Slik jobber du asynkront i fremtidens arbeidsliv (med David Hanrahan, tidligere CHRO i Eventbrite)
Les transkripsjonen:
Vi prøver ut å transkribere podkastene våre ved hjelp av et program. Tilgi eventuelle skrivefeil, ettersom roboten ikke er korrekt 100 % av tiden.
David Hanrahan
Jeg tror at hvis du befinner deg i en situasjon der du tenker at vi faktisk må endre måten vi jobber på, fordi vi ikke fungerer godt lenger, og du kan peke på avgang, den store oppsigelsesbølgen eller avgangsdataene dine, engasjement eller hva som helst annet, så må du ta risiko dersom du føler at dere må endre arbeidsmåten for å bli en høytytende virksomhet.
Tim Reitsma
Velkommen til People Managing People-podkasten. Vi har som mål å bygge en bedre arbeidsverden og hjelpe deg med å skape lykkelige og produktive arbeidsplasser. Jeg er verten din, Tim Reitsma. I dagens episode snakker jeg med David Hanrahan – tidligere CHRO i Eventbrite og en HR-leder med mer enn 18 års erfaring – om asynkront arbeid og hvordan organisasjoner kan ta dette i bruk i fremtidens arbeidsliv.
Tre ting du lærer når du lytter til denne podkasten, er eksperimentering, engasjement og hvor du kan begynne å utforme organisasjonen din for fremtiden.
David, velkommen til People Managing People-podkasten. Hvordan går det i dag?
David Hanrahan
Tim, det går veldig bra. Takk for at jeg fikk komme.
Tim Reitsma
Jeg gleder meg til samtalen vår i dag, om asynkront arbeid i fremtidens arbeidsliv. Det er kanskje et overbrukt begrep, men når jeg snakker med kolleger og andre som arbeider innen dette feltet, prøver de fortsatt å finne ut hvordan de skal få det til å fungere. Derfor vil jeg gjerne høre om erfaringene dine og det dere har gjort tidligere.
Før vi går inn på det, har jeg alltid et par spørsmål jeg liker å stille. Det ene er: Hva betyr det å være leder?
David Hanrahan
Jeg mener ledelse er et stort ansvar. Som en som har forsøkt å være en tjenende leder, er min definisjon av ledelse en person som tjener et team. Rollen handler derfor ikke om kommando og kontroll, slik mange tidligere har forbundet ledelse med.
For meg, i tiden vi lever i, handler det om å tjene andre. Sørge for at de har informasjonen og verktøyene de trenger, gi tilbakemeldinger og retning, og fjerne hindringer for dem.
Jeg ser derfor på en leder som en som tjener andre.
Tim Reitsma
Det liker jeg. Bare uttrykket tjenende ledelse gir stor gjenklang hos meg. Det betyr ikke at en leder skal si «gjør som jeg sier», men heller «jeg er her for å hjelpe og veilede deg, og for å gi deg verktøy, retning og tilbakemeldinger» – enten de er positive eller negative – slik at teamene våre kan lykkes. Jeg tror det er selve kjernen.
Det høres ut som om vi er ganske enige om dette.
David Hanrahan
Ja, det er mitt syn.
Tim Reitsma
Et annet spørsmål jeg liker å stille, er dette: Hos People Managing People er formålet vårt å bidra til å bygge en bedre arbeidsverden. Hva tenker du på når du hører uttrykket «bygge en bedre arbeidsverden»?
David Hanrahan
Hvis jeg tenker tilbake på den lange historien til ledelsesvitenskapen og arbeidspsykologien, og utviklingen av det vi kaller menneskefunksjonen, ser vi at det tidligere kanskje ble kalt HR eller personal. Spørsmålet var: Hvordan skal vi forstå arbeid?
Tim Reitsma
Når du hører uttrykket «bygge en bedre arbeidsverden», hva er det egentlig du tenker på?
