Hvorfor du føler deg umotivert på jobben, og hvordan du kan finne inspirasjonen igjen

Du trodde det var en fase. Du senket hodet og fortsatte. For det er det du gjør – du holder ut. Det daglige strevet er velkjent. Faktisk pleide du å finne trøst i det. Du er det du gjør. Og du gjør det godt, så du får bekreftelse fra strevet.

Men slitet har ikke gitt seg, og nå strever du med å føle at du utgjør en forskjell.

Det er på tide å endre spørsmålet. Slutt å se på mangelen – tapet av motivasjon, lidenskap og energi – og begynn å se på overfloden. Hva støtter deg i å gjøre ditt beste arbeid?

For å ta i bruk dette nye perspektivet kan du stille deg selv tre spørsmål:

1. Hva ønsker jeg å føle på slutten av livet?
2. Beveger jeg meg nærmere denne følelsen?
3. Er jeg mer interessert i vekst og oppfyllelse, eller i komfort og det å passe inn?

Følelsen – dette er målet.

Bestem deg nå for hvordan du ønsker å føle deg på slutten av livet. La beslutningene dine styres mot det som gir deg denne følelsen.

Studier bekrefter at hvis suksessen din er basert på ytre forventninger, snarere enn selvbestemte ønsker, vil du streve med å finne tilfredshet.

Hvis din nåværende jobb og suksess er basert på en prestasjonsorientering, der du setter deg mål for å oppnå det som forventes, snarere enn det som får deg til å føle deg levende, må du endre perspektivet ditt for å finne den oppfyllelsen og motivasjonen du leter etter.

Begynn med å undersøke hva du ønsker å føle på slutten av livet. Når du ligger på dødsleiet og ser tilbake på livet ditt, vil du da ønske at du hadde brukt mer tid på det du gjør nå?

Hvis svaret er et rungende «nei!», bør du bevisst bestemme deg for hvilken følelse du ønsker å ha når du ligger der i dine siste øyeblikk. Bruk deretter denne følelsen som et filter som hjelper deg med å ta beslutninger som fører deg mot den.

Over tid blir små beslutninger som hedrer denne følelsen, til sammen det stedet du ønsker å være. Så ikke undervurder kraften i hverdagslige beslutninger. Det å oppnå resultatet du ønsker, finnes i livets alminnelige øyeblikk.

Når du har identifisert hva du ønsker å føle, kan du gjennomføre denne strategien ved å definere følelsen som målet. Gi alle de nåværende målene dine nye navn og kall dem strategier. Undersøk deretter om strategiene dine beveger deg nærmere målet.

Hvis den nåværende planen din ikke fører deg til følelsen, må du omarbeide tilnærmingen din. Les videre for å utforske hvordan det kan se ut i neste del.

Hvis svaret på dødsleiet er ja – du ville ønsket å bruke mer tid på det du gjør nå – handler motivasjonsproblemene du strever med trolig mindre om pliktfølelse og mer om forhold i det umiddelbare miljøet ditt.

Ta en sjekk med deg selv. Når var sist gang du fikk kontakt med meningen din – det større bildet av det du arbeider mot? Hvor anerkjent føler du deg? Hvordan har du det, og hvor godt måler du bidraget ditt? Gir tilnærmingen din rom for første forsøk på læring (FAIL)?

Selv når du er på rett vei, kan motivasjonsfølelsen din svinge som svar på omstendighetene som stadig utvikler seg. 

For å opprettholde inspirasjon, kreativitet og vilje må du føle deg knyttet til hvorfor du gjør det du gjør, altså grunnen til at du gjør det. Ta deg tid til å visualisere arbeidet ditt som en del av det større bildet. Koble deg på visjonen din – hva arbeider du mot?

Spør deg selv om du føler at du betyr noe, og om du konkret kan vise til anerkjennelse du har fått. Er det en ubalanse mellom det du gir, og hvor verdsatt du føler deg? Hva kan du gjøre for å bringe dette i balanse?

Fordi du ikke kan forandre andre mennesker, er det ditt ansvar å sette grenser som hjelper deg med å beskytte tiden og energien din. I stedet for å forvente at noen skal legge merke til deg, må du si fra og uttrykke behovet ditt for å bli anerkjent.

Hvis du føler at du ikke er god nok, hva er det som driver denne historien i hodet ditt? Er det mengden arbeid du står overfor, samtidig som du føler deg lite støttet av ledelsen? Kanskje du ser på fjellet av oppgaver som må gjøres, og føler at du aldri kommer til å bli ferdig med alt. Eller går du ut av kontoret mens du gjenskaper møter i hodet, med fokus på hvordan du burde ha gjort dette eller hint annerledes?

Endre historien ved å reflektere over hva du gjorde bra, og hva som gikk riktig. Se tilbake på fremgangen din de siste månedene, i stedet for på den endeløse oppgavelisten. Omfavn den indre kritikeren din til stillhet.

Et perspektiv preget av at du ikke føler at du har en hensikt, ikke klarer å bidra og stadig mislykkes, motiverer deg til å bli liggende i sengen med dynen over hodet. Hvis du vil endre retningen på motivasjonen din, må du endre tankesettet ditt.

