Skip to main content

Så du har nettopp blitt forfremmet til en lederstilling innen HR? Gratulerer med forfremmelsen og med å ha vunnet tilliten og beundringen til selskapets ledelse. 

Nå begynner det virkelige arbeidet! En lederrolle innebærer mer ansvar og nye forventninger som krever nye ferdigheter og strategier.

Her vil jeg gi praktiske råd og konkrete tiltak for å hjelpe deg med overgangen til en lederrolle.

Continue Reading for Free

Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.

Hvorfor er HR-ledere viktige?

Hvis det er én ting HR ofte blir kritisert for, er det at avdelingen oppfattes som brannslukkende (reaktiv) snarere enn strategisk (proaktiv).

For å motvirke dette trenger HR sterkt lederskap for å samordne personalstrategier med organisasjonens mål. HR-ledere spiller en viktig rolle innen:

  1. Strategisk samordning: Sikre at organisasjonens strategier for menneskelige ressurser er i tråd med de overordnede forretningsmålene, slik at HR er en strategisk partner.
  2. Talentforvaltning: Rekruttering, utvikling og bevaring av talenter gjennom aktiviteter som bemanningsplanlegging og etterfølgerplanlegging.
  3. Etterlevelse og risikostyring: Sikre at organisasjonen overholder arbeidslover og -forskrifter, redusere juridisk risiko og fremme etisk praksis.
  4. Konfliktløsning: Ta opp problemer knyttet til forholdet mellom ansatte og arbeidsgiver og håndtere konflikter på arbeidsplassen, samt fremme harmoni og effektiv kommunikasjon mellom de ansatte.
  5. Endringsledelse: Bidra til å lede organisasjonen gjennom endringer, som fusjoner og oppkjøp, innføring av nye prosesser/systemer og omstrukturering, og sikre smidige overganger med minimale forstyrrelser.
  6. Godtgjørelse og goder: Utforme og administrere konkurransedyktige pakker for samlet godtgjørelse som tiltrekker og beholder ansatte.
  7. Læring og utvikling: Utarbeide L&D-strategier som styrker de ansattes ferdigheter og karriereutvikling, og som fører til en mer kompetent, tilpasningsdyktig og strategisk samordnet arbeidsstyrke.
  8. Mangfold, likestilling og inkludering: Implementere strategier for å fremme mangfold, likestilling og inkludering for å fremme innovasjon og forbedre virksomhetens resultater.

Overordnet sett sørger HR-lederen for at HR-avdelingens daglige aktiviteter bidrar til organisasjonens mål og formål.

HR-lederen støtter og utfordrer organisasjonen effektivt når det gjelder dens mest verdifulle ressurs (de ansatte), ved å sikre at de er beskyttet, produktive og engasjerte.

Ferdigheter og kompetanser hos en effektiv HR-leder

Som enhver leder har en effektiv HR-leder en kombinasjon av ferdigheter og kompetanser som gjør vedkommende i stand til å være en effektiv leder.

Dette, kombinert med HRs dynamiske natur, gir en ganske kompleks rolle. For å lykkes i en HR-lederrolle bør HR-ledere ha følgende ferdigheter/kompetanser:

  1. Forretningsforståelse: For å forstå og håndtere forretningssituasjoner bør HR-ledere ha generell og spesifikk kunnskap om organisasjonen de arbeider for, og bransjen de arbeider i.
  2. Strategisk tenkning: Evne til å samordne HR-strategier med forretningsmål og forutse fremtidige behov og trender.
  3. Økonomisk forståelse: Selv et grunnleggende nivå av økonomisk forståelse hjelper HR-ledere med å fange oppmerksomheten til innflytelsesrike beslutningstakere som kan bidra til å finansiere HR-prosjekter. Dan Georges artikkel om økonomisk forståelse innen HR er et utmerket utgangspunkt.
  4. Kommunikasjonsferdigheter: Fremragende muntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheter for å formidle informasjon tydelig og effektivt til ulike interessenter.
  5. Lederskap: Sterke lederegenskaper for å inspirere, motivere og veilede HR-teamet og organisasjonen som helhet.
  6. Emosjonell intelligens: Høy emosjonell intelligens for å forstå, håndtere og utnytte følelser effektivt på arbeidsplassen.
  7. Problemløsning: Sterke problemløsningsferdigheter for å håndtere og løse medarbeiderproblemer, konflikter og organisatoriske utfordringer.
  8. Nettverksbygging: Evne til å bygge og opprettholde gode relasjoner med samarbeidspartnere på tvers av avdelinger og på alle nivåer.
  9. Konfliktløsning: Ekspertise i å løse konflikter og legge til rette for effektiv kommunikasjon og samarbeid mellom medarbeidere.
  10. Endringsledelse: HR-ledere spiller en sentral rolle i å lede medarbeidere gjennom overganger, sikre tydelig kommunikasjon, redusere motstand og opprettholde produktiviteten.
  11. Dataanalyse: Ferdigheter i å analysere data og HR-måltall for å danne grunnlag for beslutningstaking og strategiutvikling.
  12. Teknisk kompetanse: Kjennskap til HR-programvare og annen teknologi for virksomhetsstyring for å effektivisere HR-prosesser og forbedre effektiviteten.
  13. Kulturell kompetanse: Forståelse av og verdsetting av mangfold, samt evne til å skape en inkluderende arbeidskultur.
  14. Coaching og veiledning: Evne til å coache og veilede medarbeidere og ledere for å styrke deres prestasjoner og utvikling.

Å beherske disse ferdighetene/kompetansene hjelper HR-ledere med å skape et rettferdig og positivt arbeidsmiljø, fremme organisatorisk suksess og støtte medarbeidernes utvikling.

Les mer i artikkelen min om viktige ferdigheter for HR-fagfolk for å utvikle karrieren og skape større påvirkning i organisasjonene sine.

Slik utvikler og viser du HR-lederskap

Som nevnt medfører en lederstilling med innflytelse nye forventninger.

Du har allerede opparbeidet deg troverdighet og tillit hos ledelsen og kollegene dine, men fremover vil det bli stilt enda høyere krav til deg, og det forventes at du skal ha en betydelig innvirkning på organisasjonen.

Dette er både spennende og krevende. 

70:20:10-modellen for læring sier at «70 % av læringen kommer fra erfaring, eksperimentering og refleksjon, 20 % fra å arbeide sammen med andre, og 10 % fra formelle tiltak og planlagte læringsløsninger».

Dermed vil 70 % av læringen din komme fra prøving og feiling og refleksjon. Nedenfor finner du noen tips og ideer til hvordan du kan starte lederreisen på best mulig måte:

Endring av tankesett

Å gå fra å være individuell bidragsyter til å innta en lederrolle krever et annet tankesett for å prestere og lykkes.

Ordtaket «Det som fikk deg hit, vil ikke ta deg videre», er passende. 

Med utgangspunkt i ferdighetene og kompetansene som er listet opp ovenfor, må du reflektere over styrkene og svakhetene dine og avgjøre hva du kan gjøre for å utnytte og forbedre dem.

Det er for eksempel ikke nok å være HR-fagperson i XYZ-bransjen; du må opptre som en XYZ-ekspert i HR-rollen.  

Du må kjenne bransjen du arbeider i, hvordan organisasjonen fungerer og skaper inntekter, samt de viktigste forretningsmålene.

Empati og samarbeid

Som leder måles du på hvor godt teamet ditt lykkes (tenk «Hvordan lykkes vi ?» i stedet for «Hvordan lykkes jeg?»)

Det betyr at du må prioritere teamets mål fremfor individuelle mål. Du må lede et team, noe som innebærer å forstå medlemmene som individer, håndtere konflikter og fremme et tillitsfullt og samarbeidsorientert arbeidsmiljø.

For å bygge tillit i teamet er det viktig å vise empati. Dette kan oppnås gjennom aktiv lytting, ved å forsøke å forstå teammedlemmenes synspunkter og ved å vise interesse for eller bekymring over punkter de tar opp.

Jeg foreslår at du møter teamet for å presentere visjonen din for fremtiden og hvordan dere skal samarbeide videre.

Du bør også møte hvert teammedlem og ta opp eventuelle individuelle bekymringer de måtte ha.  

Dette vil bygge en åpen og transparent teamkultur der folk blir mer engasjerte og motiverte til å arbeide mot organisasjonens mål og målsettinger.

Hvis du skal bli leder for et team du allerede er en del av, anbefaler jeg at du leser Rosanna Campbells utmerkede artikkel «Fra venn til sjef: Slik etablerer du autoritet og setter grenser som ny leder».

