Redusere stress på arbeidsplassen: Tips fra en jagerpilot
Før jeg ble ledercoach, tilbrakte jeg 24 år i det amerikanske flyvåpenet som jagerflypilot og senior militær leder, og ledet mer enn 1 000 militære og sivile ansatte både hjemme og i utlandet. Etter hvert innså jeg at mange av leksjonene jeg lærte i cockpiten, også hadde bred anvendelse i rollen min som leder.
Jagerflypilotkulturen er unik. Vi tilbringer livene våre i et miljø med høy risiko, der vi må ta avgjørelser på brøkdelen av et sekund for å overleve, og der treningsoppdrag kan være like farlige som faktisk strid.
På grunn av dette krevende miljøet må vi være i stand til å redusere stress der det er mulig, slik at vi kan prestere på et høyt nivå, samtidig som vi erkjenner at et visst stressnivå kan være bra. Det er en balansegang.
Continue Reading for Free
Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.
Have an account? Log In
Her skal jeg ta deg gjennom noen av disse ideene og metodene for å redusere stress på arbeidsplassen, samtidig som jeg presenterer noen muligheter for å omfavne stress og bruke det til din fordel.
Metoder du kan bruke for å redusere stress på arbeidsplassen
Ta i bruk en vingmannskultur
Under et oppdrag gir vingmenn avgjørende gjensidig støtte for å sikre at flygningen er trygg. De har ansvar for å holde utkikk etter trusler mot formasjonen, enten på bakken eller i luften.
Flygeren i tet har ansvar for å føre flygningen mot målet, navigere rundt hindringer og trusler, og har hovedsakelig fokus fremover. En vingmann har først og fremst ansvar for å sjekke flygningens posisjon klokken seks, området rett bak et fly som vi ikke kan se på egen hånd.
Vingmenn gir avgjørende gjensidig støtte og «sjekker alltid klokken seks» for usynlige trusler. Disse oppgaveprioriteringene sikrer at hvert element i formasjonen forstår hvilken rolle de spiller, med tydelig definerte roller og ansvarsområder. Dette reduserer arbeidsmengden og tar noe av stresset bort fra flygeren i tet.
Du kan utvikle en vingmannskultur i teamet ditt ved å sørge for at teammedlemmene forstår hvilken rolle de spiller i teamet, og hvor de passer inn i det større bildet. Dette innebærer å kommunisere til teammedlemmene hvordan arbeidet de gjør, er avgjørende for felles suksess, og hvordan det bidrar til overordnede mål og delmål.
Ledere bør legge til rette for et miljø der kolleger passer på hverandre, gir gjensidig støtte ved behov og trår til når en annen kollega føler seg overveldet. Frem en mentalitet der det å løfte andre bidrar til å heve teamets prestasjoner.
Å ta i bruk en vingmannskultur betyr at hvert teammedlem føler seg som en del av noe større og viktigere enn dem selv.
Kommuniser prioriteringer
Det kan føles overveldende å håndtere flere konkurrerende prioriteringer. Men hvis vi fokuserer på det viktigste først, kan vi lede teamet vårt på en god måte når vi står overfor utfordringer.
«Fly, naviger og kommuniser» er en enkel frase vi lærer tidlig i pilotutdanningen, og som hjelper oss gjennom krevende situasjoner.
Når vi står overfor en nødsituasjon, lærer vi å roe ned og fokusere på det viktigste først: å opprettholde kontrollen over flyet. Deretter navigerer vi ved å skaffe oss situasjonsforståelse av det som skjer rundt oss, og finne ut hvor vi må dra. Derfra kommuniserer vi ved å informere andre om problemet og, om nødvendig, be om hjelp fra vingmennene våre eller andre ressurser.
Denne enkle frasen hjelper piloter med å prioritere under press og opprettholde fokus på de viktigste aspektene først.
Disse prinsippene fungerer også utenfor cockpiten, og jeg har brukt dem til å hjelpe meg med å lede teamet mitt (og familien min) når ting blir travelt og jeg føler meg overveldet.
Vi må fly ved å holde teamet på rett kurs og opprettholde fokus på de kritiske prioriteringene våre. Det er tingene vi må fortsette å gjøre, som vi ikke kan slutte å gjøre uten at vi mislykkes. Deretter navigerer vi. Vi må være oppmerksomme på målene vi prøver å nå, og vise teamet en tydelig vei ved å vite hvor det finnes trusler eller risikoer for teamet og oppdraget.
