Slik skaper du en organisasjon bygget på mangfold, rettferdighet og inkludering (med Katie Zink fra Social Construct Consulting)
Les transkripsjonen:
Vi prøver ut transkribering av podkastene våre ved hjelp av et dataprogram. Tilgi eventuelle skrivefeil, ettersom boten ikke er korrekt hele tiden.
Tim Reitsma
Organisasjoner vet at de må sørge for at mangfold, rettferdighet og inkludering står sentralt.
Det handler ikke bare om å gjøre det riktige.
Dette er ikke et tema man diskuterer nå og da. Dette er et fokusområde for en virksomhet som virkelig ønsker å være en katalysator for endring. I dag skal Katie Zink og jeg snakke om hvor man skal begynne, hvordan man bygger en kultur rundt mangfold, rettferdighet og inkludering, eller MRE, og hvordan man vever MRE inn i organisasjonens DNA. Katie er grunnlegger og hovedkonsulent i Social Construct Consulting, og hun har som mål å hjelpe organisasjoner med å legge til rette for den kulturelle endringen som trengs for kollektiv suksess.
Takk for at du lytter. Jeg er Tim Reitsma, fast programleder for People Managing People. Velkommen til podkasten. Vi er People Managing People, og vi ønsker å lede og lede bedre. Vi er eiere, grunnleggere, gründere og mellomledere. Vi er teamledere.
Vi leder mennesker. Og ja, vi jobber med menneskelige ressurser, men vi er ikke HR, i hvert fall ikke i tradisjonell forstand. Vi har som mål å hjelpe mennesker med å lede og administrere teamene og organisasjonene sine mer effektivt. Så hvis du ønsker å lede og lede bedre, hvis du ønsker å bli en bedre organisasjonsleder og en mer effektiv personalleder, kan du bli med oss. Fortsett å lytte til podkasten for å finne tipsene, triksene og verktøyene du trenger for å rekruttere, beholde, lede og utvikle medarbeiderne dine i organisasjonen på en mer effektiv måte. Og mens du lytter til programmet, kan du abonnere og melde deg på e-postlisten vår på peoplemanagingpeople.com for å holde deg oppdatert på alt som skjer.
Velkommen til podkasten, Katie.
Katie Zink
Ja, det er fantastisk å være her.
Tim ReitsmaDet er en glede å ha deg her. Vi har holdt kontakten frem og tilbake i noen måneder for å få deg med i podkasten, så jeg er veldig spent på samtalen vår i dag. Og takk for at du tok deg tid.
Katie Zink
Å, absolutt. Jeg er helt enig. Noen ganger må tiden bare dukke opp når tiden ønsker å dukke opp. Og jeg er glad for at dette gikk i orden i dag, for det er så utrolig mye å dekke på dette området. Jeg er også veldig glad for at det virker som om virksomheter lytter mer skjerpet enn noen gang. Det er et godt sted for meg å være.
Tim ReitsmaAbsolutt. Før vi begynner, kan du fortelle lytterne våre litt om deg selv og virksomheten din?
Katie ZinkAbsolutt. Som du nevnte, er jeg grunnlegger og hovedkonsulent i Social Construct Consulting, som ble etablert tidligere i vår. Jeg har hatt en drøm om å starte et konsulentselskap som dette i et par år. Det har derfor vært en lang prosess for meg, og 2020 skulle bli året. Det ble det også, og det er jeg glad for å kunne si. Det har vært et godt år, til tross for utfordringene vi alle navigerer i hver dag, både privat og profesjonelt. Det har likevel vært et veldig interessant år å gå inn i dette fagområdet.
Det jeg først og fremst støtter klienter med, er strategi og tilrettelegging for kulturell endring. Vi hører mange begreper knyttet til MRE, flere ulike akronymer og også ERG. Det er alltid nyttig å stoppe opp litt i begynnelsen og definere disse begrepene. Det jeg har oppdaget, er at den typen klienter jeg liker best å jobbe med, er de som er tidlig i prosessen med å skape sin aller første endring eller utarbeide sin aller første plan for MRE eller kulturell endring. Jeg liker å knytte MRE, altså mangfold, rettferdighet og inkludering, til kulturell endring. Når en virksomhet er klar til å lansere et nytt kulturelt initiativ eller utvikle kulturen sin i en bestemt retning, ligner prosessen svært mye på hvordan man ville lansert sitt første MRE-initiativ.
