Skip to main content

Styrearbeid er av avgjørende betydning for enhver organisasjon. I 2018 styrtet en Boeing 737 Max i Indonesia. I mars 2019 styrtet et annet 737 Max-fly i Etiopia, og 157 passasjerer omkom.

For å sitere Los Angeles Times: «Ulykkene har blitt tilskrevet mangelfull konstruksjon, uansvarlige kostnadskutt og særordninger med offentlige tilsynsmyndigheter – alle aspekter ved ledelsen som faller innenfor styrets ansvarsområde.» 

Heldigvis handler de fleste styrebeslutninger ikke om liv eller død, men det tragiske eksempelet ovenfor viser hvor utrolig viktig godt styrearbeid er. I denne artikkelen skal vi se på hvordan styrearbeid kan defineres, hva som gjør det så utfordrende, og hvilke beste praksiser ledere bør følge for å bygge etiske, regelverksetterrettelige og vellykkede organisasjoner. 

Continue Reading for Free

Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.

Hva er styrearbeid?

Styrearbeid er et begrep som omfatter systemene og prosessene som styrer atferden til et styre og organisasjonen det representerer, omfanget av styrets ansvarsområder og et rammeverk for styrets beslutningstaking. Med andre ord beskriver styrearbeid både hva styrer gjør, og hvordan de gjør det. 

Deloitte utviklet et rammeverk for styrearbeid for å illustrere forholdet mellom styrearbeid og virksomhetsstyring. Styrets ansvarsområder vil avhenge av både organisasjonstypen og styrets struktur, men generelt forventes styret å ha tilsyn med segmentene i grønt, samtidig som det spiller en mer overvåkende rolle overfor segmentene i blått. 

skjermbilde av Deloittes rammeverk for styrearbeid
Deloittes rammeverk for styrearbeid. Kilde.

Styrearbeid: Typer styrestrukturer 

Det finnes store variasjoner i styrearbeid mellom organisasjoner, og særlig mellom kommersielle virksomheter og ideelle organisasjoner, men fem av de vanligste styretypene er: 

  1. Styrende styre: ivaretar aksjonærenes beste interesser og gir retning til organisasjonens ledelse
  2. Ledende eller utøvende styre: styrer organisasjonens daglige drift og tar beslutninger for virksomheten
  3. Arbeidende styre: medlemmene er både en del av styret og arbeidsstyrken i organisasjonen – vanlig i små eller nystartede selskaper
  4. Rådgivende styre: gir råd og ekspertise til organisasjonens ledelse og hovedstyre
  5. Cortex-styre: fokuserer på organisasjonens verdi for lokalsamfunnet og det bredere interessentfellesskapet
  6. Retningslinjestyre (også kjent som et Carver-styre): utarbeider organisasjonens retningslinjer og praksiser som skal følges av de ansatte, og delegerer ansvaret for gjennomføringen til administrerende direktør og den utøvende ledelsen. 

Styrearbeid: Hva er styrets rolle? 

Styrets rolle vil variere avhengig av typen styrestruktur, hvor organisasjonen befinner seg, om den er kommersiell eller ikke, offentlig eller privat, og så videre. 

Det finnes imidlertid enkelte grunnleggende ansvarsområder som de fleste styrer deler: 

Sikre organisasjonens suksess

For å sitere Institute of Directors, en medlemsbasert organisasjon for styremedlemmer i Storbritannia som ble grunnlagt i 1903, er styrets viktigste formål «å sikre selskapets fremgang ved å lede selskapets virksomhet i fellesskap, samtidig som man ivaretar de relevante interessene til aksjonærene og andre relevante interessenter.»

Each week, AI Signal takes one meaningful shift in AI and helps people leaders understand what changed, why it matters, and what to consider next.

