Les transkripsjonen:
Vi prøver ut transkribering av podkastene våre ved hjelp av et program. Tilgi eventuelle skrivefeil, siden roboten ikke er korrekt 100 % av tiden.
Tim Reitsma:
Jeg er sikker på at vi alle har hørt eller lest dette lille sitatet: «Kultur spiser strategi til frokost.» Et svært kjent sitat. Jeg har også hørt: «Kultur er strategien» eller «Strategi med kultur lagt til». Det finnes så mange alternativer og så mange ulike tankeretninger. Så hvilken er riktig? Hvor begynner vi, hvorfor og hvordan henger dette sammen med det å lede mennesker?
Takk for at du lytter. Jeg heter Tim Reitsma og er fast programleder for People Managing People. Velkommen til podkasten. Vi er mennesker som leder mennesker, og vi ønsker å lede og administrere bedre. Vi er eiere, grunnleggere og entreprenører. Vi er mellomledere. Vi er teamledere. Vi leder mennesker, og ja, vi jobber med menneskelige ressurser, men vi er ikke HR – i hvert fall ikke i tradisjonell forstand. Vi har som mål å hjelpe mennesker med å lede og administrere teamene og organisasjonene sine mer effektivt. Så hvis du ønsker å lede og administrere bedre, bli en bedre organisasjonsleder og en mer effektiv personalleder, kan du bli med oss.
Fortsett å lytte til podkasten for å finne tipsene, triksene og verktøyene du trenger for å rekruttere, beholde, lede og administrere menneskene og organisasjonen din mer effektivt. Mens du lytter til programmet, kan du abonnere og melde deg på e-postlisten vår på peoplemanagingpeople.com for å holde deg oppdatert på alt som skjer.
Det er en glede å ha Lorie Corcuera fra SPARK Creations med oss. SPARK Creations er et konsulentselskap her i Vancouver som samarbeider med virksomheter for å skape og løfte meningsfulle arbeidsplasskulturer.
Lorie har omfattende erfaring fra HR, rådgivning og offentlig tale, og hun ble til og med invitert til å holde innlegg på en stor konferanse … kanskje du har hørt om den … som heter Workhuman, i fjor. Jeg er derfor utrolig stolt av Lorie fordi hun tok på seg den oppgaven. Jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med Lorie en stund nå, og jeg ser på henne som en god venn og mentor. Hun har vært coachen min. Hun er rett og slett et fantastisk menneske. Derfor gleder jeg meg veldig til å ha henne med i denne samtalen om kultur, og dagens tema er at kultur er strategien. Lorie, velkommen til podkasten.
Lorie Corcuera:
Tusen takk, Tim.
Tim Reitsma:
For dem som ikke har hørt om deg eller kjenner deg: Hvem er du? Hvem er Lorie Corcuera? Hva engasjerer deg? Hva er formålet ditt? Hva får deg til å stå opp om morgenen?
Lorie Corcuera:
Wow, det var et stort spørsmål. Jeg prøver alltid å finne ut hvor jeg skal begynne med det.
Først og fremst vil jeg, før jeg begynner å snakke om meg selv – noe som alltid føles litt vanskelig – takke deg for at du inviterte meg til denne podkasten. Jeg føler meg virkelig beæret, men jeg liker også intensjonen bak podkasten, ressursene og hvordan den handler om å hjelpe fellesskapet vårt med mennesker og kultur. Så takk igjen for muligheten.
Når det gjelder hvem jeg er, hvem Lorie er, er livsformålet mitt å leve godt og elske fullt og helt. Det betyr å skape fantastiske opplevelser sammen, både for meg selv og med andre, fordi man aldri lever livet alene. Grunnen til at jeg bruker ordet «wow», er at det gir meg energi. Det får meg til å tenke på hvordan jeg kan gjøre meg selv ukomfortabel, gå utenfor komfortsonen og gjøre ting som får deg til å si: «Wow.»
Og dette med å elske fullt og helt handler også om å elske meg selv så vel som andre, fordi jeg bare virkelig kan ta vare på andre når jeg tar vare på meg selv. Det er det «fullt og helt» betyr.
Det er altså hvem jeg er, og jeg gleder meg veldig til denne samtalen med deg om kultur.