Det jeg gjør, er å komme inn helt i begynnelsen og starte en ganske enkel, men strategisk planleggingsprosess. Deretter følger et program på omtrent tre måneder, der vi veileder dem gjennom dette. Jeg gjør dette på flere måter, men det jeg mener er den velprøvde metoden, er en koalisjons- eller komitémodell. Det finnes mange måter å gå frem på.
Jeg liker koalisjons- eller komitémodellen fordi den er medarbeiderstyrt og fungerer som en mekanisme der medarbeidere og ledere kan samarbeide. Dette har vært en visjon i utvikling de siste to årene. I min siste heltidsjobb, da jeg jobbet på virksomhetssiden, var jeg ansatt i et teknologiselskap i Portland i Oregon. Jeg jobbet med dem i flere ulike roller innen salg og markedsføring. Men jeg var også komitéleder i omtrent to år og samarbeidet tett med grunnleggeren av komiteen, administrerende direktør, personaldirektøren, HR-lederne og også endringsagenter, som jeg liker å kalle dem. Jeg mener visjonære ledere. Selv uten den formelle tittelen kommer vi sammen og oppnår mye i komiteen. Denne tiden inspirerte virkelig signaturprogrammet mitt, og det var dette som inspirerte Social Construct Consulting. Det har vært bra. Jeg har lært mye i år. Jeg føler at dette har vært et svært viktig år for dette arbeidet, med de ulike sosiale opprørene vi har sett rundt om i verden. Ettersom jeg bor i Portland, har jeg sett dette direkte og på nært hold, og jeg har vært en del av det. I tillegg har overgangen til en virtuell arbeidshverdag, det å leve gjennom en pandemi og ta vare på oss selv i arbeidet hver dag også gitt meg inspirasjon til å støtte klienter. Jeg kjeder meg aldri.
Tim ReitsmaDet høres ut som om du har et ekte og konkret tilbud for organisasjoner. Du nevnte at 2020 har vært et viktig år for endring. Med alt som skjer i verden, hvorfor er dette det riktige tidspunktet for å snakke om mangfold, rettferdighet og inkludering, og hvorfor er det riktig tidspunkt dersom en organisasjon vurderer hva den skal gjøre og hvordan den skal utarbeide en strategi?
Katie ZinkJeg elsker det spørsmålet. Det er akkurat det jeg spør mennesker som kontakter meg for å få hjelp. Jeg vil vite hvordan de selv formulerer det. Du kan tenke deg at jeg hører alle slags svar. En av klientene mine fra sommeren, hvis suksesshistorie jeg faktisk beskriver i bloggen min, er et godt eksempel. Jeg spurte henne om dette, og de er bevisste på at de ikke ønsker å bli plassert i en boks fordi de følger en trend. Det appellerer ikke til mennesker som virkelig er klare til å gjøre dette arbeidet.
Det er ingen tvil om at vi har kommet til et punkt der det er uakseptabelt å forbli nøytral, og at mange av klientene og forbrukerne våre forventer at virksomheter tar stilling i disse spørsmålene. Men det riktige tidspunktet er nå fordi det alltid har vært riktig tidspunkt. Hvor mye lenger ønsker du å utvide gapet før du til slutt må ta igjen det tapte? Betydningen av dette kommer ikke til å avta. Den kommer aldri til å forsvinne fra folks bevissthet.
Jeg pleier å si at jeg jobber med visjonære ledere og endringsagenter, uavhengig av stillingstittel, fordi den typen talenter vi alle ønsker å ha hos oss, uansett hvilken virksomhet, tjeneste eller hvilket produkt vi tilbyr, er mennesker med en visjon. Vi ønsker mennesker som bryr seg om samfunnsnytte og samfunnspåvirkning, og som ønsker å se representasjon i historiene som kommer fra virksomhetene våre. Vi ønsker at produktene våre faktisk skal hjelpe mer enn én demografisk gruppe. Vi ønsker at markedsføringskampanjene våre skal endre status quo.
Hvis vi ikke begynner å undersøke dette, blir vi stående fast, og det blir enda vanskeligere å fjerne eller demontere senere. Nå er tidspunktet, fordi tidspunktet var i går og tidspunktet var i fjor. Det er viktig å ha en følelse av hastverk rundt disse spørsmålene, fordi det er så mye arbeid som må gjøres, og vi kan ikke feire at vi endelig har kommet i gang. På mange måter er vi på rett vei. Jeg liker dette spørsmålet fordi jeg alltid spør hvorfor de brenner for dette nå. Svaret deres blir vårt ledestjerne i arbeidet sammen.
