape, er denne wow-effekten. For å få til det må vi avbryte mønsteret i hodet til folk når det gjelder hvordan de oppfatter deg og ser deg.

Hvis du har vært produktperson og vil over i salg, eller har jobbet med salg og vil over i markedsføring, eller fra markedsføring til entreprenørskap, eller vil bli kjent som coach eller rådgiver, må du gjøre et stort og raskt skifte.

Når folk plutselig ser den raske endringen, sier de: «Oi, hva skjedde? Jeg visste ikke at de kunne gjøre dette», og plutselig begynner de å bringe deg muligheter innenfor dette området.

Dette er noe av det viktigste vi lærer bort: Hvordan avbryter du mønsteret, og hvordan bygger du opp en muskel slik at du kan gjøre det igjen og få flere muligheter? Et mønsterbrudd er virkelig dyptgripende. Særlig nå er det vanskelig å heve seg over støyen.

Hvis du tenker på AI, er alle gjennomsnittlige. Hvis de ikke bruker AI, er de ikke engang gjennomsnittlige. Hvis alle er gjennomsnittlige, hvordan hever du deg over støyen? Hvordan blir du kjent og synlig? Det blir et svært vanskelig problem for både enkeltpersoner og selskaper.

Støyen i systemet er enorm, men den eneste veien er å lære å pakke inn deg selv på en måte som gjør deg til en egen kategori, der ingen andre er. Da skiller du deg ut. Når du først klarer det, og lærer å åpne dører og bygge autoritet, kan du plutselig finne opp deg selv på nytt, ta et nytt sprang og skape tilpasning.

David Rice: Jeg elsker denne ideen om et mønsterbrudd. Fra et organisatorisk perspektiv tenker jeg likevel at en del av problemet er strukturen folk befinner seg i. Mange av oss er fortsatt i systemer som ble bygget for stabilitet. Verden blir mer flytende og forstyrret, og disse systemene tilpasser seg ikke nødvendigvis eller ser hva som er mulig.

Hvordan skaper man dette øyeblikket? Hvilke råd vil du gi til noen som ønsker å vise fram noe nytt de har utviklet evne til å gjøre?

Ilana Golan: Det avhenger virkelig av målet, men slik jeg ser det, er det alltid enklere å ta et sprang når du ikke må. Det er den første lærdommen. Begynn å være målrettet og strategisk med å være klar for et sprang, selv om du ikke skal noe sted.

Vær klar for et sprang selv om det skjer internt i en organisasjon, selv om du bare ønsker å klatre litt på karrierestigen, få en rådgiverrolle, holde foredrag eller skape en liten sidejobb som coaching eller rådgivning. Det finnes så mange muligheter i dag.

Det første er å bli bevisst på hva du ønsker å gjøre. Hvordan forteller du historien? Hvordan bygger du det riktige nettverket for å skape muligheter og åpne dører? Sørg for at merkevaren din ikke er helt avhengig av én tittel og ett selskap, for det er ikke trygt lenger.

Jeg vil si at hovedsaken er å være klar for et sprang, og å bli bevisst og strategisk. Mange sier til oss: «Jeg sov meg gjennom livet, og plutselig våknet jeg på grunn av dere.» Jeg skulle ønske jeg hadde sagt dette til meg selv: Våkn opp.

Jeg trodde jeg var våken og i bevegelse. Men sannheten er at jeg jobbet hardt uten å være målrettet eller strategisk, og uten å tenke på hva som skulle komme. Jeg ventet bare på at mulighetene skulle falle i fanget mitt, og det er ikke riktig sinnelag lenger.

David Rice: Jeg liker at du sa at man må bli flerdimensjonal. Du kan ikke bare være en stillingstittel knyttet til ett selskap. Du må bygge en flerdimensjonal merkevare og finne flere måter å vise fram resultatene dine på enn noen gang tidligere.

Det fine med teknologien er at den åpner døren til det som er mulig. Det finnes utallige måter å vise fram den typen arbeid du gjør på. Det er et tankesprang, men også en mulighet. Du nevnte tidligere at folk kan tenke på seg selv som sin egen økonomi.