Tim Reitsma:
Wow, ja. Jeg tenker på formålet ditt og dette med «wow». For dem som har møtt Lorie eller kjenner Lorie, handler du virkelig om å bygge personlige og meningsfulle relasjoner. Det springer ut fra å bli kjent med et individ og mennesker på et mer personlig plan – mindre transaksjonelt og mer personlig. Stemmer det?
Lorie Corcuera:
Ja, absolutt. Jeg elsker mennesker. Når man reflekterer mye og arbeider mye med personlig utvikling, og ser tilbake på seg selv som barn, innser jeg – gjennom alle minnene som har dukket opp – at jeg var det barnet som alltid ville sørge for at alle hadde det gøy og var inkludert. Når jeg ser tilbake nå, forstår jeg at jeg skapte tilhørighetskulturer på lekeplassen, og nå gjør jeg det samme med ledere og virksomheter. Så ja, det er virkelig spennende at alt henger sammen.
Tim Reitsma:
Jeg liker den innledningen: tilhørighetskulturer. For lytterne våre og denne samtalen vil jeg gjerne snakke om kultur, og om kultur som strategi. Jeg tror vi må forstå og begynne med en grunnleggende definisjon av hva kultur er. Det finnes så mange definisjoner og ulike tanker der ute, og alle har sin egen vri. Men jeg liker definisjonen din, så jeg vil gjerne at du deler den.
Lorie Corcuera:
Mm-hm. For å gjenta og bygge videre på det du sa: Før jeg definerer mitt perspektiv på kultur, er grunnen til at det er så vanskelig å beskrive den, at kultur er en følelse, ikke sant? Vi er alle følelsesmessige mennesker, og det avhenger virkelig av hvor en person befinner seg i livet og hvilken sinnstilstand vedkommende er i. Hvis du spør hva kultur er på en dag der personen har det bra, solen skinner, og vedkommende nettopp har hatt en fantastisk medarbeidersamtale eller fullført et prosjekt, vil personen si: «Å, kulturen min er fantastisk.» Ikke sant? Så det kommer virkelig an på. Jeg forstår hvorfor det er så vanskelig, men ut fra erfaringene våre og forskningen vi samlet inn til rapporten BC Workplace Culture Scan, var et av hovedtemaene at kultur er en følelse. Enten folk vil benekte det eller motsette seg at det handler om hjertet, kan de ikke det, fordi det gjør det. Det handler om hjertet. Det handler om mennesker.
For meg begynner kultur med oss selv. Du er allerede en kultur. Du har verdier. Du har et sett med overbevisninger, og som person har du allerede kultur. Hvis du har en kultur, og Tim og jeg kommer sammen og skaper noe, for eksempel en virksomhet, må vi finne ut hvordan vi blander de individuelle kulturene våre for å skape en kultur som vi ønsker å bevege oss fremover med som partnere.
Det er altså egentlig et kollektiv av mennesker. Vi definerer det som hjertet og energien i en delt menneskelig opplevelse. Jeg vil fremheve at det er en delt menneskelig opplevelse, fordi den må være delt når man bringer mennesker sammen. Det er også en menneskelig opplevelse.
Tim Reitsma:
Det var flott. Jeg tenker på det fra perspektivet til det å lede mennesker, og det handler virkelig om den delte opplevelsen. Det er ikke en retningsbestemt ledelse der «alt handler om min opplevelse, og det er det eneste som betyr noe». Det er en delt opplevelse. Hvorfor er det så viktig å ha dette tydelig definert i definisjonen av kultur?
Lorie Corcuera:
Ja. Jeg tror du nettopp sa det. Det er en delt opplevelse. Vi er alle sammenkoblet som mennesker. Det finnes mye forskning og vitenskap bak dette – vi består av vann. Vi er alle energi. Derfor har vi som mennesker et ansvar, enten vi er på jobb eller hjemme, for å ta eierskap til dette. Jeg kan ha en dårlig dag. Hvis jeg er leder for organisasjonen og ikke tar vare på meg selv, og jeg går inn på arbeidsplassen, er det slik at det som følger med lederrollen, er at du automatisk befinner deg i et akvarium, ikke sant? Det følger ganske enkelt med rollen.