Etablere en langsiktig strategisk visjon, misjon og formål

De fleste styrer spiller en viktig rolle i å definere organisasjonens overordnede formål og deretter bidra til å styre organisasjonen i retninger som støtter dette formålet. Dette vil vanligvis innebære utvikling av langsiktige strategier, strukturer og retningslinjer, snarere enn å håndtere den daglige gjennomføringen av disse strategiene. 

Ansette og avskjedige organisasjonens ledelse

Styrene er vanligvis ansvarlige for å velge ut og rekruttere CEO-en og andre medlemmer av C-ledelsen, samt for å avskjedige medlemmer av ledergruppen dersom handlingene deres går imot aksjonærenes interesser eller organisasjonens langsiktige overlevelse.

 Når styret først er valgt, forventes det imidlertid vanligvis at det delegerer ansvaret for å drive organisasjonen til ledergruppen. Uttrykket som ofte brukes, er «Nesa inn, fingrene ut» – styrene bør være fullt klar over hva som skjer i selskapet, men ikke la seg friste til å blande seg inn i den daglige driften. 

Bistå med beslutningstaking og risikostyring 

Et velfungerende styre bør bidra til å holde selskapet strategisk smidig og i stand til å løse konflikter og fatte beslutninger i viktige spørsmål raskt. Michael Rosendahl, den ledende investeringsbankieren i PCE Investment Bankers, mener at et effektivt styre bør fungere som et vern mot organisatorisk stagnasjon: 

«Uten et velfungerende beslutningsapparat på toppen er selskapet dømt til å bli stående fast i ubesluttsomhet, noe som reduserer verdien for aksjonærene. Som investeringsbankierer som arbeider med selskaper hver dag, har vi sett dette skje med en rekke selskaper der eierne har ulike mål. Én ønsker for eksempel å utvikle selskapet, mens den andre ønsker å trekke seg ut av virksomheten og dra nytte av kontantstrømmen. Hvis det ikke finnes en måte å løse slike fastlåste situasjoner raskt på, kan selskapet stagnere, og det kan oppstå fiendskap mellom aksjonærene.» 

Gi ledelsen et bredere perspektiv 

Dette er mindre håndgripelig enn de andre rollene deres, men styret bidrar ofte til å forbedre driften av organisasjonen ved å tilføre nye innsikter eller perspektiver utenfra til den øverste ledelsen. For å sitere Nabila Salem, konsernsjef i det globale selskapet for utvikling av skytalent Revolent: 

«Tidligere besto styrene først og fremst av personer med regulatorisk ekspertise og erfaring med å gjenkjenne mønstre på tvers av bransjer⁠— særlig når det gjaldt etterlevelse. Men i løpet av de siste ti årene eller så har dette endret seg. I dag beveger styrearbeid seg i retning av å verdsette dyp bransjeekspertise og teknisk kunnskap. I tillegg er moderne styrer svært interessert i å forstå hvordan strategisk, operasjonell og teknologisk kunnskap fra andre bransjer kan overføres til deres egen virksomhet, med mål om å forbedre den.» 

Styrearbeid: Hvorfor er det så viktig? 

Godt styrearbeid er avgjørende for organisasjoners langsiktige overlevelse. Selskaper med dårlig styring er sårbare for økonomisk katastrofe, inkompetanse, korrupsjon og grov tjenesteforsømmelse, slik Boeing-tragedien så tydelig illustrerer. 

Quinton Newcomb, leder for økonomisk kriminalitet i det internasjonale advokatfirmaet Fieldfisher, er enig: 

«Dårlig styrearbeid kan være giftig for selskaper. Dårlige resultater i en virksomhet kan ofte spores tilbake til dårlig eller ineffektiv ledelse eller styring, eller i de mest alvorlige tilfellene til kriminelle handlinger. Hvis toppledere er involvert i markedsmisbruk eller bedrageri, betyr det vanligvis at selve organisasjonen er involvert. For alle selskaper, både børsnoterte og private, kan virkningen på kundenes tillit og de ansattes moral være dyptgripende. Mangel på tillit blant kunder og investorer kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for en virksomhet, mens de interne virkningene kan føre til tap av dyktige medarbeidere.» 

