AI-annonser under Super Bowl forteller sin egen historie om bransjens prioriteringer

Ved slutten av første omgang tvitret NFL-fans allerede i raseri. «AI-reklamene PISSER MEG av omg reklamene suger i år alt suger», oppsummerte stemningen. En annen seer traff spikeren på hodet: «Å, den 54. AI-reklamen. Flott.»

Mens offentligheten ble lei av å høre om teknologien, burde alle CHRO-er, COO-er og CEO-er som fulgte med, ha lagt merke til noe annet. AI-bransjen viste nettopp alle kortene sine, og det var ikke den hånden du trodde de spilte med.

Tallene forteller historien

23 prosent av alle Super Bowl-reklamene handlet om AI. Femten av 66 reklamer. OpenAI. Anthropic (med to reklamer før første omgang var over). Google. Meta. Amazon. Microsoft. I tillegg kom oppstartsbedrifter du aldri har hørt om.

Når en bransje bruker 8-10 millioner dollar per 30-sekundersreklame for å nå massene, markedsfører de seg ikke lenger til deg, men rundt deg. I dette tilfellet betyr det at de har gitt opp å selge virksomhetstransformasjon og gått over til forbrukeradopsjon som et siste desperat forsøk.

It starts with one signal.

Each week, AI Signal takes one meaningful shift in AI and helps people leaders understand what changed, why it matters, and what to consider next.

Get Free Access

Have an account? Log In

Sammenbruddet som avslørte alt

Det mest avslørende øyeblikket var ikke i reklamene selv, men i den svært offentlige Super Bowl-krangelen mellom OpenAI og Anthropic.

Anthropics reklame viste en treningsglad bot som plutselig skiftet spor midt i samtalen for å pushe «Step Boost Maxx»-såler for «korte konger». Slagordet? «Reklamer kommer til AI. Men ikke til Claude.» Et direkte stikk til OpenAIs kunngjøring i januar om at de tester reklamer i ChatGPT. 

Can I get a six pack quickly?

Sam Altman hadde meninger om det. I et svar på over 500 ord, publisert flere dager før reklamene i det hele tatt ble sendt, leverte han en mesterklasse i defensiv bedriftskommunikasjon som forteller deg mer om hvor AI-selskaper befinner seg, enn noen reklame kunne gjort.

«Først, den gode delen av Anthropics reklamer: De er morsomme, og jeg lo.»

Når noen begynner med «først, den gode delen», er du i ferd med å overvære et sammenbrudd eller et drap. Jeg tipper at ingen i OpenAIs toppledelse lo.

«Men jeg lurer på hvorfor Anthropic ville gå for noe så åpenbart uærlig ... Vi ville selvsagt aldri vist reklamer på den måten Anthropic fremstiller dem. Vi er ikke dumme, og vi vet at brukerne våre ville avvist det.»

Anthropics reklame viste en chatbot som avbrøt en samtale for å selge skosåler. OpenAI kunngjorde at de skal legge reklamer inn i ChatGPT. Det er ikke uærlig, det er å vise frem det du sa at du skulle gjøre. Og forsvaret «vi er ikke dumme»? Hvorfor ikke bare rope «jeg er ikke sint» ut i tomrommet mens du først er i gang?

«Flere texanere bruker ChatGPT gratis enn det totale antallet mennesker som bruker Claude i USA.»

Sir, dette er en Wendy's. Og hvorfor Texas spesifikt? Dette gir en «pappaen min kan banke pappaen din»-følelse.

«Anthropic tilbyr et dyrt produkt til rike mennesker.»

ChatGPT Pro koster 200 dollar/måned. Claude Pro koster 20 dollar/måned. Jeg er ingen dataforsker, jeg prøver å holde meg på min egen banehalvdel her, men ett av disse tallene er betydelig større enn det andre.

«Ett autoritært selskap kommer ikke til å få oss dit alene, for ikke å snakke om de andre åpenbare risikoene. Det er en mørk vei.»