Så går jeg inn i organisasjonen, og hvis det virker som om jeg ikke har en god dag, ønsker vi selvfølgelig å være litt mer medfølende, fordi det er vanskelig å være «på» og ha energi på ti av ti hver dag. Samtidig har du et visst ansvar, fordi energien din kan påvirke andres energi. Vi har sett det gang på gang. Vi har møter der folk kommer inn, og du kan føle at noe endrer seg i miljøet. Så igjen: Tilbake til følelsen og til at vi er mennesker. Det er bare en del av hvem vi er.
Tim Reitsma:
Mm-hm. Det minner meg om en studie jeg fant, og jeg kommer til å gjengi den feil, men en studie jeg fant for lenge siden som ble kalt «det dårlige eplet-syndromet». Hvis du er sammen med mennesker som alltid er negative, blir du selv mer negativ. Når du beskriver denne energien og den delte opplevelsen, minner det meg om det, fordi hvis det er dette vi tar med oss inn på arbeidsplassen – og enten du er leder eller ikke, leder du mennesker … jeg tror vi alle er ledere – og vi alltid befinner oss i dette negative rommet, vil det påvirke menneskene våre. Takk for definisjonen. Definisjonen er altså hjerte og energi, en delt menneskelig opplevelse, og det er dette som virkelig definerer kulturen.
Hva mener du er så viktig med at en organisasjon definerer kulturen sin? Hvorfor er det så viktig? Du nevnte at hvis du og jeg startet en virksomhet sammen, bringer du med deg noe, og jeg bringer med meg noe. Bør vi faktisk definere kulturen, hvordan definerer vi den, og hvorfor er det så viktig?
Lorie Corcuera:
Jeg snakker alltid om relasjoner som noe av det viktigste, ikke sant? La oss si at mennesker ofte forholder seg lettere til et familiesamarbeid. Det kan være en mann og en kvinne, eller det spiller ingen rolle hvilket kjønn det er. Det kan være to fedre eller to mødre. La oss bare si at to mennesker bestemmer seg for at de ønsker å ha en familie. Hvis vi ikke tar oss tid til å bli tydelige på hvem vi er, hva som betyr noe for oss, hva som gir oss energi og hva visjonen vår er, setter vi sammen dette partnerskapet uten å være enige om hvor vi skal, hvilken type familie vi ønsker å skape, hvilke verdier vi skal ha, hvilke reiser vi ønsker å ta, eller om vi vil kjøpe eller leie bolig. Alle disse livsvalgene kommer inn i dette partnerskapet eller denne familieenheten.
Overfør så dette til en organisasjon. Hvis du samler en gruppe mennesker – ledere og team, uansett størrelse – og ikke tydeliggjør hvem dere er, hva dere står for og hvor dere skal, oppstår det mye forvirring rundt hvilken retning dere skal ta. Hvordan tar vi beslutninger? Hvilke mennesker ønsker vi å jobbe med internt, men også med blant kundene våre? Og hvor ønsker vi å ta virksomheten?
Det skaper virkelig tydelighet. Det finnes virksomheter som ikke gjør dette, og det kan kanskje fungere når organisasjonen er liten. Hvis det bare er du og jeg, og vi ansetter enda et teammedlem, Tim, er vi fortsatt i nærheten av hverandre på et kontor. Jeg kan se deg. Hvis jeg får en idé, kan vi begynne å snakke og idémyldre.
Når du begynner å legge til flere mennesker og befinner deg på ulike steder, blir det utvannet, fordi de to grunnleggerne ikke lenger er med i alle samtaler. De deltar ikke i hvert intervju. Derfor er det så viktig å ha tydelighet og formulere det på en måte som gjør at vi alle snakker det samme språket.
Det var et annet tema som kom frem i rapporten: Språk er svært viktig i arbeidsplasskultur. Man må ha et språk. Det betyr ikke at man må skape et helt nytt språk hvis man ikke ønsker det. Hos SPARK kaller vi hverandre for eksempel SPARKnere. Du trenger ikke gå så langt, men det må likevel finnes en tydelig måte å vite hvem vi er og hva vi står for på.