Effektiv delegering

Delegering er et aspekt ved ledelse som jeg personlig synes er vanskelig.

Selv om det kan virke som det beste alternativet å gjøre det selv, er det ikke alltid tid til dette, og det kan hende at noen enten er flinkere enn deg til en bestemt oppgave eller er villige til å påta seg den.

For å forbedre delegeringsferdighetene dine bør du begynne med å forstå teammedlemmenes styrker og svakheter og tildele oppgaver som samsvarer med ferdighetene deres og målene for karriereutviklingen deres.

Som nevnt i forrige del bør du, basert på samtalene med teamet og de enkelte medlemmene, ha en idé om alles roller og ambisjoner.

Organisasjonen din går for eksempel kanskje over fra ett HRIS til et annet, og dette krever mange tidkrevende oppgaver du ikke har tid til å gjøre.

Ved å bruke kunnskapen din om teamet kan du delegere denne oppgaven til noen som har ansvar for HRIS-systemet, eller som har uttrykt interesse for dette området. Hvis HR-teamet ditt er stort eller overveldet av supporthenvendelser, kan du også ta i bruk programvare for HR-tjenesteleveranser for å spore og delegere oppgaver som krever oppfølging.

Til slutt må du sørge for at du har bygget opp tilstrekkelig tillit og åpenhet i teamet, slik at de føler seg komfortable med og trygge på at det vil hjelpe dem videre å informere deg hvis noe er uklart eller de har støtt på en hindring.

Dette sikrer at teammedlemmene har tillit til støtten din, og bidrar til at oppgavene blir fullført på en vellykket måte.

Each week, AI Signal takes one meaningful shift in AI and helps people leaders understand what changed, why it matters, and what to consider next.

Kontinuerlig læring

Det er ingen grunn til å hvile nå. Nå som du har en lederstilling, er det viktigere enn noen gang å investere i deg selv og fortsette å utvikle deg.

Med det stadig skiftende arbeidslivet er det lett å bli hengende etter. I enhver lederstilling må du ligge i forkant av den siste utviklingen på ulike områder knyttet til HR.

Lovgivning, metoder for læring og utvikling samt de nyeste trendene innen arbeidslivet er bare noen av områdene der du må holde deg oppdatert.

Som nevnt ovenfor bør du også sørge for at du utnytter de andre 20 % (samarbeid med andre) og 10 % (formelle læringstiltak) av læringen.

Jeg anbefaler at du sørger for å være aktiv i ulike faglige nettverk. Personlig hjelper disse meg ved å gi tilgang til andre fagpersoner med løsninger eller informasjon om de ulike utfordringene jeg håndterer. Dette vil hjelpe deg med å utvikle en håndbok for å håndtere det som måtte dukke opp.

Jeg anbefaler også at du deltar på HR-konferanser noen ganger i året for å få med deg de siste oppdateringene innen HR, samt abonnerer på noen HR-nyhetsbrev og HR-podkaster.

For å holde meg oppdatert på arbeidsrett følger jeg noen velkjente arbeidsrettskonsulenter i områdene jeg har ansvar for.

Du kan også lære om ledelse generelt ved å lytte til lederpodkaster og abonnere på ledernyhetsbrev.

Ved å være et forbilde for kontinuerlig læring vil du dessuten fremme en læringskultur i teamet.

Du kan oppmuntre ytterligere til dette gjennom selvstyrt læring, ved å gi tilgang til nettbaserte kurs og ved å fremme kunnskapsdeling mellom teammedlemmene.

Lær hva kollegene dine gjør

Som nevnt i tidligere deler lærer du 20 % gjennom samarbeid med andre. Hva andre gjør, og hvordan de gjør det, er en god måte å forstå og lære nye ferdigheter og ny kunnskap på. 

Når du går inn i en lederrolle, er en av de første oppgavene å lære hva kollegene dine gjør.  

En forståelse av dette vil hjelpe deg med å bygge sterkere relasjoner, fremme et samarbeidsorientert miljø og forbedre kommunikasjonen. Det kan også hjelpe deg med å identifisere styrker og eventuelle mangler i HR-prosessene og -rutinene.