David Hanrahan
Vi har snudd opp ned på mange tradisjonelle ledelseskonsepter i den lange jakten på å frigjøre menneskers potensial.
Utviklingen fra vitenskapelig ledelse og taylorisme, der man kommanderer og kontrollerer og gir små belønninger når oppgaver fullføres, til erkjennelsen av at jo mer vi myndiggjør mennesker og hjelper dem med å frigjøre potensialet sitt, desto bedre kan enkeltpersoner og team prestere.
For meg handler å bygge en bedre arbeidsverden om å finne organisatoriske måter å frigjøre menneskers potensial på. Det er vanskelig å måle. Er det indre eller ytre motivasjon? Det finnes en spennende fremtid i å frigjøre potensial, og det er dette jeg forbinder med en bedre arbeidsverden.
Tim Reitsma
Ja, det er det store, gamle spørsmålet: Hvordan gjør vi det? Det finnes mange måter. En leder handler om mer enn kommando og kontroll. Det handler om å vite hva teamene våre er gode på, hva de brenner for, hvor de ønsker å vokse og lære, og å skape rom for dette.
Når vi støtter teamene våre på den måten, hjelper det virksomhetene våre. Lykkelige og motiverte medarbeidere påvirker resultatene positivt. Det er så enkelt.
Dette henger også sammen med dagens tema: asynkront arbeid. Vi går fra synkront arbeid på et kontor til asynkront arbeid. Jeg vet at dere i Eventbrite eksperimenterte med dette da du var der.
Fortell oss om det. Hvordan gikk dere fra synkront til asynkront arbeid? Var det bare å sende en Slack-melding eller en e-post og si: «Gjett hva? Dette er det vi skal gjøre»?
David Hanrahan
Jeg vil si at eksperimenteringen fortsatt ikke er ferdig innenfor Eventbrites virtuelle vegger. Ideen om eksperimentering som arbeidsform har vært en av de største utløsende faktorene for Eventbrite.
Tidligere kunne vi ha sagt at vi skulle utforme og dokumentere hvordan hybrid eller asynkront arbeid skulle fungere, og så var saken avgjort. Nå har vi innsett at vi aldri blir ferdige med å finne den beste måten å jobbe asynkront på. Det kommer nye praksiser, ting vi må slutte med fordi de ikke fungerer lenger, og ting vi må begynne med.
Før pandemien arbeidet rundt 97 % av Eventbrites medarbeidere på kontoret. En svært liten del av arbeidsstyrken jobbet hjemmefra. Nå er omtrent en fjerdedel av arbeidsstyrken langt unna et kontor.
Det har endret seg mer enn fire ganger på kort tid, og utviklingen fortsetter. Tidlig i pandemien innså vi at den gamle arbeidsmåten var i ferd med å bli historie. Vi kom ikke til å gå tilbake til en kontorbasert kultur, og vi ville legge stor vekt på valgfrihet.
I stedet for å kreve at folk skulle komme tilbake til kontoret et bestemt antall dager i uken, valgte vi at medarbeiderne selv skulle bestemme hvor de ville arbeide, innenfor rimelige grenser. Alle i virksomheten fikk dette valget, uavhengig av rolle, nivå eller funksjon.
Det førte til mange samtaler om hvordan dette skulle fungere. Hva skjer når ett medlem av et team på ti personer er på kontoret, mens resten befinner seg ulike steder? Vi var i flere land og tidssoner, og hadde medarbeidere i spansktalende land som Argentina og Spania, engelsktalende land som Storbritannia, Australia, Irland og USA, og senere India.
Når vi blir stadig mer geografisk spredt, må vi lene oss på asynkront arbeid. Før vi gikk inn i India, snakket jeg med ledere om hva de slet med, og hva som fungerte.
Dette ble til et program kalt Lead to Win, et lederutviklingsprogram vi startet under pandemien over Zoom. Vi hadde ikke alle svarene. Den virkelige hemmeligheten var å samle alle lederne i samme rom og få dem til å snakke sammen.