Vi har gått fra «morsomme reklamer» til «AUTORITÆR MØRK VEI» på omtrent 400 ord. Anthropic lagde en vits om reklamer. Altman svarte som om de hadde erklært krig mot selve demokratiet. 

Det sammenbruddet faktisk avslører

Altmans svar forteller deg alt om hvor disse selskapene befinner seg.

Når toppsjefen din bruker Super Bowl-uken på å tvitre i raseri om en konkurrents reklamstrategi, er du ikke fokusert på å hjelpe organisasjoner med å navigere i arbeidsstyrketransformasjon. Du er fokusert på markedsandeler i et standardisert chatbotmarked.

Forsvarsholdningen rundt reklamer avslører kjerneproblemet. Disse selskapene har brukt hundrevis av milliarder på å bygge AI-systemer, og nå må de finne ut hvordan de skal tjene penger på dem. Bedriftssalg er vanskelig. Forbrukerabonnementer er begrensede. Så ... reklamer?

Hver gang disse selskapene blir kritisert, går de over til «demokratisering», «tilgang» og «utviklere». Det er frikortet for enhver forretningsbeslutning. Kjører dere reklamer? Ja, men det er for demokratiet. Hever dere prisene? Bærekraftig tilgang. Blokkerer dere konkurrenter? Beskyttelse av økosystemet.

Kjendisenes ufarliggjøring av farene

Amazons annonse fanget strategien perfekt. Chris Hemsworth bruker 60 sekunder på å spøke med at Alexa+ prøver å drepe ham – lukker garasjeporten mot hodet hans og stenger bassengtrekket mens han svømmer. Kjendisspekket satire som gjør narr av legitime sikkerhetsbekymringer, samtidig som den beleilig ignorerer faktiske farer.

Chris Hemsworth thinks Alexa+ is scary good | Big Game Commercial

Dette er den nøyaktige kryptovaluta-oppskriften. Massiv Super Bowl-eksponering, kjendisanbefalinger, vage løfter om å revolusjonere alt, nøye unngåelse av enhver diskusjon om faktiske AI-risikoer, og toppledere som får offentlige sammenbrudd når de blir kritisert.

Når bransjer tyr til Super Bowl-offensiver og tweetstormer, er det vanligvis fordi verdiforslaget for virksomheter ikke treffer. Kryptovaluta klarte ikke å oppnå institusjonell adopsjon, så de gikk rett til forbrukerne. AI-selskaper gjør nøyaktig det samme.

Det de ikke tar opp

Vet du hva som ikke dukket opp i noen av disse annonsene eller i Altmans manifest? Noen form for anerkjennelse av tap av arbeidsplasser eller den økonomiske forstyrrelsen massearbeidsledighet ville føre til.

Googles annonse viste en mor og sønn som brukte AI til å «forestille seg og utforme sitt nye hjem» ved å laste opp bilder av tomme rom. Meta viste Spike Lee, Marshawn Lynch og iShowSpeed som brukte Oakley Meta-briller til «sportslig intelligens» – filmet dunker, fallskjermhopping og jakt på fly. OpenAI viste hender som skisset og designet, med slagordet «Du kan bare bygge ting».

Igjen løser disse problemer som ikke finnes (hvem sliter med å forestille seg soveromsinnredning?) eller erstatter aktiviteter som er gode for menneskelig utvikling (et barn som lærer å visualisere og løse problemer).

Ingen steder tok noen opp spørsmålet som holder ledere våkne om natten: Hva gjør vi med arbeidsstyrken vår når AI kan utføre 30–40 % av kunnskapsarbeidet?

CMO-en i OpenAI insisterte på at de «spilte inn annonsene med virkelige mennesker, på film, som bruker verktøyene våre», og at «menneskene faktisk er heltene». Bortsett fra at hele poenget med AI for virksomheter er at du trenger færre mennesker for å utføre det samme arbeidet. Det er ikke mennesker som er heltene. Det er mennesker som effektiviseres bort, samtidig som du forteller dem at de er hovedpersonen.