Veien

Å omsette følelser til konkrete handlinger kan virke overveldende. Hvis den nåværende kursen din ikke leder til følelsen du ønsker deg mest, hva gjør du da? Hvordan begynner du å ta valg basert på det du ønsker å føle?

Kanskje innså du ovenfor at du ønsker å føle deg styrket, men hvis du vurderer de fleste av de siste valgene dine ut fra dette perspektivet, ser du at følelsen av maktesløshet strekker seg utover arbeidet.

Det gir mening, fordi du i det siste har lagt merke til at mangelen på motivasjon viser seg som likegyldighet eller bitterhet i vennskap, med familien og også i lidenskapsprosjektene dine.

Når du begynner å forstå omfanget av et liv bygget rundt en prestasjonsorientering, der tunnelen av mål og gjøremål aldri tar slutt, kan det være vanskelig å omorientere seg mot en mestringstilnærming, der målet er følelsen og det å gjøre ganske enkelt handler om å være.

Avstanden som det å være «feilorientert» kan etterlate deg med, kan gjøre det vanskelig å vite hvor du skal begynne for å komme nærmere følelsen. Det kan også gi deg en følelse av nytteløshet: alt du har gjort til nå, har ført deg lenger bort fra følelsen du ønsker deg.

Finn trøst i dette: I din nåværende orientering har alt du har gjort, verdi. Det finnes lærdommer og budskap du trengte for å komme dit du er akkurat nå. Å omorientere seg betyr ganske enkelt å endre retning, ikke å begynne helt på nytt.

For å ta denne tilnærmingen i bruk kan du begynne i det små, med valg som oppstår fra og med nå. Øv deg på å velge alternativer som fører deg mot hvordan du ønsker å føle deg.

Kanskje det innebærer å si nei til middag med en venn for å beskytte tiden du har til deg selv, i stedet for å føle deg forpliktet til å takke ja til invitasjonen.

Kanskje det innebærer å si ja til middag selv om det er vanskelig å dra, fordi følelsen du vil ønske deg mer av etterpå, er tilknytning.

Som i eksempelet ovenfor finnes det ingen riktige eller gale valg; det finnes ganske enkelt alternativer som fører deg nærmere eller lenger bort fra målet ditt.

Hvert valg avhenger av følelsen du prøver å dyrke frem, og av mønstrene du har fulgt frem til nå.

Neste gang du står overfor en betydningsfull beslutning, kan du lage den vanlige listen over fordeler og ulemper, men deretter vurdere den ut fra dette perspektivet.

Hvis du er prestasjonsorientert, og alle tegn peker mot å gjøre det, gir dette perspektivet deg en helt annen forståelse av hvordan denne beslutningen vil forme livet ditt.

Hvis du på forhånd visste at dette var et sosialt akseptert valg som krysset av i alle boksene, men førte deg lenger bort fra hvordan du ønsket å føle deg, hvordan ville det påvirket beslutningen din?

Det føles vanligvis risikabelt å endre retning, bevege seg mot mer av det du ønsker og mindre av det du «burde».

Du kan oppleve at du begynner å lure på hvordan andre vil føle det når du tar nye valg. Hvis dette er tilfelle, må du minne deg selv på at de ikke ligger på dødsleiet ditt. Det er ikke de som må se angeren i øynene.

Ubehaget – utvid og fordyp komfortsonen din for å kunne tåle risikoen ved endring 

Hvor ofte og hvor langt du beveger deg utenfor komfortsonen din, påvirker hvor risikabelt det føles å endre retning. 

Hvis du er en person som prøver ny mat, setter deg ned med grupper av mennesker du ikke kjenner, lærer nye språk, har møtt motgang og eller har en variert timeplan, vil det å velge noe nytt eller annerledes ligge nærmere komfortsonen din. 

Komfortsonen din har både dybde og bredde, slik at nye ting føles mer kjente. Vanskelige ting vil føles mindre krevende.

Hvis påminnelsen om at det er du som er ansvarlig for livet ditt, ikke fungerer, og du fortsetter å ta beslutninger som samsvarer med sosial aksept – beslutninger som får deg til å føle at du ikke har noe valg – bør du se på hvordan du kan utvide komfortsonen din for å redusere opplevelsen av risiko.

Det parasympatiske nervesystemet ditt – systemet som huser de nevrale nettverkene for læring – slår seg av når du er stresset.

Når du er for langt utenfor komfortsonen din, noe som gjør at du føler deg stresset, vil du fysiologisk sett streve med å ta det vekstfremmende valget.

Igjen er det de dagligdagse, vanlige valgene som er stedet du begynner implementeringsprosessen.

Øv deg på å sitte med ubehaget ved de små tingene for å utvide og styrke komfortsonen din. 

Eksperimenter med det. Velg å si imot der du vanligvis ikke ville gjort det. Bestem deg for å ta en pause når du vanligvis ville kastet deg inn i det. 

Begynn – i stedet for å utsette det til du går glipp av fristen. Gjør det bare for å se hvordan det påvirker evnen din til å velge det du ønsker, i stedet for det du burde. 

Vurder deretter hvor motivert du føler deg for hvert valg og samlet sett.