Vi tok vare på notatene fra samtalene: Hva fungerte, og hva fungerte ikke? Deretter utviklet vi hypoteser som kunne testes gjennom eksperimenter.
Vi oppdaget blant annet at arbeidsdagen ble lengre. Allerede før vi flyttet inn i India, hadde enkelte ingeniørteam i Spania arbeidsdager på tolv timer. Microsofts forskning på fremtidens arbeidsliv viste at folk etter pandemiens start deltok i to til to og en halv ganger så mange møter, og at arbeidsdagen ble omtrent én time lengre.
Derfor begynte vi å eksperimentere med å bryte opp de gamle arbeidsmåtene. Ett av eksperimentene våre het «asynkron uke». Vi gjennomførte en spørreundersøkelse før og etter, fordelt på funksjon og nivå. Vi spurte blant annet hvor godt medarbeiderne mente de presterte sammenlignet med potensialet sitt, hvor produktive de følte seg, og om deres generelle engasjement.
I løpet av den asynkrone uken hadde vi ingen interne møter. Kandidatmøter kunne fortsatt gjennomføres, men ellers brukte vi Slack, digitale tavler, dokumenter og direktemeldinger.
Resultatet var bemerkelsesverdig. Alle følte seg langt mer produktive uten møter. Produktivitet, engasjement og tilknytning i teamene var gode, og både ledere og medarbeidere uten personalansvar vurderte eksperimentet positivt.
Samtidig fant vi en balanse. En hel uke uten møter ble vanskelig mot slutten. Folk ønsket å kunne snakke med noen. Derfor kan noen få asynkrone dager være bedre enn en hel uke.
Vi har også eksperimentert med kjernetid, der alle møter komprimeres til et tre timers vindu som passer best for de fleste tidssoner. Det hindrer team i Spania fra å arbeide sent og holder folk innenfor en mer rimelig tidsramme.
Vi fortsetter å gjennomføre eksperimenter. Det som fungerer, innfører vi på organisasjonsnivå eller i bestemte team, avhengig av hva som passer funksjonen best.
Tim Reitsma
Jeg liker at dere først samlet folk og spurte hva som var vanskelig, hva som fungerte og hva som ikke fungerte, i stedet for å utvikle en strategi alene og presentere den for organisasjonen.
Hvis noen lytter og tenker «Hvordan får vi dette i gang?», er svaret enkelt: Snakk med medarbeiderne dine. Hva fungerer, og hva fungerer ikke?
David Hanrahan
Det viktigste forbeholdet er at det ikke har vært lett å få alle til å bli enige om å gjennomføre eksperimentene. Når vi sier at folk har for mange møter og lengre arbeidsdager, og foreslår en asynkron uke, møter vi motstand.
Noen mener tidspunktet er dårlig. Andre vil utsette det, endre antall dager eller unnta teamet sitt. Å gjøre noe stort for å endre arbeidsmåten vil møte motstand.
Hvis du mener at arbeidsmåten må endres for at virksomheten skal bli høytytende, må du ta risiko. Målet kan ikke være å forhandle seg frem til den mest ufarlige løsningen som ingen er uenig i. Da ender du sannsynligvis ikke med noe som virkelig endrer spillereglene.
Jeg tror mange virksomheter etter hvert vil gå fra fem til fire arbeidsdager i uken. Om noen år kommer vi til å undre oss over at dette noen gang ble diskutert. Dataene viser at flere arbeidstimer ikke gir høyere produktivitet for individet eller virksomheten.
Tim Reitsma
Motstand kommer alltid til å finnes. Men organisasjoner må omfavne endring, ellers blir de hengende etter.
I januar fjernet vi arbeidstidene i organisasjonen vår. Produktiviteten har skutt i været, og folk føler seg ivaretatt. Når noen sier at de er utbrent på en fredag, kan de ta fri. Lederen min har også sagt at jeg bør gå på ski når været er fint, selv om det er tirsdag.