Kollegene dine vil også sette pris på innsatsen med å ta seg tid og gjøre en innsats for å forstå rollen deres, og det vil styrke følelsen av å bli verdsatt.

HR-ledelsesstrategier

HR-ledelsesstrategier er utformet for å samordne praksis for personalforvaltning med organisasjonens mål, forbedre de ansattes prestasjoner, evne til å bli værende og engasjement, samt skape et positivt arbeidsmiljø. Her er noen strategier i detalj:

Ledelsesrelasjoner og samordning

Det kan ofte være ensomt å være leder, men det å bygge sterke relasjoner med kolleger i ledergruppen kan bidra til å motvirke dette. Disse forbindelsene, enten som «sparringspartnere» eller mentorer, er avgjørende for en leders suksess. 

For eksempel er forholdet mellom HR-lederen og administrerende direktør avgjørende. Et nært forhold til administrerende direktør og andre ledere gjør det mulig for HR å skape innvirkning og forbedre de ansattes opplevelser. Uten dette forholdet kan HR-tiltak kanskje aldri bli vurdert rundt lederbordet. 

Derfor er det avgjørende at HR-ledere pleier relasjonene til viktige ledere i organisasjonen, både formelt og uformelt.

Formelle tilnærminger kan omfatte hyppige møter for å forstå utfordringene og behovene til ledere og teamene deres, mens uformelle møter, som regelmessige lunsjmøter, gir HR-lederen mulighet til å bli bedre kjent med kollegene sine på et mer personlig plan og utvikle et mer helhetlig bilde av behovene og prioriteringene deres.

Det er like viktig å samordne HR-aktivitetene med den overordnede forretningsstrategien. Det er HR-lederens ansvar å sørge for at HR-avdelingens daglige oppgaver og initiativer støtter organisasjonens strategiske mål. 

Hvis selskapet for eksempel har som mål å bli en «arbeidsgiver man velger først», bør HR-strategien fokusere på effektiv rekruttering av talenter, konkurransedyktig lønn og godtgjørelse samt styrking av arbeidsgiverprofileringen. 

For å samordne HR- og forretningsstrategiene bør HR-teamet møtes i begynnelsen av hvert år for å sette tydelige mål og sikre samordning, med regelmessige oppfølgingsmøter for å følge fremdriften (dvs. hvert kvartal).

Ved årets slutt bør HR-teamets aktiviteter vurderes opp mot forretningsmålene, og prosessen bør gjentas for det påfølgende året for å sikre fortsatt samordning.

Å lytte til de ansatte

Det å lytte til de ansatte er en viktig strategi for HR-ledere, fordi du til syvende og sist vurderes ut fra hvor godt du beholder ansatte, engasjement og rekruttering.

En solid strategi for å lytte til de ansatte vil hjelpe HR-ledere med å forstå de ansattes holdninger og hvordan arbeidsgivers verdiforslag kan forbedres for å beholde talenter, motivere dem og tiltrekke seg nye talenter.

Et godt eksempel på å lytte til de ansatte er en undersøkelse av medarbeiderengasjement. Det er imidlertid ikke så enkelt som å bare gjennomføre en undersøkelse og vente på at resultatene skal komme inn.

Du må avgjøre hvor ofte du skal undersøke de ansatte (for ofte = undersøkelsestretthet, for sjelden = dataene blir raskt irrelevante), hvilke spørsmål du skal stille og hvordan du skal måle dem, og aller viktigst hvordan du skal følge opp tilbakemeldingene fra de ansatte.

I det daglige bør de ansatte også føle at de har en stemme og kan ta opp bekymringer eller dele ideer uten problemer. 

Dette kan oppnås ved å sørge for at de ansatte blir bedt om tilbakemeldinger og har tilgang til ledelsen.

Anerkjennelse av ansatte

Anerkjennelse av ansatte er et viktig strategisk fokusområde, ettersom det kan føre til mer engasjerte og tilknyttede ansatte. Etter min erfaring er det imidlertid svært få organisasjoner som gjør dette riktig. 

Organisasjoner må ha en strategi for å anerkjenne enkeltpersoner for arbeid som utføres utover deres normale arbeidsområde (dvs. når de går utover sitt ansvarsområde for å hjelpe organisasjonen med å nå sine mål og målsettinger).

Et enkelt sted å begynne er å etablere hyppige anerkjennelsesprogrammer.  