Det er et stort skifte fra måten de fleste av oss ble lært opp til å tenke på arbeid. Hvordan ser dette ut i praksis? Hva bygger tankesettet «jeg er min egen økonomi» på?

Ilana Golan: Jeg er ikke en av dem som mener at alle bør bli gründere. Entreprenørskap er generelt mye vanskeligere enn en jobb der noen betaler regningene dine. Hvis økonomien din er relativt stabil, har du det langt enklere enn en gründer som må håndtere alt som følger med.

Men i en tid der karrierestigen ikke lenger er trygg, mener jeg at alle i det minste må vite at de kan stå på egne ben hvis de trenger det. Alle har evnen til å pakke inn ekspertisen, ferdighetene, kontaktene og alt man har å tilby verden, slik at det kan markedsføres og selges på en eller annen måte.

Det kan være som deltidsressurs, rådgiver, coach, foredragsholder, rådgiver for et styre eller styremedlem. Det finnes mange måter. Men du må lære å pakke inn og selge deg selv, og det er ikke enkelt.

Det er vanskeligere å selge seg selv enn å selge andres produkter. Alle må lære dette, fordi du ikke ønsker å være helt avhengig av at noen andre betaler regningene dine. Dette er noe alle bør begynne å tenke seriøst på.

Hvis du gjør det mens du er trygg, og noen andre betaler regningene dine, kan du begynne å bygge en liten portefølje ved siden av. Da er det mye enklere. Jobben din kan være investeringen din i den andre delen av livet, selv om du blir der for alltid.

Du vet da at du alltid kan skape en ekstra inntekt med fem eller seks sifre, eller hva du ønsker, ved å bygge riktig portefølje. Jeg skulle ønske flere lærte bort dette. Jeg mener det er uansvarlig å ikke lære bort og utvikle denne muskelen.

David Rice: Det vi snakker om, er å lære deg hvordan du utformer din egen verdi.

Ilana Golan: Det var kraftfullt.

David Rice: For mange er det både styrkende og skremmende. Men du brukte en god sammenligning, fordi man ikke nødvendigvis må bli gründer. Man kan være konsulent eller gjøre ulike typer arbeid uten å drive en fullskala virksomhet.

Det finnes flere måter å gå fram på, men det er et entreprenørielt tankesett fordi du skaper mer handlingsrom for deg selv. Du reduserer sikkerhetsnettet litt, men kanskje kan du også bygge det opp igjen.

Ilana Golan: Men det er frihet, David. Hvis du lærer å like det, er det frihet. Først og fremst er det valgfrihet, fordi du kan velge om du vil jobbe hardere, ta en pause, ansette folk eller la være å ansette folk.

Det er frigjørende, men jeg skal ikke selge deg en firetimers arbeidsuke. Jeg tror ikke det er sant. Jeg tror du kommer til å jobbe hardere enn noen gang før.

David Rice: All min erfaring med det er at det var den vanskeligste jobben jeg noen gang hadde.

Ilana Golan: Ja.

David Rice: Bare det å få det til.

Ilana Golan: Du kommer vanligvis til å være den verste sjefen du noen gang har hatt.

David Rice: Du må huske at du er ansvarlig overfor deg selv. Du må stå opp og gjøre det. Det er ingen som ser deg over skulderen.

Ilana Golan: Ingen redder deg.

David Rice: Og det du ikke liker å gjøre, må du likevel gjøre. Det er utfordringen. En ting som skilte seg ut da vi snakket sammen tidligere, var hvordan mennesker blir sittende fast i forsøket på å ta den riktige karrierebeslutningen for de neste ti eller tjue årene.

De fleste av oss vet ikke hva vi skal gjøre om ett eller to år. For dem som fortsatt tenker i store tidsblokker, som «Dette er visjonen min for de neste fem til ti årene», vil du si at dette tankesettet er litt farlig nå?

Ilana Golan: Ja. Man trenger ikke lenger å ta en beslutning for tjue år. Folk har funnet opp seg selv på nytt oftere enn det, også for noen år siden. Nå trenger du ikke tenke så langt fram, fordi ingen vet hva som venter rundt neste hjørne.

Vi bruker fem-fem-fem-regelen med kundene våre. Det er en måte å se karrieren som et eksperiment på. Når du fjerner angsten for å ta en beslutning som må være perfekt i ti eller tjue år, frigjør du deg til å eksperimentere, prøve og utforske ulike ting.