Hvis du vurderer asynkront arbeid, fleksible arbeidstider eller en firedagersuke, er det mulig. Det krever mer arbeid i starten, men resultatene kan bli enorme. Er du enig?
David Hanrahan
Helt enig. Et av våre egne eksperimenter var å ta fri den første fredagen i hver måned. Hele virksomheten hadde fri for å hente seg inn. Ingen skulle arbeide eller sende e-post.
Vi undersøkte hva folk syntes, og resultatet var et av de beste tiltakene vi noen gang hadde gjort. Nå har vi innført det permanent.
Når folk føler seg ivaretatt og organisasjonen hjelper dem med å vokse og frigjøre potensialet sitt, presterer de bedre. De kan få gjennombruddsideer fordi de har tid til å hente seg inn.
Når vi har faste arbeidstider og gamle strukturer, kan folk late som om de arbeider fordi de må være synlige på Slack. De virkelig gode resultatene oppstår imidlertid ikke nødvendigvis når folk forventes å arbeide, men når de får frihet til å arbeide på den måten som fungerer best.
Tim Reitsma
Det gir mening. Samtidig er det mange som tenker at de må være på kontoret eller ha kjernetid. Kjernetid kan være nyttig fordi alle møter legges til et bestemt tidsrom, mens resten av dagen kan brukes konsentrert.
Hvordan overbeviser vi skeptikerne? Hvordan driver vi dette skiftet? Og hvis jeg bare er en medarbeider uten personalansvar, hvordan kan jeg skape endring i organisasjonen?
David Hanrahan
Jeg tenker at vi må skille mellom praksis og filosofi. Firedagersuke eller full frihet til å arbeide når du vil, passer ikke nødvendigvis i alle virksomheter. I et oljeraffineri, for eksempel, må folk møte på bestemte tidspunkt for at driften skal være trygg.
Praksisen må derfor tilpasses virksomheten og bransjen. Filosofien handler likevel om myndiggjøring, valgfrihet og å finne vitenskapelig funderte måter å frigjøre menneskers potensial på.
Tjenende ledelse handler om å skape det best mulige teamet og gjøre det i stand til å lykkes. Det er ikke bare en idé for teknologiselskaper. Også oljeindustrien har eksperimentert med selvstyrte team, der medarbeiderne får større valgfrihet i stedet for å måtte følge en manual i alle situasjoner.
Hvis en firedagersuke eller helt fleksibelt arbeid ikke fungerer i deres bransje, kan dere gå tilbake til filosofien og spørre: Hvordan ser myndiggjøring ut hos oss? Hvordan kan vi gi medarbeiderne større valgfrihet? Svaret vil være forskjellig, men filosofien kan brukes på tvers av bransjer.
Tim Reitsma
Det minner meg om historier fra Zappos, der kundeservicemedarbeidere fikk stor frihet til å håndtere klager og returer. Det handler ikke om å måle hvor mange telefonsamtaler du tar, men om å gjøre det riktige for kunden.
Det samme gjelder selvstyrte team. Hvis det finnes en bedre måte å løse oppgaven på, ønsker vi å høre om den. Slik kan vi bevege oss mot asynkront arbeid og frigjøre potensialet.
Det høres ut som om dette starter med ledelse og retning. Det ligger på alle ledere.
David Hanrahan
Ja. I asynkrone og hybride miljøer er det avgjørende at lederen skaper et inkluderende team.
Hvis halvparten av teamet arbeider på kontoret og resten andre steder, må alle logge seg inn på Zoom. De som sitter sammen i et rom, bør ikke ha en egen samtale som de hjemme ikke kan følge.
Lederen må skape like vilkår, fremme tilhørighet og inkludering, og bygge psykologisk trygghet. Google har vist at psykologisk trygghet er en viktig ingrediens i høytytende team.