Tim Reitsma:
Mm-hm. Det er så mange gode poenger i det du nettopp sa, og jeg liker det du sa om relasjoner og det å bli tydelig på hva som betyr noe. Jeg tenker på tidligere roller der jeg ledet svært mangfoldige team. Vi er alle unikt forskjellige. Vi er alle ulike, og vi må virkelig investere tid i å bli tydelige på hva som betyr mest for hver enkelt av oss. Som medlem av SPARK – og du er administrerende direktør og medgrunnlegger av SPARK – tror jeg dette er noe du har gjort svært godt. Du har koblet deg på teamet gjennom individuelle samtaler for virkelig å forstå: «Hva betyr noe for Tim? Hva får Tim til å fungere? Trenger Tim mer eller mindre kontinuerlig kommunikasjon? Hvordan setter vi mål?» Jeg tror dette var tydelig helt fra begynnelsen, og du etablerte det fra dag én.
Du var også tydelig på virksomhetens verdier og formål fra første dag, og levde etter verdiene kjærlighet, tilknytning og moro. Jeg kjenner verdiene. Mange av kundene våre kjenner ikke verdiene som står skrevet på veggen eller i en personalhåndbok et sted. Det er altså mange elementer som utgjør en kultur. Hva er fundamentet, og hvor bør noen begynne, enten de leder et team eller en hel organisasjon?
Lorie Corcuera:
Vi liker å begynne, som du vet, med å definere verdier. Jeg tror folk på dette tidspunktet kjenner til verdibegrepet. Jeg fant faktisk ut at grunnen til at alle begynte å lage verdier og henge dem på veggene, var Jim Collins’ bok Good to Great. Jeg tror det var i en av bøkene hans, som alle leste. Derfor ønsket de å gjøre det, men det var fortsatt en manglende forståelse av hvorfor de gjorde det. Du kan ikke bare lese om det i en HBR-artikkel eller en bok og gjøre det fordi det er noe du skal krysse av på en liste, eller lage en strategiplan på én side fordi noen sa at du måtte gjøre det.
Dette er fantastiske verktøy og prosesser, men først må vi ha samtalen om hvorfor vi faktisk bruker dem. De kommer virkelig til sin rett når vi fullt ut forstår hvorfor vi eksisterer og hva vi står for. Det er her verdiene og atferden kommer inn, fordi dette er grunnleggende – ikke bare for en organisasjon, men også for et individ.
Jeg tror vi kanskje har snakket om dette eksempelet før, Tim. Tenk deg en verden der verdier ikke finnes. En virksomhet har ikke definert hvorfor den eksisterer eller hvilken atferd som uttrykker kulturens særpreg. Så har du en person som gjør det samme, lever livet sitt og intuitivt vet hva som er meningsfullt for vedkommende, men som ikke har tatt seg tid til å formulere det. Ingen av partene har tatt seg tid til å formulere det.
Dette teammedlemmet ønsker kanskje å jobbe for organisasjonen, eller organisasjonen ønsker kanskje at teammedlemmet skal begynne, men de vet ikke helt hvorfor. De kan ha en naturlig forbindelse i intervjuprosessen. Kanskje de sier de riktige ordene. Det ligger mye markedsføring bak. Det virker som en god forbindelse, og når de endelig inngår dette partnerskapet, viser det seg tre måneder senere at det ikke passer eller ikke føles riktig. Det handler ikke bare om å passe inn, men mer om samsvar med verdiene deres. Vi kunne spart mye tid og vært mer effektive med å finne og tiltrekke oss de riktige menneskene til organisasjonen og beholde dem, hvis vi hadde tydelighet rundt kulturen både hos individet og virksomheten.
Tim Reitsma:
Nå er jeg nysgjerrig på et par ting jeg har hørt. Jeg har hørt organisasjoner snakke om kulturtilpasning, og jeg har hørt organisasjoner som ikke liker det, men som snakker om samsvar mellom verdier. Hvor står du i spørsmålet om kulturtilpasning kontra samsvar mellom verdier? Er det det samme? Er det forskjellig? Hva tenker du?