Og til slutt må vi kommunisere tydelig, konsist og korrekt . . . kommunisere med teamet vårt for å sikre at de vet veien videre, og kommunisere med ledelsen hvis vi trenger hjelp. Fly, naviger og kommuniser. Fokuser på prioriteringene dine. Fokuser på det viktigste først.
Ledere på alle nivåer må kjenne til og være i stand til å kommunisere prioriteringer til teammedlemmene, slik at de vet hvor de skal rette tiden og innsatsen sin. Dette innebærer å si nei til ting som ikke samsvarer med prioriteringene. Vurder hvilke plikter, oppgaver eller ansvarsområder som kan trekkes fra, ikke legges til, i en periode med økt stress.
Vær rolig i kaoset
Å bli sendt ut i kamp flere ganger som ung jagerpilot viste meg hvilken betydelig rolle ledere spiller når det gjelder å holde teamene sine rolige i kaotiske situasjoner.
Jeg så mange av lederne mine gå foran som gode eksempler ved å klare å holde seg rolige under press. De var alltid sindige og fattet på radioen, selv når vennligsinnede bakkestyrker skrek etter nærstøtte fra luften. De forsto hvor viktig det var for dem å være rolige i kaoset for å berolige bakkestyrkene våre i noen av de mest kaotiske og stressende situasjonene.
Selv om det militære miljøet byr på unike omstendigheter, kan ledere på alle nivåer i enhver organisasjon være til god hjelp for teamet sitt ved å holde seg rolige under kaos.
Teamet ønsker ledere som er konsekvente og forblir rolige og avbalanserte, selv under stress. Noen ganger er den beste umiddelbare reaksjonen vår som leder, midt i alt kaoset, å ikke gjøre noe. Ikke alle situasjoner krever en umiddelbar reaksjon. Som oftest kan vi stoppe opp, puste og ta oss tid til å tenke gjennom hvordan vi skal reagere.
Ledere spiller en avgjørende rolle ved å vise at vi forstår hvor intenst en situasjon er, samtidig som vi hjelper teamet med å holde seg rolig og avbalansert under press. Prioriter tydelig, konsis og korrekt kommunikasjon, særlig under en krise når folk ivrer etter informasjon.
Kommuniser det du vet, og vær ærlig om situasjonen. Skap tillit. Forsikre teamet om at de er godt forberedt på å tåle vanskelige tider, selv når utfallet fortsatt er usikkert. Vis forståelse for teammedlemmenes stressnivå, og handle eller tilpass deg deretter.
Konsistens skaper tillit. Teamet vårt vil vite at de kan stole på oss i vanskelige tider. De kommer til å følge med på hvordan vi reagerer.
Fokuser på det du har kontroll over
Det finnes ting i livet vi kan kontrollere, ting vi kan påvirke, og ting vi verken kan kontrollere eller påvirke.
Ikke kast bort tid eller mental energi på ting du ikke kan kontrollere, fordi dette vanligvis fører til økt stressnivå. Dette kan være en traumereaksjon, men det er mulig å arbeide med å kontrollere dette. Hvis vi først fokuserer på det vi kan kontrollere, kan vi la resten vente til senere (eller ikke bruke tid på det i det hele tatt).
Gjør balanse mellom arbeid og fritid til en prioritet
Ledere har et ansvar for å gå foran som gode eksempler og skape en kultur der balanse mellom arbeid og fritid er en prioritet. Det er ikke godt nok å bare si at det er en prioritet og deretter være den første som kommer inn på kontoret og den siste som går. Hvis vi gjør en innsats for å finne en overordnet balanse mellom privatlivet og yrkeslivet vårt, vil teamet følge vårt eksempel.
Vi vet at folk presterer bedre på jobb når privatlivet deres er ivaretatt hjemme, når vi sørger for at teamet vårt har tid til å hente seg inn, og når vi oppmuntrer folk til å ta vare på familiene sine fordi det er det riktige å gjøre. Ta fri, og oppmuntre teammedlemmene dine til å gjøre det samme.
Vi må selv praktisere det vi anbefaler, og vise teamet vårt at vi også kan få det til.
Lær å gjenkjenne og støtte stressede medarbeidere
Ledere på alle nivåer har et ansvar for å gjenkjenne og deretter støtte stressede eller utbrente medlemmer av teamet sitt.