Årets, kvartalets eller månedens medarbeider er en god start. Hvor ofte dette bør gjøres, avhenger av hvilken type anerkjennelse du ønsker å bruke, og av budsjettet.

Anerkjennelse er imidlertid ikke bare noe som skjer én gang i året. Det bør gjøres hver dag eller uke når den ansatte bidrar i rollen sin.  

Linjeledere bør også anerkjenne de ansatte sine ofte. 

Det å ha en strategi for hvordan organisasjonen anerkjenner ansatte og ulike typer bidrag, vil hjelpe linjeledere med å sikre at det finnes en anerkjennelseskultur i organisasjonen helt fra grunnen av.

Personaldrift som et produkt

Personaldrift omfatter alle prosessene og rutinene som foregår i bakgrunnen, og som ingen ser.  

Hver prosess og prosedyre har tydelige trinn og interessenter for å sikre at de gjennomføres effektivt og på en god måte. For eksempel vil introduksjonsprosessen for nyansatte være en av disse prosessene.  

Å se på personaldrift som et produkt bidrar til å flytte HR fra en tradisjonell støttefunksjon til en strategisk funksjon som leverer verdiskapende opplevelser for medarbeiderne. 

Ved å behandle HR-tjenester og -initiativer som produkter kan HR-ledere ta i bruk en kundesentrert tilnærming, med fokus på medarbeidernes behov, preferanser og tilbakemeldinger som deres «kunder». 

Dette perspektivet oppmuntrer til kontinuerlig forbedring, designtenkning og datainformerte beslutninger, noe som styrker medarbeiderengasjementet og den generelle tilfredsheten. 

Å forstå personaldrift som et produkt hjelper HR-ledere med å skape skalerbare og repeterbare prosesser, slik at man sikrer konsistens og kvalitet i alle kontaktpunkter med medarbeiderne. 

Det gjør det også mulig for dem å måle suksess ved hjelp av måltall som ligner på produkt-KPI-er, for eksempel adopsjonsrater, tilfredshetspoeng og medarbeiderbevaring, som gir handlingsrettet innsikt for å drive forbedringer.

Effektive driftsmodeller

I militære termer er HR-lederen generalen og har ansvar for å strukturere avdelingen på en måte som maksimerer effektiviteten i hele organisasjonen.

Siden HR er en så dynamisk rolle, er det viktig å ha en driftsmodell for HR som sikrer at HR-tjenester leveres effektivt og på en god måte i hele organisasjonen. Den vil også hjelpe teamene med å vite hva ansvarsområdene og de daglige oppgavene deres er, og bidra til å sikre at HR-funksjonene samsvarer med selskapets strategiske mål. 

Basert på min erfaring gjør en godt utformet driftsmodell HR-ledere i stand til å maksimere HR-teamets resultater.

De kan effektivisere arbeidsflyter, optimalisere ressursfordelingen og forbedre tjenesteleveransen, noe som til syvende og sist styrker medarbeidertilfredsheten og organisasjonens resultater. 

Du må imidlertid være oppmerksom på hvilke modeller som er tilgjengelige, og hvilke modeller som fungerer best hvor.

Tidligere, for å vurdere hvilken HR-modell som fungerer best, har jeg begynt med å se på selskapets strategiske mål og arbeidsstyrkens behov.

Deretter ville jeg vurdert organisasjonens størrelse, struktur og kultur, ettersom disse faktorene påvirker om en sentralisert, desentralisert eller hybrid HR-modell passer best. 

Etter det evaluerer jeg den nåværende HR-praksisen og identifiserer styrker og svakheter. 

Til slutt involverer jeg sentrale interessenter for å sikre samsvar og tar hensyn til tilbakemeldinger fra medarbeiderne for å forstå behovene og forventningene deres. 

Datadrevet beslutningstaking

HR-ledere må være dyktige til å vite hvordan de skal samle inn og tolke data, og ikke minst omsette dem til handling ved å ta datadrevne beslutninger.

Andre interessenter bør også gjøres kjent med disse datasettene fra et medarbeiderperspektiv.  

Akkurat som ledelsen mottar månedlige eller kvartalsvise økonomiske rapporter, bør de også få jevnlige oppdateringer om medarbeiderbildet.

Jeg gir for eksempel ledelsen min en månedlig oversikt over medarbeidermåltall, det vil si datasett om antall ansatte og avgang.