Tim ReitsmaDet minner meg om en historie som grunnleggeren av selskapet jeg jobber heltid for, forteller. Vi har inkludering som en av verdiene våre. Folk spør ofte hvorfor inkludering er så viktig for organisasjonen vår. Grunnleggeren forteller at han for mange år siden, før han startet organisasjonen jeg er en del av, deltok på en konferanse i bransjen vår. Han så seg rundt og la merke til én ting. Eller egentlig flere ting. For det første var alle av samme kjønn, eller så ut til å være det, og rommet besto av omtrent 90 prosent grått hår, det vil si, som han sier, eldre mennesker.
Han tenkte at hvis vi ønsker å endre denne bransjen, må vi være en katalysator for endring. Vi må ligge i forkant. Vi kan ikke bare skrive det på en vegg eller putte det inn i en håndbok. Vi må drive prosessene våre ut fra inkludering, og det må stå sentralt. Vi må utfordre oss selv hver dag til å tenke annerledes og mer inkluderende.
Jeg liker dette fordi det kommer fra lederen, fra toppen. Mange organisasjoner etablerer MRE fra et medarbeiderkomitéperspektiv, og det liker jeg godt. Dette er en stor oppfordring til grunnleggere som lytter: Dere må følge med på dette. Det leder til neste spørsmål. Ser du at mennesker i organisasjoner går inn i MRE-arbeid av autentiske grunner, eller fordi det virker som om andre organisasjoner fokuserer på dette, slik at de bare kan google en MRE-policy og legge den på nettsiden? Hva ser du i markedet?
Katie ZinkAbsolutt. Autentisitet kommer opp utallige ganger når jeg lytter til andre tankeledere og praktikere på området. Noen nekter rett og slett å jobbe med klienter som ikke gjør dette arbeidet av de riktige grunnene. Jeg vil absolutt regne meg selv som en av disse praktikerne. Hvis jeg ikke kan se at du virkelig forstår hvorfor dette er viktig, og du bare gjør det for å følge etter, eller ikke ønsker å ta tak i de underliggende og krevende delene av arbeidet, kommer det ikke til å vare.
Jeg tror faktisk det kan gjøre mer skade for virksomheter som bare fremstår som falske underveis. Det kommer ikke til å skape mangfold. Det kan tvert imot skremme bort mangfoldige talenter fra å trives på arbeidsplassen. De kommer til å forstå det. Det blir åpenbart.
Når du snakker om autentisitet, liker jeg å snakke om dette fordi et av målene mine for suksess, som jeg hjelper klientene med å måle, er kollektiv suksess. Det første kaller jeg opplevde suksessindikatorer. Jeg har fem suksessindikatorer som du finner i en komplett veiledning på nettstedet mitt. Den første er opplevd, og jeg mener den henger tett sammen med autentisitet fordi den ikke kan forfalskes.
Suksessen til MRE-initiativet ditt handler om hvordan medarbeidernes erfaringer oppleves. Det handler ikke om den uttrykte kulturen, men om den levende kulturen og den levde erfaringen. Det er lett å lage en polert og komplett Glassdoor-profil. Glassdoor er et flott verktøy for medarbeidervarebygging og hjelper mange mennesker i jobbsøkingen. Men det er enkelt å få profilen til å se bra ut og skrive at dette er vårt mangfoldsoppdrag, her er noen bilder av teamet vårt, og her er målene våre for mangfold.
Det er vel og bra, men det er ikke nødvendigvis autentisk. Det kan være sant, men autentisiteten kommer fra den faktiske erfaringen av å jobbe der. Noen signaler eller indikatorer kan vise om det finnes en autentisk, levd erfaring av inkludering.
Det handler blant annet om tilgang og deltakelse. Hvis du spør noen på teamet ditt eller en kollega om de føler at de kan få kontakt med hvem som helst i organisasjonen de trenger å snakke med, om de kan snakke med ledere, få tilgang til ressurser og samhandle på tvers av siloer, får du viktig informasjon. Finnes det medarbeiderressursgrupper der man kan uttrykke bekymringer eller ta opp ting som skjer? Er disse mekanismene på plass? Hvis de er det, er det en sterk indikator på at mennesker opplever kulturen som tilgjengelig, og at stemmen deres vil bli hørt.