More Articles

• Visepresident for mennesker og organisasjon i en AI-enhjørning sier at HR-ledere må bli arkitektene bak en menneske-maskin-arbeidsstyrke
• Personaldirektør sier at selskaper ved et uhell straffer ansatte som bruker AI effektivt
• KI i forretningsdriften: Gjør fremvoksende teknologi til et strategisk fortrinn for virksomheten
• Ekspert på organisatorisk endring og innføring av kunstig intelligens understreker nødvendigheten av å integrere KI med en mennesket først-tilnærming
• Hva mellomstore selskaper lærte om AI-transformasjon i 2025

Seernes motreaksjon som forsmak

At seerne var utmattet av AI-annonser før første kvarter var over, handler ikke bare om reklametretthet. Det er en forsmak på det som skjer inne i organisasjoner.

Folk er ikke motstandsdyktige mot AI fordi de ikke forstår det. De er utmattet fordi de blir solgt vage løfter uten operasjonelle rammeverk. De er lei av å bli fortalt at de er «helter» og «byggere», samtidig som de ser rollene sine bli automatisert. De er ferdige med kjendisuttalelser når de trenger veiledning i gjennomføringen.

De ansatte dine føler akkurat det samme som disse X-brukerne følte. Og de føler det samme som alle som så Altmans sammenbrudd følte: Disse menneskene er mer opptatt av å bekjempe hverandre enn av å hjelpe oss.

Hva dette betyr

Teknologiselskapene har gått videre fra å hjelpe virksomheter med omstilling. De kjemper mot hverandre om markedsandeler blant forbrukere, avkastning til investorer på hundrevis av milliarder i kapital og om å vinne diskusjoner i sosiale medier. Ikke akkurat den AI-teaterforestillingen vi forventet å se denne uken, men kampen leverte heller ikke akkurat mange høydepunkter, slik at pauseshowet måtte gjøre det tunge arbeidet.

De er ikke lenger opptatt av rammeverk for organisatorisk omstilling, strategier for overgang i arbeidsstyrken, veier for utvikling av ledere, tillit og endringsledelse eller å definere hvilket arbeid som fortsatt er meningsfullt menneskelig.

Det er din jobb nå, like mye som det alltid har vært, og hvis du tror de utvikler løsninger for å hjelpe deg med å navigere i denne virkeligheten, bør du tro om igjen. 

Søndagskveldens AI-metning gjorde det krystallklart: De har dreid mot forbrukeradopsjon fordi omstilling i virksomheter er komplisert, langsom og krever at man erkjenner ubehagelige sannheter om at arbeidsplasser forsvinner.

Det konkurransefortrinnet du har, er å være en god forvalter mens andre famler seg gjennom AI-adopsjon og mister talent. Du kan være organisasjonen som finner ut av den menneskelige siden ved denne omstillingen. 

Mellomstore selskaper står overfor unike utfordringer – du kan ikke skalere ned Googles tilnærming. Du trenger rammeverk utviklet for organisasjoner der hver rolle betyr noe, og der du ikke har råd til å gjøre dette feil.

AI-offensiven under Super Bowl skulle overbevise oss om at vi går inn i en spennende ny æra. Altmans defensive manifest skulle posisjonere OpenAI som det demokratiske valget.

I stedet avdekket de en kommunikasjonskrise. Teknologiselskaper vet ikke hvordan de skal snakke om det de har bygget, fordi de ikke vil erkjenne hva det faktisk gjør.

Du må se arbeidsstyrken din i øynene og navigere i denne omstillingen uansett. Så mens Altman skriver om «mørke veier» og Anthropic gjør narr av forretningsstrategier, har du faktisk arbeid som må gjøres: å bygge en tillitsinfrastruktur, utvikle lederroller, definere kompetansebaserte organisasjoner og finne ut hva som gjør menneskelig arbeid uerstattelig verdifullt.

Klarheten er gaven. Hvis du ikke visste det før, vet du nå nøyaktig hvor du står.