Med andre ord kan et styres manglende evne til å utføre oppgavene sine på en god måte trekke hele organisasjonen ned. Et fremragende styre kan derimot lede organisasjonen til suksess, enten ved å gi en unik strategisk retning, identifisere de rette lederne eller fremme positive kulturelle endringer. 

Styrearbeid: Utfordringene

Det er få organisasjoner som ikke kjenner til betydningen av styrearbeid, likevel er inkompetanse og til og med korrupsjon i styrer fortsatt utbredt. Dette kan skyldes at styrearbeid innebærer et unikt sett med utfordringer: 

Bedriftskultur

For Newcomb er hovedutfordringen kulturell. I organisasjoner der toppledere ikke blir utfordret eller gransket, kan styrets tilsyn utgjøre en betydelig utfordring:   

«I den grad personer på toppen av en organisasjon har en tendens til å arbeide med større grad av autonomi og uavhengighet, vil det også vanligvis være vanskeligere å overvåke disse personene. Dette har en tendens til å påvirke gjennomslagskraften til dem som har ansvar for etterlevelse, og som kan oppleve at ledelsen undergraver og marginaliserer dem.

Selv i organisasjoner med en positiv bedriftskultur er realiteten at de fleste ledere ikke rutinemessig blir stilt spørsmål ved eller utfordret. Dette kan føre til en følelse av uovervinnelighet blant toppledelsen, samt en fristelse til å ignorere organisasjonens retningslinjer og prosedyrer.”

Interessekonflikter

Selv om selskaper kan kreve at styremedlemmer signerer en retningslinje for interessekonflikter når de tiltrer styret, er problemstillingen mer komplisert enn som så, påpeker professor Didier Cossin ved IMD Global Board Center. 

For eksempel kan aksjonærenes interesse i kortsiktig fortjeneste komme i konflikt med selskapets interesser når det gjelder langsiktig bærekraft. Selv uavhengige styremedlemmer kan føle seg presset til å støtte mektige eller innflytelsesrike selskapsdirektører eller administrerende direktører. 

Michael Rosendahl har funnet ut at mye av utfordringen knyttet til styrearbeid handler om å oppnå enighet: 

«Konflikt er uunngåelig når man samler flere personer med ulike interesser og mål. Konflikten er ikke nødvendigvis destruktiv, men den skaper utfordringer når man forsøker å samle seg om en felles forståelse og komme frem til enighet om en sak som berører selskapet, eller en avgjørende strategisk beslutning. Utfordringene knyttet til styrearbeid blir enda viktigere i familieeide virksomheter, der familiedynamikk kan påvirke beslutningstakingen. Man trenger en sterk leder og et sett med regler for å sikre at disse faktorene ikke påvirker selskapet negativt.»

Ulike interessenters behov  

Det kan oppstå betydelige konflikter mellom behovene til ulike interessentgrupper som er involvert i organisasjonen, og styret må balansere disse på en effektiv måte for å gjennomføre virksomhetsstrategien. 

For eksempel kan selskapets bank, som kreditor, foretrekke en konservativ retning, mens aksjonærene kan gå inn for en mer risikofylt, men potensielt mer lønnsom tilnærming.  

Økt granskning 

Styrene møter i dag et økt press for å imøtekomme kravene fra aktivistiske investorer om å håndtere alt fra styrets sammensetning til lederlønninger, og fra åpenhet til initiativer innen samfunnsansvar. 

Ifølge forskning fra McKinsey økte styringsrelaterte krav fra aktivistiske investorer over hele verden fra bare 27 i 2009 til rundt 1 400 i 2019. Styremedlemmer må møte utfordringen, ellers risikerer organisasjonene deres betydelig økonomisk skade og omdømmeskade. 