Du kan også tenke på hva en medarbeider ville sagt om ledergruppen som helhet, ikke bare om sin nærmeste leder. Avhengig av hvem du spør, lærer du mye. Hvis alle føler at beslutningene fra ledelsen ofte er urettferdige, og medarbeidere med minoritetsbakgrunn uttrykker denne bekymringen mens den dominerende kulturen ikke gjør det, har du et problem. Det spiller ingen rolle hvordan Glassdoor-profilen din ser ut dersom medarbeidere med denne levde erfaringen føler press eller smerte hver dag.
En annen ting som er oppnåelig, så lenge lederne er med, er å vise eget engasjement. Følger lederne aktivt med på utviklingen av kulturen? Snakker de høyt om den? Hvis det er én persons jobb, men egentlig alles ansvar, må det begynne med lederne. Er de åpent støttende og hjelper alle med å tro på dette? Inkluderer de det i årsrapporten? Når dere møtes med hele organisasjonen, vises kulturen i rapporten?
Når det gjelder autentisitet, handler det om å skape et miljø der alles sanne jeg kan trives. Man hører ofte uttrykket å ta med hele seg på jobb. Det er enklere sagt enn gjort for alle på en hvilken som helst dag, særlig i år.
Tim ReitsmaJa. Særlig i år er det en utfordring å ta med hele seg på jobb.
Katie ZinkJa.
Tim ReitsmaJeg liker det du sa tidligere om en demonstrert kultur. Det handler ikke bare om noe som står skrevet i en håndbok eller på et nettsted, men om en levd erfaring og en levd kultur. Jeg har tidligere sett organisasjoner si at de står for noe, og nettsidene deres sier det samme, men de lever ikke etter det. Derfor er det så viktig. Det henger sammen med autentisitet, for vi er ganske utholdende og målbevisste mennesker når vi undersøker en virksomhet eller ser etter et nytt sted å jobbe. Vi leter etter historiene.
Katie ZinkJa. Man kan lære mye av at enkeltpersoner deler historiene sine. Selv om det er en mer anekdotisk måte å samle inn data på, er det viktig å huske på dette nå. Slike historier, selv om de kommer fra noen få personer i virksomheten, er virkelig verdt å lytte til. Hvis vi følger med, kan vi lære mye.
I medlemskapet mitt, som jeg kan fortelle mer om snart, gjennomgikk vi en studie utført av en organisasjon her i Portland som heter Partners in Diversity. De er fantastiske. Jeg anbefaler å undersøke dem, eller se etter tilsvarende organisasjoner der lytterne holder til, som hjelper fagpersoner med minoritetsbakgrunn med å føle at de har et hjem, enten de flytter til et område eller allerede bor der.
Jeg skriver mye om hva det betyr å ha et hjem på arbeidsplassen og der man bor, og hva det betyr å være en del av et fellesskap. Partners in Diversity brukte mesteparten av 2019 på denne studien. En forsker fra Portland State University, som er organisasjonspsykolog, undersøkte hva fagpersoner med minoritetsbakgrunn sa om såkalte progressive byer, som Portland, New York, Los Angeles og kanskje Denver.
Dette er byer som utenfra ser svært progressive ut, og som virker som steder der kulturen er fantastisk for teknologi eller andre bransjer. Han intervjuet flere fagpersoner med minoritetsbakgrunn som hadde flyttet til Portland. Resultatene var oppsiktsvekkende. Hele artikkelen finnes på bloggen min. Den handler om hvorfor utfordringer med å beholde medarbeidere koster virksomheter så mye.
Historiene viste at disse fagpersonene utenfra hadde inntrykk av at virksomhetene eller byene kunne være steder der de kunne trives. Da de kom dit, ble de sjokkert over graden av rasisme og fordommer. Noen følte seg grundig lurt av forskjellen mellom opplevelsen de trodde de skulle få, og den de faktisk fikk.
Jeg kommer opprinnelig fra sørstatene, fra Atlanta, og har bodd i Portland i omtrent sju år. Jeg føler med mange som kommer fra disse byene og ser dataene. De hører at byen bryr seg om mangfoldet i virksomhetene, og at det legges store ressurser i rekruttering, men arbeidet stopper ikke der. Dette viser hvorfor inkluderingsdelen må være en kjerneverdi på arbeidsplassen eller i lokalsamfunnet. Ellers vil det bli tydelig.