Alt dette blir enda viktigere i asynkrone og hybride miljøer enn når alle befinner seg i samme rom.
Tim Reitsma
Jeg oppsummerer dette i tre punkter: Skap inkludering, frem tilhørighet og bygg psykologisk trygghet.
Når medarbeidere arbeider på avstand, må de fortsatt føle seg tilknyttet. Hvis de elsker jobben, men ikke føler tilhørighet, kan de forsvinne. Psykologisk trygghet reduserer frykt og gjør det mulig å dele ideer og få tilbakemeldinger uten å være redd.
David Hanrahan
Når dette fungerer, merker du det på energinivået. Folk deler ideer, kritiserer det som ikke fungerer og føler seg trygge på å komme med bedre forslag. De vet at lederen og teamet støtter dem.
Noen tror at asynkront arbeid uunngåelig vil føre til lavere energi og at vi må tilbake til kontoret. Jeg tror ikke det handler om hvor du sitter. Det handler om psykologisk trygghet, inkludering og tilhørighet.
Tim Reitsma
Jeg liker når noen deler en idé i Slack, og teamet bygger videre på den. Det kan bli et nytt produkt eller nytt innhold, eller vi kan oppdage at noe bør tas ned. Det er et trygt rom.
Når vi vet hvor vi skal, hvem som har ansvar for hva og hvordan vi måler suksess, skaper vi tydelighet. Det er selve grunnlaget for asynkront arbeid.
David Hanrahan
Når du har dette på organisasjonsnivå, er det verdifullt. På allmøter vet du at noen kommer til å stille vanskelige spørsmål fordi folk føler seg psykologisk trygge.
Uten dette blir allmøtene kjedelige og manusstyrte. Ingen stiller spørsmål, og ingen utfordrer ledelsen.
Tim Reitsma
Hvis noen lytter og tenker at de skal på kontoret eller hente en kaffe, og samtidig strever med asynkront arbeid: Hvor begynner vi? Hva er én ting vi kan gjøre i dag for å bevege oss mot fremtidens arbeidsliv?
David Hanrahan
Jeg går tilbake til ideen om eksperimenter. De trenger ikke gjennomføres i hele organisasjonen. Velg enkelte team og finn én leder som er interessert.
Spør: Hvilken ny arbeidsmåte ville gjort deg litt redd, men samtidig vært interessant å utforske? Mål resultatene med noen gode spørsmål.
Finn forkjemperne dine og menneskene som støtter deg. Velg et tidspunkt, snakk med lederne før dere gjør noe, og bli enige om hvilket problem dere forsøker å løse. Deretter måler dere resultatene.
Når noe fungerer, vil andre team ofte ønske å prøve det samme. Kanskje blir det etter hvert noe hele virksomheten kan ta i bruk.
Å forsøke å endre alt på én gang hindrer mange i å ta det første skrittet. Begynn heller i små deler sammen med mennesker som støtter deg. Når du finner noe som faktisk fungerer, kan det vokse.
Tim Reitsma
Jeg liker det. Du må bli komfortabel med det ukomfortable, men du må begynne et sted. Still spørsmål og utvikle kulturen.
Det er ikke bare HR eller administrerende direktør som har ansvar for kulturen. Det er alle i organisasjonen. Hvis det finnes en bedre eller annerledes måte å arbeide på, kan du utforske den. Det er et eksperiment. Det kan mislykkes, men da har du lært noe.
David Hanrahan:
Ja. Og gjør det morsomt.
Tim Reitsma
Gjør det morsomt.
David, jeg har satt stor pris på samtalen vår. Takk for at du tok deg tid til å delta.
Til deg som lytter: Vi setter alltid pris på kommentarer og tilbakemeldinger. Besøk gjerne nettstedet vårt på peoplemanagingpeople.com, send meg en e-post på tim@peoplemanagingpeople.com, eller ta kontakt med oss i sosiale medier.
Takk igjen, David.
David Hanrahan
Takk, Tim.