Lorie Corcuera:
Jeg tror det er litt forskjellig. Det er vel fortsatt bare ord og syntaks. Jeg tror vi prøver å si omtrent det samme. Hvis det finnes et skille, vil jeg si at «tilpasning» i større grad handler om kvalifikasjoner og ferdigheter, mens samsvar mellom verdier handler mer om selve personen og hvem vedkommende er. Der jeg mener det finnes et hull i rekrutteringsprosessen, er at det bare er så mye vi kan forklare om hvem vi er på et papir, i CV-en eller på LinkedIn.
Det uheldige med rekrutterere er at du ikke vet hvordan de vil ta imot informasjonen. Vi har også fordommer knyttet til hva vi mener er viktig, ikke sant? Akkurat som det er så vanskelig for mennesker å definere en kultur.
Jeg synes derfor det er viktig på begge måter, men muligheten ligger i å fokusere på personen og finne måter å lære mer om hvem vedkommende er, enten før eller under intervjuprosessen. På den måten går vi ikke glipp av mennesker og ser dem ikke bare som en LinkedIn-profil eller en CV.
Tim Reitsma:
Det minner meg om en historie en gammel venn fortalte meg. Han hadde en svært dyktig medarbeider i salgsteamet sitt. Denne topp-presterende medarbeideren skapte imidlertid så mye splittelse i teamet at alle de andre ønsket å slutte. Han spurte meg: «Skal jeg beholde denne topp-presterende medarbeideren eller la vedkommende gå?» Jeg veiledet ham gjennom det. Det viste seg at han ikke engang hadde tatt opp saken med medarbeideren, og at han kunne jobbe sammen med personen for å rette opp situasjonen og kanskje skape et bedre samsvar med organisasjonen. Det viste seg at personen fortsatt er der, og nå fungerer alt godt.
Jeg tror dette viser at vi som ledere leder mennesker. Vi må bli tydelige, ikke bare på virksomhetens verdier – hva vi står for og hva formålet vårt er – men også fra et individuelt perspektiv: Hva verdsetter vi som ledere, og hvordan er vi samstemt? Når vi bygger teamene våre, finner vi da bare mennesker ut fra at «du oppnådde X, Y og Z på CV-en», som selvfølgelig er flott, eller finnes det mer? Jeg tror vi er enige om at det definitivt finnes mer.
Lorie Corcuera:
Mm-hm. Absolutt. Verdiene er der alt begynner.
Tim Reitsma:
Når innså du at kulturen i en organisasjon virkelig var dette fundamentet? Var det noe du våknet opp til tidlig i karrieren som et oppklarende øyeblikk, eller var det noe du lærte over tid? Fortell oss litt om det.
Lorie Corcuera:
Jeg har fått dette spørsmålet før: Var det et bestemt øyeblikk eller en utløsende hendelse som fikk meg til å innse det? Det skjedde organisk fordi jeg sluttet i jobben min i en stor virksomhet. Mot slutten var den ganske giftig. Jeg opplevde utbrenthet, og av nødvendighet måtte jeg derfor ta vare på meg selv.
Da jeg begynte å gjøre det og lære mer om hvem jeg var, startet reisen min med å lære om mine egne personlige verdier og mitt eget formål. Frem til det tidspunktet forsto jeg egentlig ikke hvor viktig dette var. Jeg var som alle andre HR-medarbeidere som jobbet i en organisasjon. Vi visste at vi måtte ha verdier. Vi ansatte en konsulent og brukte mye penger på å få hjelp til å finne verdiene våre.
Når jeg ser tilbake nå, og sammenligner med det vi gjør med kundene våre i dag, er det interessant at vi satt i et rom og så på en liste med ord. Vi spurte ikke oss selv hva som var viktig for oss individuelt som ledere, eller teamet hva som var viktig for dem. Vi så bare på noen ord og sa: «Dette høres flott ut.» Vi så på en annen nettside og en annen virksomhet for å se hvordan de presenterte det. Det var så overfladisk og intellektuelt, basert på hva vi mente vi burde gjøre eller si for å representere oss. Det kom ikke fra hjertet. Det kom ikke fra oss som individer.
Så delte vi det med alle, og vi gjorde alt det andre også gjorde. Vi hengte det på veggen. Vi hadde kopper og T-skjorter. Vi integrerte det i alle HR-programmene våre. Alt det man lærer at man skal gjøre, og som folk forventer at man skal gjøre. Så tok én person i teamet en beslutning som var fullstendig i strid med verdiene, og alt falt sammen. Vi mistet tilliten umiddelbart, fordi jeg nå innser at vi sannsynligvis ikke hadde den tilliten vi trodde vi hadde. Det slo tilbake på oss.