Tim ReitsmaDet vil det. Enten de er i organisasjonen eller utenfor, legger mennesker merke til det hvis inkludering bare er et ord som ikke etterleves. Hvis du har en MRE-policy, eller det står som en del av verdiene, visjonen eller formålet deres, men dere ikke lever etter det eller viser det på noen måte, vil folk merke det.
Det handler ikke bare om at MRE er noe vi bør tenke på av og til. Det må være helt sentralt i bevisstheten vår.
Jeg er nysgjerrig på ditt perspektiv. Hvis en organisasjon kommer til deg og sier at de vet at dette er viktig, at de trenger å endre seg, hvordan går de frem på denne MRE-reisen?
Katie ZinkGodt spørsmål. Hvis de ønsker å jobbe med meg, eller bare vil forstå prosessen med å hente inn en tilrettelegger for kulturell endring eller en kulturstrateg, vil jeg anbefale å hente inn en ekstern ressurs. Jeg kunne snakket hele dagen om at dette må komme fra ledelsen, at det må være medarbeiderstyrt, og at det er alles ansvar. Men dette er også et prosjekt og et omfattende initiativ i seg selv. Det må behandles som det, på samme måte som alle andre initiativer i organisasjonen.
Hvis de er klare til å hente inn en ekstern ressurs, starter vi med en kartleggingsprosess. Jeg vil lære mer om hvordan de beskriver kulturen sin i dag, hvilke initiativer som allerede er i gang, og hva de har prøvd tidligere. Jeg må forstå landskapet og begynne å tenke på en innledende vurdering.
Programmet mitt heter Collective Culture Model. Jeg nevnte det tidligere i samtalen. Det er en åttetrinnsprosess som ikke er komplisert. Vi samles, og jeg forklarer at arbeidet fungerer best når man har interessenter fra hele organisasjonen. Jeg prøver også å finne ut hvem målgruppen min er, og hvem jeg forsøker å komme i kontakt med.
Jeg kommer stadig tilbake til det samme: visjonære ledere, med eller uten ledertittel, kan skape endring. De må ha en sterk vilje til å gjøre endringen. De må føle at de kan argumentere overfor HR- eller ledergruppen. Når det er på plass, begynner vi å bygge koalisjonen.
Jeg har hørt spørsmål om hvorfor det skal være ett kulturteam eller én komité. Er det bare disse menneskene som får uttale seg? Absolutt ikke. Noen brenner for bestemte temaer i organisasjonen, mens andre bare ønsker å møte opp og gjøre jobben sin. Det er helt greit. Men noen bryr seg mer og tar dette med seg hjem hver dag. Det er disse menneskene jeg tror vil føre oss fremover.
Når vi har dannet den første koalisjonen, leder jeg møtene, veileder strategien og tilbyr anbefalinger og teknikker jeg har sett fungere i andre virksomheter. Samtidig er arbeidet kontekstavhengig, avhengig av produktet, tjenesten, bransjen og hvordan dere støtter kundene. Kundeforholdet vil i stor grad påvirke hvordan dere får støtte fra administrerende direktør og andre ledere, fordi de tenker på markedet, kundene og inntektene. MRE-initiativet må derfor absolutt omfatte hvordan dere støtter kundene.
Dette er et eksempel på programmer dere kan utvikle sammen, med oppgaver og ansvar fordelt slik at arbeidet kan skaleres. Jeg hørte nylig en av episodene deres om medarbeiderstyrte programmer for kulturendring, og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er riktig tilnærming.
Hvis målet er programstyring og å skape noe bærekraftig, anbefaler jeg alltid å begynne med det første året. Når vi har definert formålet og organisasjonens kulturelle behov og mål, bygger vi det jeg kaller en kollektiv kulturundersøkelse. Jeg lager undersøkelsen, slik at de kan samle inn innledende data som hjelper med å konkretisere målene.
Deretter lager vi en atferdskodeks for hvordan komiteen eller koalisjonen skal fungere. Vi inngår avtaler og setter forventninger til hverandre. Dette kommer i tillegg til heltidsstillingene, så det er mye. Derfor er det viktig å ha klare og presise handlinger som alle kan ta ansvar for. Jeg tar også mye av arbeidet med undersøkelser, relevante dokumenter og oppfølging av fremdriften.
