Teamet ditt har et problem med AI-lammelse – og det bremser innovasjonen

Når innovasjon lammer oss

Siden OpenAI introduserte ChatGPT høsten 2023, har vi vært vitne til en eksplosjon av generative teknologier basert på kunstig intelligens, som lover å revolusjonere, vel, alt. Bransjens giganter legger ikke fingrene imellom når de beskriver betydningen:

Bill Gates kalte utviklingen av kunstig intelligens «like grunnleggende som oppfinnelsen av mikroprosessoren, persondatamaskinen, internett og mobiltelefonen.» Elon Musk erklærte at det er «det kraftigste verktøyet for kreativitet som noen gang er skapt.»

Til tross for disse begeistrede anbefalingene fra teknologibransjens største navn fant en undersøkelse fra Pew Research Center at 63 % av amerikanske arbeidstakere sier at de bruker kunstig intelligens lite eller ikke i det hele tatt i jobben. Hvordan kan noe så revolusjonerende bli ignorert i så stor grad?

Svaret er ikke logisk – det er psykologisk. Det er emosjonelt. Det er den samme følelsen av å bli stående som et rådyr i frontlysene som jeg hadde som nybakt mor, konfrontert med for mange inntrykk og for lite erfaring.

Hvorfor vi står fast

Motviljen vår mot å ta i bruk kunstig intelligens springer ut av en dypt forankret menneskelig reaksjon på endring. Ifølge forskning på bruk av kunstig intelligens er «eierskapseffekten» delvis ansvarlig – vi overvurderer det vi allerede har (de nåværende ferdighetene og teknologiene våre), ganske enkelt fordi det tilhører oss. 

Dette fører til en irrasjonell motstand mot å ta i bruk kunstig intelligens, selv når det nye objektivt sett kan være bedre.

Lammelsen kommer til uttrykk på ulike måter, avhengig av hvilken rolle du har:

It starts with one signal.

Each week, AI Signal takes one meaningful shift in AI and helps people leaders understand what changed, why it matters, and what to consider next.

Get Free Access

Have an account? Log In

For ansatte

Mange arbeidstakere uttrykker betydelig bekymring for kunstig intelligens' innvirkning. Forskning viser at over halvparten av amerikanske ansatte er bekymret for den fremtidige påvirkningen kunstig intelligens vil ha på arbeidsplassen deres, og mange frykter færre jobbmuligheter på lang sikt. Dette er ikke bare forsiktighet – det er fullstendig angst.

Frykten handler ikke bare om at jobber kan forsvinne – den handler også om utilstrekkelighet. En McKinsey-rapport fra 2024 fant at 56 % av arbeidstakerne på arbeidsplasser der kunstig intelligens er integrert, opplever moderat til høy grad av bedragersyndrom, særlig de som har ikke-tekniske roller. Den følelsen av at alle andre forstår denne teknologien, men ikke du? Du er ikke alene.

For CHRO-er/øverste personalledere

Det går ikke stort bedre med selskapene. Personalledere undervurderer ofte hvor mye de ansatte allerede bruker verktøy basert på kunstig intelligens, noe som skaper det eksperter kaller et «paradoks for beredskap til kunstig intelligens». Dette misforholdet mellom ledelsens oppfatning og virkeligheten på arbeidsplassen skaper utfordringer for effektiv implementering av kunstig intelligens.

Gapet skaper merkbare spenninger i organisasjonen. Studier viser at innføringen av kunstig intelligens har ført til splittelse i mange organisasjoner, der ansatte noen ganger aktivt eller passivt motsetter seg nye verktøy og bruksområder for kunstig intelligens. Interessant nok viser yngre arbeidstakere, særlig generasjon Z, høyere grad av motstand mot organisatoriske initiativer knyttet til kunstig intelligens.

I likhet med lammelsen jeg opplevde som nybakt mor, blir HR-ledere stående fast på grunn av for mange alternativer, for mange motstridende råd og de store konsekvensene av å gjøre feil.

Samtidig har enkelte ledere krevd bruk av kunstig intelligens direkte, og gått så langt som å si at bruk av kunstig intelligens er en grunnleggende forventning, og at teamledere må vise at jobben ikke kan gjøres med kunstig intelligens-agenter før noen nye ansettes. Denne tilnærmingen viser behovet for strategisk veiledning i ledelse av kunstig intelligens, noe som bare har skapt mer spenning i mange organisasjoner.