Det var imidlertid ikke da jeg innså at det var viktig. Det skjedde etter at jeg hadde gått gjennom min personlige reise og begynt å forstå at vi alle er mennesker i en organisasjon. Derfor må vi ta hensyn til dette, virkelig forstå menneskenes behov og omsette dem til en kultur. Det var først da det kom til meg.
Da vi begynte å gjøre dette i SPARK og så hvordan alle virkelig fikk energi når vi stilte spørsmål om deres personlige verdier, hvorfor de sto opp hver morgen, hvorfor de var der, hva som kunne skape en virkning og hvordan de ønsket å bli husket, var det først da vi stilte disse svært personlige spørsmålene, at vi innså: «Wow. Her er det noe annerledes som ikke blir gjort, og vi må endre det.» Det er der vi står i dag.
Tim Reitsma:
Jeg tror du peker på noe interessant. Etter min mening er dette en tilnærming organisasjoner må ta i bruk. Når man definerer verdiene, involverer vi i de fleste tilfeller alle i organisasjonen gjennom SPARK og hjelper dem med å identifisere hvem de er når det gjelder verdier. Hvorfor er dette så viktig når man skal bygge en kultur? Vi snakker om at alle betyr noe. Alle har sitt eget perspektiv på livet og sin egen plass i organisasjonen. Dette er en stor forpliktelse og investering for organisasjoner. Hva er fordelen ved å gjennomføre en øvelse i virksomhetsverdier ved faktisk å finne verdiene til alle menneskene?
Lorie Corcuera:
Det er sannsynligvis derfor jeg står opp hver morgen. Hvis vi sier at vi ønsker at mennesker skal føle seg verdsatt, ivaretatt, elsket, bekreftet og anerkjent – for det er det alle mennesker ønsker innerst inne – hvordan kan vi skape dette miljøet i en virksomhet eller organisasjon? Det spiller ingen rolle om den er kommersiell eller ideell; det er et kollektiv eller et fellesskap. Hvordan kan vi gjøre det uten å spørre hvert enkelt menneske hva som betyr noe for dem? Hvordan kan de føle at vi ser dem hvis vi ikke spør hvem de er og hva som er viktig for dem?
Jeg synes det er fascinerende, men samtidig forstår jeg det. Når vi spør organisasjoner hvor mange som har tatt seg tid til å spørre teammedlemmer om deres personlige verdier, er grunnen ganske enkelt at dette ikke står øverst på agendaen. Vi vokser opp i en verden med mange påvirkere, foreldre og mye informasjon – enda mer informasjon nå. Derfor tenker vi: «Vi har informasjon som kan hjelpe og veilede oss.» Vi tenker ikke at alle svarene finnes i oss selv, fordi vi sitter fast i den analytiske eller venstre hjernehalvdelen, i den analytiske tankegangen.
Det er der størstedelen av verden befinner seg. Først nå begynner vi å forstå at vi må få kontakt med oss selv. For å føle oss tilfredse kan det ikke bare handle om den tenkende hjernen. Det må også handle om magen, intuisjonen og hjertet.
Jeg tror verden nå gjennomgår en naturlig utvikling og begynner å våkne opp til hva det egentlig betyr å være menneske, ha menneskesentrerte kulturer, sette mennesker først og lede seg selv. Hvis en virksomhet er villig eller åpen for denne ideen, kan den begynne med en samtale med teammedlemmene og spørre dem hva de verdsetter i livet. Det trenger ikke være en omfattende verdiøvelse slik vi gjennomfører den. Det handler bare om å skape meningsfull kontakt med mennesker én til én nå, og spørre dem hva som betyr noe for dem. Du vil se hvor mye denne forbindelsen endrer seg etter at du har stilt dem det spørsmålet.