Styrearbeid: beste praksis for «den nye normalen»

Så hvordan kan styrer håndtere disse utfordringene i dag? Vi vil hevde at styrer kan spille en viktig rolle i å bidra til å styre organisasjoner inn i den nye normalen med større åpenhet, ansvarlighet og suksess dersom de følger disse tre sentrale stegene: 

Frem opp mangfold

Styresammensetningen – profilene til personene som utgjør styret – har vært tema for hele 40 % av alle krav fra aktivistiske investorer siden 2009, viser data fra Activist Insight. Dagens aksjonærer krever styrer som representerer ulike bakgrunner, etnisiteter, kjønn, aldersgrupper og ferdigheter. 

Dette handler ikke bare om rettferdighet – det er også sunn fornuft. Forskning fra Board Ready, en ideell organisasjon som fokuserer på å hjelpe selskaper med mangfold i styret, viste at organisasjoner med mangfoldige styrer presterte betydelig bedre under covid-19-pandemien: 

skjermbilde av Board Readys indeks for mangfold i styret
Mangfold i styret styrker organisasjonens motstandskraft.  Kilde.

Men å fremme mangfold handler ikke bare om å tenke nytt rundt styrets sammensetning. Ja, det kan være på tide å hente inn nye profiler, justere styrets størrelse for å få plass til en mer mangfoldig gruppe eller gjennomgå styremedlemmenes funksjonstid og fornyelser. 

Det innebærer også at styret bør spille en proaktiv rolle i å fremme større mangfold i ledergruppen og blant arbeidsstyrken som helhet. 

I en artikkel i Harvard Business Review anbefaler styrekonsulentene Reshmi Paul og Jeff McClean at styrer oppretter en «personalkomité» for å følge opp organisasjonens forpliktelse til sine uttalte verdier, som mangfold i arbeidsstyrken eller samfunnsansvar. 

Dette kan se ut som «å legge til kulturelle resultater og måleindikatorer i poengkortene for toppledere, fremheve suksesser i viktige forretningsenheter og måle og holde ledere ansvarlige for engasjement og oppslutning fra ansatte på alle nivåer. Å opprette et personellutvalg med et klart mandat til å overvåke og utvikle etterlevelsen av organisasjonskulturen vil sikre at initiativer videreføres utover ansettelsesperioden til én enkelt leder og gjennomsyrer hele organisasjonen.»

Til slutt vil et mangfoldig styre ikke være nok til å sikre et reelt styremangfold.

For at styrer skal dra nytte av de mange perspektivene til medlemmer med ulik bakgrunn, vil det være viktig å «invitere til en mer variert og åpen diskusjon, noe som betyr at styret vil ha mindre sannsynlighet for å falle for flokkmentalitet», bemerker Lily Searle, senior juridisk rådgiver for selskaper hos Fieldfisher. Hun legger til: «Dette er særlig viktig med tanke på mangfoldet i verden rundt oss, ettersom alle typer interessenter vil forvente å bli tatt i betraktning i viktige beslutninger.» 

Unngå detaljstyring 

Styrer må se nøye på forholdet sitt til ledergruppen. Å drive langsiktig strategi er styrets høyeste prioritet, men det kan være altfor lett å gå i fellen og opptre som personalleder for topplederen. 

Hvis dagens styrer skal spille en nøkkelrolle i å styre organisasjonene sine mot en mer etisk, rettferdig og bærekraftig fremtid, må de huske dette rådet fra Nabila Salem: 

«En av de vanligste feilene jeg ser, særlig i formålsdrevne styrer, er detaljstyring. Selv om dette ofte gjøres med de beste intensjoner, forstår de best styrte styrene at en virksomhets daglige oppgaver absolutt ikke bør være deres prioritet.

Lederne deres finnes for å fylle dette gapet og håndtere den daglige driften av virksomheten. På samme måte som styret ikke bør forsøke å kontrollere detaljene i de ansattes aktiviteter, bør heller ikke de ansatte trenge hjelp fra styret når det gjelder den daglige driften av virksomheten.