Du skaper ikke bare lønn, men også livet du ønsker deg med denne lønnen. Det betyr ofte et lykkeligere, mer meningsfylt og mer autentisk liv enn du har hatt tidligere.

David Rice: Historisk har vi blitt lært opp til å ta store livsvalg gjennom forsiktige, langsiktige beslutninger. Finn riktig partner, kjøp riktig hus og bil. Alt fremstilles som en enorm beslutning og et stort ansvar. I dette miljøet kan forsiktighet faktisk virke mot sin hensikt.

Ilana Golan: Akkurat nå er det å ikke ta en beslutning også en beslutning. Det er en beslutning om å bli sittende fast eller miste relevans. Det er farlig nå.

I AI-alderen, når gjennomføring har blitt så mye enklere fordi AI kan skape ting raskere, er vi flaskehalsen. Evnen vår til å ta beslutninger er flaskehalsen i hele systemet.

Hvis du vet hvordan du tar raskere beslutninger, blir du langt mer effektiv. Du må begynne å avgjøre hva som kommer etterpå raskere, og se på det som et eksperiment i stedet for en beslutning med enorme ringvirkninger.

David Rice: Du har utviklet fem-fem-fem-regelen som en måte å hjelpe folk med å bevege seg raskere. Kan du gå gjennom den, og samtidig forklare hvorfor fart er så viktig akkurat nå?

Ilana Golan: Jeg vet ikke om vi vil vite om vi går raskt nok, men fart er viktig av flere grunner. Som ledere, og hvis vi til en viss grad blir vår egen økonomi, må vi gjennom et stort skifte. Vi vokser opp med «hvis–så»-tenkning: Hvis jeg oppnår dette, skal jeg gjøre dette.

Som ledere har vi ikke den fordelen. Vi må ta beslutninger basert på håp og drømmer og se resultatene senere. Vi må snu måten vi tar beslutninger på. Vi vil aldri ha alle dataene eller all sikkerheten vi trenger. Vi må skape fremdrift, og det er fremdriften som gir klarhet.

Jeg har jobbet med mange oppstartsakseleratorer, blant annet Google, Singularity University og Carnegie Mellon. Det som er interessant, er den utrolige forandringen man ser hos mennesker. Folk som kommer inn, er potensielle gründere, og i løpet av noen uker blir de potensielle administrerende direktører i selskaper verdt millioner.

Jeg tenkte: «Dette er interessant. Hvorfor har ingen brakt dette inn i karriereverdenen?» Derfor tok jeg hele konseptet med oppstartsakseleratorer inn i karriereverdenen, enten folk vil finne en jobb eller starte en inntektsgivende virksomhet.

Fem-fem-fem-regelen er en måte å ta beslutninger på. Den betyr fem timer, fem dager og fem uker. Hvis noen vurderer mange alternativer, for eksempel titler, bransjer, rådgivning eller coaching, reduserer du dem til fem alternativer og velger ett.

Spørsmålet er ikke «Er dette det jeg vil gjøre resten av livet?» Spørsmålet er «Er dette verdt fem timer av tiden min?» I løpet av disse fem timene lærer du så mye du kan om alternativet, om mennesker i rollen og om hvordan de utvikler seg.

Deretter spør du: «Er dette verdt fem dager?» Hvis ikke, er det bra at du fant ut av det etter noen timer og ikke etter måneder. Hvis det er verdt fem dager, prøver du det litt ut. Kan historien min gi mening? Kan jeg pakke meg selv inn på en god måte for denne muligheten? Kan jeg teste det med to mennesker jeg liker?

Deretter spør du: «Er dette verdt fem uker av tiden min?» I løpet av disse fem ukene begynner du å bygge merkevaren din og utforske mer. På denne måten får du følelsen av at du kan gå tilbake når som helst. Fremdriften skaper klarhet og resultater.

David Rice: Jeg liker også at det senker innsatsen litt. Du tester en retning i passende, trinnvise mengder. Hvis du fortsatt har jobben din, er dette et godt tidspunkt å prøve noe slikt. Du kan skape fremdrift, og hvis det verste skjer, er du allerede i bevegelse.