Tim Reitsma:
Jeg liker det. Hva betyr noe for individet, og hva betyr noe for teamet? Dette er viktige spørsmål å stille. Mange sier da: «Greit, men hvordan kan dette omsettes til inntekter?» Det får vi høre fra kunder hele tiden. Jeg tror det er enkelt. Tror du mennesker som føler at de bare er et nummer i en organisasjon, eller som føler seg undervurdert eller ikke stoler på organisasjonen, presterer på sitt beste? Føler de at de tar eierskap i organisasjonen?
Det finnes mange studier som viser at svaret er nei, absolutt ikke. Når vi knytter kontakt med menneskene i organisasjonene våre – enten du leder et stort team eller er alene og leder deg selv – tror jeg det vil ha stor verdi å bli tydelig på hva som betyr noe for deg, og kunne formidle det til dem som leder deg eller organisasjonen.
Lorie Corcuera:
Mm-hm. Jeg vil legge til at når vi spør eller deler med teammedlemmene våre, og sier at vi er en virksomhet som deler hvem vi er og hva vi står for – verdier, formål, prinsipper, oppdrag, visjon, hva det enn måtte være – hvordan kan vi forvente at de skal føle seg knyttet til dette hvis de ikke kjenner det samme for seg selv? Vi snakket om det tidligere: Kultur begynner innenfra. Vi har alle en kultur i oss, ikke sant? Hvis de ikke har definert dette for seg selv, oppstår det et brudd. Det blir bare ord på veggen, eller en virksomhet som forteller oss noe og forventer at vi skal føle oss engasjert og knyttet til det. Men forbindelsen må komme innenfra.
Vi må derfor først definere dette for oss selv – ledere og alle andre mennesker. Deretter håper vi å finne en virksomhet som også tror på dette, og da knytter vi oss til verdiene og formålet deres. Da oppstår det tilfredshet og engasjement.
Du nevnte at det finnes mye forskning på kostnadene ved manglende engasjement og på psykologisk trygghet. Hvis mennesker ikke føler seg vel med seg selv, ikke føler seg verdsatt eller trygge, vil de aldri kunne møte opp som seg selv og på sitt høyeste potensial. Vi vet at hvis vi kan skape dette for individer, får vi det beste ut av dem.
Tim Reitsma:
Mm-hm. Vi har egentlig bare fokusert på én del av kulturen, nemlig verdiene. Det er mye mer som definerer en organisasjon enn verdier alene. Vi kunne sannsynligvis spilt inn et halvt dusin podkaster bare om kultur og alle de ulike elementene.
For eksempel å bli tydelig på formålet og hvorfor organisasjonen finnes. Å bli tydelig på hvordan ledergruppen opptrer. Hvilken atferd støtter kulturen? Og visjonen. Mange organisasjoner har en visjon som kanskje ikke er særlig inspirerende. Hvor skal dere? Vil den få teamet og menneskene deres ut av sengen hver dag, begeistret og fulle av energi over det dere gjør?
Jeg tror vi må spille inn flere podkaster i fremtiden. Jeg er nysgjerrig på ditt perspektiv. Hvis en lytter tenker: «Greit, kultur er viktig. Vi må bli tydelige.» Hva er én praktisk ting jeg kan gjøre med teamet mitt i dag for å bli tydeligere på kulturen vår?
Lorie Corcuera:
Finn forkjemperne dine, kulturforkjemperne dine – mennesker som deler troen på at kultur betyr noe. Forhåpentligvis er det hele ledergruppen og andre i organisasjonen. Jeg tror det første er å identifisere disse menneskene, samle dem i et rom og ha en samtale om kultur. Noen av spørsmålene vi stiller når vi utforsker dette i begynnelsen, før vi bestemmer oss for å jobbe med en kunde, er en del av en oppdagelsessamtale. Vi ber dem definere hva kultur er. Akkurat slik du spurte meg: Hva er kultur? La oss definere det, dele perspektivene våre og deretter definere hvordan kultur ser ut og føles her i organisasjonen. Se om det finnes nye perspektiver eller samsvar rundt dette.
Det tredje spørsmålet er: Vi vet nå hva kultur er. Vi vet at den betyr noe. Vi vet hvordan den nåværende kulturen vår er, men hva er det som ville vært ideelt for oss? Hvis vi kunne drømme frem den beste, ideelle og sunne kulturopplevelsen for oss og menneskene i organisasjonen, hvordan ville den sett ut og føltes?