Slik bryter vi gjennom lammelsen rundt kunstig intelligens

Så hvordan kommer vi oss forbi dette kollektive øyeblikket der vi står som rådyr i frontlysene? Det begynner med å erkjenne at de emosjonelle og psykologiske hindringene er like viktige som de teknologiske.

For enkeltpersoner

1. Begynn i det små: Akkurat som jeg etter hvert lærte å være forelder – én mating, ett bleieskift om gangen – bør du begynne med enkle AI-anvendelser som forbedrer, snarere enn erstatter, arbeidet ditt.
2. Finn din «AI-mødregruppe»: Søk etter trygge miljøer for eksperimentering der du kan lære sammen med andre uten å bli dømt.
3. Fokuser på samarbeid, ikke erstatning: De mest vellykkede AI-implementeringene fremhever «utvidet handlekraft» – der mennesker og AI arbeider sammen for å oppnå større produktivitet og kreativitet enn noen av dem kunne oppnå alene.

For ledere med personalansvar

1. Kartlegg reisen: Utarbeid en tydelig plan for innføring av AI med konkrete mål, prioriteringer og tidsplaner for implementeringen.
2. Skap psykologisk trygghet: Kommuniser proaktivt hvordan AI vil påvirke roller, tilby omfattende opplæringsprogrammer og etabler mekanismer for å håndtere de ansattes bekymringer.
3. Anerkjenn AI-forkjempere: Identifiser og belønn ansatte som lykkes med å integrere AI i arbeidsflyten sin, og skap synlige suksesshistorier.
4. Prioriter menneskesentrert design: Tilpass AI-systemene til de ansattes behov, kompetanse og velvære for å skape et arbeidsmiljø som styrker dem, i stedet for å oppleves som truende.

More Articles

• Tidligere BBC-personaldirektør sier at KI nødvendiggjør en redefinering av HRs verdi
• Hvorfor denne ledercoachen gikk fra å være motstander av KI til å bruke det som et speil for lederskap
• Personaldirektør sier at selskaper ved et uhell straffer ansatte som bruker AI effektivt
• DisruptHR-grunnlegger oppfordrer ledere til å revurdere hierarkier og bygge AI-kompetanse i en tid med ustanselig endring
• Talentrådgiver sier at KI akselererer organisatorisk gjeld, ikke løser den

Å omfavne AI-babyen

Da jeg tok med den nyfødte hjem, var jeg ikke forberedt på det overveldende ansvaret. Men jeg hadde ikke noe valg – jeg måtte komme meg forbi handlingslammelsen og sette i gang. Det samme gjelder innføringen av AI.

Nesten alle selskaper investerer i AI i dag, men bare 1 % mener at de har nådd modenhet i implementeringen. Dette er ikke overraskende – vi opplever alle disse tidlige, skremmende dagene med å finne ut hvordan dette nye tilskuddet endrer alt.

Men akkurat som det blir enklere å være forelder etter hvert som du utvikler dine egne instinkter og mønstre, vil også forholdet vårt til AI finne sin rytme. Det første steget er å erkjenne at handlingslammelsen vår ikke handler om selve teknologien – den handler om å være menneske i møte med dyptgripende endringer.

Da babyen min gråt, sluttet jeg etter hvert å bli handlingslammet og begynte å handle – ikke fordi jeg plutselig kunne alt, men fordi jeg aksepterte at læringen ville skje gjennom å gjøre. Det samme gjelder AI-fremtiden vår. Veien videre går ikke gjennom perfekt kunnskap, men gjennom ufullkomne handlinger.

Spørsmålet er ikke om vi kommer til å ta i bruk AI – det er om vi gjør det gjennomtenkt eller reaktivt. Og det valget vil, i likhet med så mange beslutninger som foreldre tar, forme alt som følger.

Hva skjer nå?

Vil du ha flere kommentarer og analyser om de nyeste trendene innen HR og personaldrift? Abonner på nyhetsbrevet People Managing People, så får du den nyeste innsikten, ekspertråd og tankevekkende innhold rett i innboksen din.