Denne typen aktivitet tar oppmerksomheten bort fra det som bør være styrets egentlige fokus: å lede selskapets virksomhet med sikte på langsiktig bærekraft og vekst, samtidig som interessene og kravene til interessenter og aksjonærer ivaretas. Styret må se på langsiktige mål og på om virksomheten er rustet til å nå dem.» 

For å gjøre dette må styrer finne en toppleder og en ledergruppe de kan stole på – og deretter faktisk stole på at de utfører jobbene de ble ansatt for å gjøre. 

Ifølge Salem har «den velkjente stereotypen om et kameraderiforhold mellom styrer og toppledere nesten forsvunnet. Den er erstattet av styrer som oppriktig støtter seg på topplederen for å føre tilsyn med virksomheten og bidra med bransjeekspertise, samt for å hjelpe til med å gjennomføre styrets langsiktige mål gjennom den daglige driften.»

Gå proaktivt gjennom styrearbeidet 

For å sitere McKinsey: «Det er alltid bedre å være sin egen aktivist enn å få krav tredd ned over seg.»

For mange organisasjoner betyr det å se grundig på styrearbeidet og ta proaktive skritt for å oppdatere styreprosesser og -protokoller slik at de møter økende forventninger fra interessentene. Hvis man ikke anerkjenner disse endringene, kan det føre til uventede – og kostbare – konsekvenser. 

Searle gir for eksempel et godt eksempel på hvordan samfunnets syn på styrets rolle har endret seg: 

«I mars 2022 innledet den juridiske pressgruppen ClientEarth rettslige skritt mot Shells styre på grunn av det gruppen kaller "feilhåndtering av klimarisiko" i en sak uten sidestykke, som søker å holde styremedlemmer personlig ansvarlige for "manglende oppnåelse av netto nullutslipp". 

Etter å ha kjøpt aksjer i Shell hevder ClientEarth at Shells styre bryter sine plikter i henhold til britisk selskapslovgivning ved å prioritere kortsiktig fortjeneste på bekostning av selskapets langsiktige levedyktighet.»

Selskaper som ikke tar skritt for å etablere en regelmessig gjennomgang av styrearbeidet, kan oppleve å bli utsatt for tilsvarende press fra aktivistiske investorer. 

Dette kan innebære å øke åpenheten rundt lederlønninger, gjennomgå virksomhetens påvirkning på globale utfordringer som klimaendringer eller vurdere hvordan aksjonærer deltar i styrets beslutningsprosesser.  

Styrearbeid: Slik kan teknologi hjelpe

Selv om mye av godt styrearbeid handler om organisasjonskultur og retningslinjer, kan programvare gjøre styrearbeidet enklere.

Det kan være krevende å være styremedlem, særlig for medlemmer som sitter i flere styrer.

Programvare for styrearbeid kan redusere de administrative ulempene som følger med, slik at hvert styremedlem får mer tid til sine oppgaver knyttet til styrearbeidet. 

Programvare for styrearbeid kan brukes til oppgaver som: 

  • Automatisere planlegging av styremøter;
  • Utarbeide en dagsorden, fastsette tidsbegrensninger og tildele ansvar for hvert punkt; 
  • Lagre møtedagsordener og referater sikkert i et søkbart digitalt format; 
  • Samarbeide om og kommentere dokumenter; 
  • Tilordne og følge opp styremedlemmenes oppgaver;
  • Stemme over vedtak; 
  • Godkjenne og signere dokumenter elektronisk. 

Som et resultat kan de gjøre beslutninger mer transparente, gjøre møter mer effektive, spare tid og fremme ansvarlighet og engasjement blant medlemmene. 

Selvfølgelig er hvert styre forskjellig, og det finnes ingen programvareløsning som passer for alle, og som fungerer for hvert styre. Derfor har vi satt sammen en liste som sammenligner den beste programvaren for styrearbeid, slik at du kan finne den beste løsningen for styret ditt.