Jeg vil anbefale at alle skriver dette på lapper eller et ark. Reflekter selv først før dere deler, fordi dere ønsker å se hvor mange ideer som kommer frem. Noen trenger kanskje tid til å bearbeide spørsmålet. På denne måten får dere større mangfold i tankene, samtidig som alle får mulighet til å snakke. Lytt til alle og definer sammen: Hva er visjonen deres for den ideelle kulturen? Bare det å begynne med disse tre spørsmålene vil gi tydelighet rundt hva som er viktig, og hva neste steg for virksomheten er.
Tim Reitsma:
Jeg liker det, og jeg tror det er en øvelse som alle som leder mennesker, på hvilket som helst nivå, kan gjennomføre. Du trenger ikke vente på at et HR-team skal sette i gang dette. Hvis du sitter og lytter og tenker: «Jeg leder et team på fem personer. Må jeg vente på at administrerende direktør skal sette dette i gang?» Nei. Du kan gjøre det i ditt eget team. Definer hva kulturen vår er. Det første spørsmålet er å definere kultur. Det andre er: Hva er kulturen vår? Deretter: Hva er den ideelle kulturen? Du kan begynne med dette i et team på to, fem eller hundre personer, uansett størrelse på organisasjonen eller teamet. Det er en flott oppsummering og en god samtale for enhver leder eller person som leder mennesker.
Lorie Corcuera:
Mm-hm. Og jeg vil si: Fortsett-
Tim Reitsma:
Jeg tror … nei, nei. Fortsett.
Lorie Corcuera:
Jeg skulle si: Fortsett samtalen. Det er ikke en engangssamtale.
Tim Reitsma:
Du har rett. Det handler ikke om at vi skal ha en samtale på en tirsdag og aldri ta den opp igjen. Den må være øverst i bevisstheten. Så kommer hele delen om ansvar, og hvordan vi faktisk lever etter dette.
For å oppsummere: Dette var en innholdsrik samtale. Vi snakket om å definere kultur. Vi snakket om relasjoner og det å bli tydelig på hva som betyr noe når man leder mennesker. Vi snakket om et felles språk og samsvar mellom verdier. Vi gikk ikke inn i en samtale om tillit, og jeg tror også dette er et grunnleggende element i kultur. Vent derfor på den podkasten om hvorfor tillit betyr noe, og hvorfor det betyr noe i et team, en organisasjon eller hos en leder.
Når vi avslutter, Lorie, har du noen siste tanker eller visdomsord du ønsker å dele?
Lorie Corcuera:
Jeg vil bare gjenta det. Du kjenner denne informasjonen og betydningen av kultur gjennom arbeidet vi gjør, og jeg er enig med deg i at det begynner med tillit, også før man har samtalen. Hvis det ikke finnes tillit, vil mennesker ikke engang være åpne for å gjøre arbeidet.
Jeg tror derfor det definitivt begynner med tillit som fundament. Vi har mange øvelser rundt dette. Det blir sannsynligvis en annen podkast om hvordan man kan bygge tillit. Men for meg, for å avslutte, handler det om at dette er en livslang reise. Kultur må derfor være øverst i bevisstheten. Den er strategien. Den er livsnerven. Den er ikke et prosjekt, et program eller engang en funksjon som tilhører én person. Det kan være noen som leder arbeidet, men det må være hver eneste persons ansvar å holde den levende.
Tim Reitsma:
Absolutt. Til dere som lytter, vil jeg si: Ta kontakt med Lorie. Du finner henne på LinkedIn. Hun heter Lorie Corcuera. Etternavnet staves C-O-R-C-U-E-R-A. Hun er ekspert og tankeleder innen kultur, og har omfattende erfaring internt i organisasjoner, i tillegg til rådgivning for store organisasjoner, ikke bare her lokalt i Vancouver, men i hele Nord-Amerika. Tusen takk, Lorie, for innsikten og tankene dine. Vi ser frem til å ha deg med igjen i fremtiden.
Lorie Corcuera:
Det høres bra ut. Takk, Tim.
Tim Reitsma:
Greit. Ta vare på dere selv, alle sammen. Ha en flott dag.