Jeg mener at dette bør komme i tillegg til de faste jobbene, avhengig av hvilke team folk tilhører. Vi ser på kapasiteten for ett år. En annen forskjell ved tjenestene mine er at jeg legger stor vekt på kommunikasjon og planer for utrulling. Målet er å skape bevissthet, unngå arbeid i siloer og kontinuerlig dele fremdriften. Det skaper momentum og bidrar til å få den støtten vi trenger i hele organisasjonen.
Den støtten fra ledelsen bør allerede være på plass, men vi må likevel vedlikeholde den. Folk må kjenne til programmene som lanseres, slik at de ønsker å delta. Hvis det for eksempel er et lærings- og utviklingsprogram med en lunsj-og-lær-samling om ulike temaer knyttet til rettferdighet, lykkes det bare hvis folk møter opp.
Vi må derfor først fokusere på bevissthet. Deretter handler det om prosjektstyring: idédugnad, handlingsplaner og skalering. Etter omtrent tolv måneder bør dere ha en plan for de første tolv månedene. Så kan planen videreutvikles og justeres. Alle kjenner rollene og forventningene sine og bidrar. Komiteen kan også endres over tid. Noen kan si at de ikke kan delta dette kvartalet, men kommer tilbake senere i året. Andre kan komme inn og bidra med én gang fordi prosessen allerede er etablert.
Jeg ser derfor på dette som et tillegg til folks arbeidskrav og heltidsjobber. De har stemmen som betyr noe, og de er med på å skape en autentisk kultur.
Tim ReitsmaJa, jeg liker ideen om medarbeiderstyrte programmer. En tidligere gjest har snakket om dette, og vi hadde nylig en samtale om det. Det er her vi må begynne. Vi kan se til topplederne som katalysatorer for endring, men hvis dette ligger øverst i bevisstheten vår, hva hindrer oss i å være slike katalysatorer selv? Noen ganger står ikke temaet på noens radar, selv om det burde gjøre det. Kanskje noe annet gjør det.
Dette er en oppfordring til alle som lytter: Uansett hvor du befinner deg i organisasjonen, vær en katalysator for endring. Start samtalen. Still gode spørsmål om hva dere gjør for mangfold, rettferdighet og inkludering. Spør hva som skal til for at temaet blir prioritert, og hva som står i veien.
Hvis du stiller disse spørsmålene til ledere, kan de bli ukomfortable. Det er greit. Det er greit å være litt ukomfortabel, og vi må utfordre hverandre. Ut fra din erfaring: Er det mulig å lykkes uten støtte fra ledergruppen?
Katie ZinkGodt spørsmål. I de tidlige fasene kan det være mulig. Man kan danne koalisjonen så lenge man har godkjenning og får lov til å gjøre det, og så lenge nærmeste leder støtter det.
Det er ikke noe galt i at mennesker samles og møtes. Jeg hadde en nær venn som er produktdesigner i et sportsklærfirma her i Portland. Jeg ønsker å finne ut hvordan jeg kan støtte lidenskapelige mennesker som føler at de ikke kan skape endring fordi de ikke har en lederstilling.
Det er nettopp slike mennesker jeg ønsker å støtte. Hvis du føler det slik, må du gjerne ta kontakt med meg. Jeg har ideer om hvordan du kan bli en endringsagent, bygge koalisjonen og starte samtalene. Det er selve kjernen i arbeidet: å få i gang samtalen, løfte frem folks oppfatninger og synliggjøre områder i organisasjonen som kan forbedres.
Det er mulig å starte samtalene, men for at det skal bli bærekraftig og faktisk bli en del av organisasjonens struktur, må ledelsen involveres. Da jeg ledet en komité for noen år siden, hadde vi støtte og godkjenning fra ledergruppen. De likte det vi utviklet, deltok på programmene og arrangementene våre og leste nyhetsbrevet vårt. De var engasjerte og begeistret.
Da jeg begynte å publisere artikler offentlig og dele dem på ulike plattformer, slik at andre virksomheter kunne se hvor godt vi gjorde det, likte de naturligvis det også. Det skapte momentum og inspirerte folk til å fortsette.
Men til syvende og sist må du ha synlig støtte og involvering fra administrerende direktør. Kjernen i MRE-arbeid og rettferdighet er å sørge for at strukturelle endringer skjer. Prosesser som bare enkelte team berører, må endres, fordi det er det som også påvirker den levde erfaringen.