Ilana Golan: Grunnen til at jeg liker fem-fem-fem, er at den verste karrieren faktisk ikke nødvendigvis er en dårlig karriere. Den dårlige karrieren roper til deg at du må komme deg ut og endre deg. Det er den gode karrieren som ikke er din, og du kan bli sittende fast og ulykkelig der i lang tid.

Jeg hentet fem-fem-fem fra risikokapitalverdenen. Der må en administrator vurdere tusenvis av mennesker som ønsker penger. De kan ikke avgjøre om noe er verdt å investere millioner i. De trenger bare å avgjøre om det er verdt en telefonsamtale. Deretter vurderer de om det er verdt å invitere personen inn på kontoret.

Når innsatsen ikke er så høy, skaper folk mye mer bevegelse.

David Rice: Da du nevnte oppstartsinkubatoren, tenkte jeg at det er merkelig at noe slikt ikke finnes for karrierer. Det er en svakhet ved karriereinfrastrukturen. Broen kollapser over oss alle.

Ilana Golan: Da er tiden inne.

David Rice: Når vi tenker på rekrutteringsbyråer eller deler av utdanningssystemet som ikke er rustet for det som skjer, finnes det systemer som kan hjelpe folk å ta igjen det tapte?

Ilana Golan: Den gode nyheten er at Leap Academy er ett av dem. Men ethvert AI-verktøy vil sannsynligvis hjelpe deg mer enn de fleste rekrutteringsselskaper akkurat nå.

Hvis et selskap sier opp mange mennesker, er det en god sjanse for at hele arbeidsområdet for den aktuelle rollen blir fjernet i mange andre selskaper også. Hvis du bare endrer CV-en litt, hjelper det deg ikke.

Du har imidlertid mange overførbare ferdigheter. Hvis du lærer å pakke deg selv inn og flytte ferdighetene til noe annet, kan det være der verdien din ligger i andre miljøer. Jeg vet ikke om arbeidsformidlinger egentlig gjør dette ennå. De forsøker sikkert å forstyrre sin egen virksomhet også, men generelt vil ethvert AI-verktøy hjelpe deg mer.

Ikke sats alt på ett kort. Det er farlig nå. Hvis du ikke begynner å være målrettet med å skape en porteføljekarriere, kommer det til å skade deg.

David Rice: Verktøyene kan hjelpe deg med å tenke nytt om den nåværende rollen din, hvilken verdi den tilfører, og hva du kan bygge videre på for å gi den lengre levetid. Det kjøper deg litt mer tid, slik at du er klar når tiden kommer for å ta spranget.

Ilana Golan: Folk trenger ikke mer informasjon. De forventer at du skal finne en måte å tidoble deg selv på akkurat nå. AI er veien dit. Du må finne ut hvor mye og hvor raskt du kan lære, om du vil skrive kode, bruke agenter eller eksperimentere.

Det handler ikke bare om litt instruksjonsskriving i ChatGPT. Jo raskere du lærer, desto bedre. Informasjon er gratis overalt, så folk kommer ikke lenger bare for informasjon. De kommer for forvandling.

Prøv å finne ut hvordan du kan bli ti ganger mer effektiv, hvordan du kan møte opp på en annen måte, bygge mer lederskap, bygge mer autoritet og bli synlig i det skjulte markedet slik at flere muligheter kommer til deg.

Du må begynne å flytte organisasjonen framover for at den virkelig skal føle at den trenger deg. Vær målrettet og strategisk, selv om det ikke kommer direkte fra dem. De forventer det.

David Rice: Utmerket. Ilana, takk for at du gjestet programmet i dag. Dette har vært en flott samtale.

Ilana Golan: Tusen takk, David. Det var veldig hyggelig.

David Rice: Lyttere, før jeg avslutter, vil jeg minne dere på at hvis dere ikke har meldt dere på nyhetsbrevet, kan dere gå til peoplemanagingpeople.com/subscribe. Meld dere på for å få de nyeste podkastepisodene og innholdet vi utvikler for å hjelpe dere gjennom karrieren og de nyeste utfordringene innen personalledelse, rett i innboksen.

Til neste gang: Begynn å skape deres egen verdi.