I en jagerflyskvadron gjorde vi dette ved å gjennomføre en vurdering av operasjonell risiko før hvert oppdrag vi fløy. Var vi oppgaven voksen den dagen? Hvilke eksterne faktorer spilte en rolle for vårt generelle velvære? Kunne vi gjennomføre oppdraget på en trygg måte? En sjef hadde myndighet til å gi teammedlemmer fri dersom stressnivået gjorde dem uproduktive på jobb (vi kalte dette nødpermisjon).
Ledere på alle nivåer kan gjøre denne vurderingen ved å ha regelmessige oppfølgingssamtaler og ganske enkelt gå rundt og snakke med teammedlemmene våre. Hvilke utfordringer har de? Hvor kan vi bidra til å redusere stress? Hvilke ressurser er tilgjengelige for å hjelpe dem?
Oppmuntre om nødvendig og når det er hensiktsmessig utbrente teammedlemmer til å ta en fridag eller litt tid borte fra arbeidet for å ta vare på seg selv.
Omfavn stress og bruk det til din fordel
Det er også viktig å huske at et visst nivå av stress kan være bra.
Stress holder oss på tå hev. Det får oss til å forberede, øve og planlegge for uforutsette hendelser, slik at vi er klare til å møte uventede eller utfordrende situasjoner. Målet er ikke nødvendigvis å fjerne stress fullstendig. I stedet bør vi omfavne et visst nivå av stress.
Psykolog ved Stanford University og forfatter av Stressens oppside, Kelly McGonigal, snakker om hvilken innvirkning stress har på evnen vår til å håndtere vanskelige øyeblikk i denne artikkelen fra Stanford University.
«Stress setter et avtrykk i hjernen din som forbereder deg på å håndtere lignende stress neste gang du møter det. Psykologer kaller prosessen med å lære og vokse gjennom en vanskelig opplevelse for stressinokulering. Å gå gjennom opplevelsen gir hjernen og kroppen din en stressvaksine.»
Det er nettopp derfor jagerflygere, toppidrettsutøvere, beredskapspersonell og andre som må prestere under stress, gjennomfører repetisjoner og øver på å håndtere stress.
En av teknikkene som brukes i flymiljøet, er en forberedelsesteknikk for piloter som kalles stoløving.
Hver kveld før jeg fløy, satte jeg meg i en stol på rommet mitt, vendt mot et bilde av cockpitens instrumentpanel på veggen. Deretter gikk jeg gjennom alle delene av oppdraget mitt høyt, øvde på radiomeldinger, tenkte gjennom manøverparametere og analyserte mulige områder der noe kunne gå galt under oppdraget.
Stoløving betydde i praksis at jeg fikk et gratis oppdrag å øve på før jeg i det hele tatt satte meg i flyet. Jeg kunne finne svakhetene mine og studere mer eller øve mer, slik at jeg var bedre forberedt og også mer selvsikker da det var tid for selve oppdraget.
Jeg har også brukt den samme teknikken i mange situasjoner i privatlivet og yrkeslivet. Hvis vi «stoløver» en stressende situasjon vi forventer på jobb eller hjemme, kan vi forberede oss på å handle, håndtere stress på en effektiv måte og skape et positivt resultat.
Øv, repeter eller visualiser for å finne muligheter for forbedring. Kan du sette av tid til å øve på viktige møter, samtaler og presentasjoner? Har du mulighet til å møte teammedlemmer for å gå gjennom nye planer eller beslutninger og vurdere hvordan de kan påvirke organisasjonen?
Øvelse skaper klarhet og styrker selvtilliten i teamet. Team som har lagt ned arbeidet med å øve, blir mer produktive og har større sannsynlighet for å lykkes når de håndterer utfordrende eller stressende situasjoner.
Vi kan finne måter å kontrollere stresset og adrenalinkicket på for å forbedre situasjonen vår. Lær hvordan du kan bruke det. Lær hvordan du kan utnytte stress til din fordel.
Jeg vil gjerne høre tankene dine om både å redusere stress og å omfavne stress. Skriv gjerne en kommentar nedenfor og fortell meg hvilke teknikker som fungerer for deg.
Videre lesning:
- For dypt inne: Slik holder du deg rolig og fortsetter når du er overveldet som ny leder
- CRA-modellen for ledelse: Klarhet, ansvar og ansvarlighet
- Slik forbedrer du balansen mellom jobb og fritid når du jobber hjemmefra: 12 tips for team og organisasjoner
Abonner på nyhetsbrevet People Managing People for mer innhold som kan hjelpe deg med å utvikle karrieren din og bygge sunne, produktive organisasjoner.