Hvis holdningen til karriereveier eller vekstkulturen i virksomheten ikke støttes av administrerende direktør, og ikke alle føler seg myndiggjort til å fortsette å utvikle seg og søke lærings- og utviklingsmuligheter, er det en stillestående kultur. Det er det motsatte av en dynamisk MRE-kultur.
Jeg intervjuet en nær venn som har over 20 års erfaring fra salgsledelse i teknologibransjen. Hun og jeg var helt sentrale i MRE-initiativet vårt. Vi snakket om hva som skjer når man må presentere en forretningsmessig begrunnelse for administrerende direktør.
Hvis du må overbevise administrerende direktør om at virksomheten bør rekruttere og forfremme mer rettferdig, er det mulig at organisasjonen ikke er klar. Administrerende direktør og ledergruppen burde samle alle rundt dette og skape støtte i hele organisasjonen. Hvis du må overbevise dem om at de bør rekruttere og forfremme mer rettferdig, tror jeg ikke det vil gi langsiktig suksess.
Tim ReitsmaHvis du må lage en forretningsmessig begrunnelse, kan det være på tide å undersøke om dette faktisk er riktig sted å jobbe. Jeg sier det kanskje litt flåsete, men egentlig burde vi ikke trenge en forretningsmessig begrunnelse. Som ledere og organisasjoner må vi være ledere i lokalsamfunnet. Vi må arbeide for mangfoldige organisasjoner, lønnslikestilling, rettferdig resultatoppfølging og hvordan vi følger opp prestasjoner og talenter, opplæring, utvikling og en inkluderende kultur.
Det er et interessant poeng og et interessant spørsmål. Hvis du er leder, eier eller grunnlegger og lytter, utfordrer jeg deg til å følge med på hva folk sier, men også til å se innover. Driver du organisasjonen fra et MRE-perspektiv? Det kan bare føre til gode ting.
Katie, det har vært en stor glede å ha deg med i podkasten. Det har vært mye innsikt i løpet av de siste tretti minuttene. Hvor kan folk finne deg og lære mer om det du gjør? Du fortalte om tilbudet ditt og planen. Jeg har lastet den ned og lest gjennom den, og den gir mening. Hvor kan folk finne deg?
Katie ZinkSå hyggelig. Du finner nettstedet mitt på katiezink.co. Som Tim nevnte, kan du laste ned mine fem mål for kollektiv suksess der. Du kan også melde deg på nyhetsbrevet mitt og holde deg oppdatert på arbeidet mitt. Jeg er svært aktiv på LinkedIn, så finn meg gjerne der også.
Når du besøker nettstedet mitt, bør du se på fellesskapet. Grunnleggere, eiere av små virksomheter, visjonære ledere, gründere og selvstendige bør undersøke dette. Det er et medlemskap jeg etablerte i august, for mennesker som er klare til å lage en varig handlingsplan mot rasisme.
Vi har ledere fra mange ulike bransjer, blant annet HR, markedsføring, utdanning og kommunikasjon, som kommer sammen og utvikler ideer. Det er som et strategisk knutepunkt for visjonære ledere. Jeg forteller gjerne mer hvis det er interessant. Du finner meg på nettstedet mitt, kan melde deg på nyhetsbrevet eller finne meg på LinkedIn.
Tim ReitsmaDet er spennende. Jeg tror vi må ha deg tilbake, Katie, for å snakke om dette initiativet i seg selv. Det er et fascinerende initiativ du har satt i gang.
Katie ZinkDet vil jeg gjerne. Det har vært fantastisk. Vi har noen utrolige medlemmer, og vi har fått muligheten til å se mye nærmere på hva som faktisk skjer i bransjene våre, og hvordan vi opererer i dem med alle disse systemene som ofte bare bør avvikles. Det har vært flott.
Tim ReitsmaDet er fantastisk. Og hvilken bedre måte å gjøre det på enn å samle mennesker, bruke felles kunnskap og være en katalysator for endring?
Katie ZinkJa, absolutt.
Tim ReitsmaTakk igjen for at du ble med. Jeg setter stor pris på tiden din i dag. Og til alle som lytter, takk.
Hvis du liker det du hører, kan du abonnere på podkasten vår og gå til People Managing People. Der finner du shownotater, lenker til Katies nettsted og hennes LinkedIn. Husk også å melde deg på og se vårt fantastiske og relevante innhold. Tusen takk for at du lyttet, og ta vare på deg selv.