Du kan også vise datapunkter fra HR-siden (nyansatte, forfremmelser, ansatte som slutter osv.) hver måned, samt HR-aktiviteter som fant sted i løpet av perioden.

Det å ha en idé om hvem du presenterer for, og hva de ønsker, vil hjelpe deg med å få mest mulig ut av datasettene dine.

For ledergruppen bør datasettene dine for eksempel være korte og poengterte og vise relevant informasjon uten at man må lete for mye. Vanligvis vil det kreve direkte koblinger til økonomiske aspekter ved organisasjonen og bredere strategiske mål.

Du kan lese mer om dette, og om hvordan du lager nyttige personas, i Liam Reeses utmerkede artikkel analyse av HR-data.

Å bli en kompetansebasert organisasjon

Kompetansebaserte organisasjoner har allerede et konkurransefortrinn fremfor de mer tradisjonelle organisasjonene som er basert på stillingstitler og roller. Dette skyldes at de er bedre forberedt på fremtidens kompetansebehov og kan planlegge sin strategiske talentberedskap.

Å bli en kompetansebasert organisasjon innebærer å flytte fokuset fra tradisjonelle stillingstitler og roller til de spesifikke ferdighetene medarbeiderne har med seg og trenger å utvikle, slik at man skaper en mer fleksibel og smidig arbeidsstyrke. 

For HR-ledere gir det å forstå og implementere en kompetansebasert modell en mulighet til å optimalisere fordelingen av talenter, øke medarbeiderbevaringen og fremtidssikre arbeidsstyrken mot kompetansegap og endrede krav i bransjen.

Dette ble tydelig i organisasjonen min nylig, da en plutselig forespørsel fra en kunde som krevde bestemte ferdigheter, gjorde det mulig for oss å gå foran konkurrentene.

Vi har en rekke medarbeidere med verdifulle IT-ferdigheter, og ved å ta i bruk disse kunne vi videreutvikle og omskolere dem for å imøtekomme denne forespørselen fra kunden.

Uten å være en kompetansebasert (eller kompetansebevisst) organisasjon ville vi ikke ha vært fleksible nok til å svare på denne kundeforespørselen.

Hvilke vanlige utfordringer møter HR-ledere?

Alle ledere møter spesifikke utfordringer innenfor sitt fagområde. HR har imidlertid noen svært krevende utfordringer som ikke bare krever tiltak i HR-teamet, men også involvering fra andre ledere og avdelinger.

Her er noen eksempler på utfordringer som alle HR-ledere vil møte: 

Strategisk partner

«Å sørge for at HR har en plass ved beslutningsbordet» er et synspunkt jeg ofte hører i HR-miljøer.

Dette kommer til uttrykk ved at du vanligvis ikke hører det ovennevnte synspunktet om noen annen funksjon. 

Hvorfor er det slik? Det er sannsynligvis et tema for en annen artikkel, men dette er en utfordring alle HR-ledere møter: å sørge for at HR har en reell innvirkning på organisasjonen. 

For å styrke HRs omdømme som strategisk partner bør HR-ledere begynne med å flytte avdelingens fokus fra administrative oppgaver til mer verdiskapende initiativer som er i tråd med organisasjonens overordnede forretningsmål. 

Dette kan oppnås ved å demonstrere en dyp forståelse av selskapets visjon, mål og utfordringer, og deretter proaktivt tilby HR-løsninger som bidrar til vekst og innovasjon. 

HR-ledere bør også investere i dataanalyse (avdelingens kompetanse og ressurser) for å gi innsikt som danner grunnlag for viktige forretningsbeslutninger, som talentforvaltning, medarbeiderengasjement og organisatorisk effektivitet. 

Til slutt bør det bygges relasjoner med andre ledere og avdelinger ved å sørge for at de blir tatt hensyn til i den overordnede medarbeiderstrategien. 

På denne måten kan HR etablere seg som en betrodd rådgiver, i stedet for bare å være en støttefunksjon. 

Det vil kreve god kommunikasjon, evne til å drive endring og en smidig tilnærming for å tilpasse seg virksomhetens skiftende behov, og dermed til syvende og sist bevise HRs avgjørende rolle i organisasjonens suksess.

Teknologisk utvikling

Som i enhver bransje og ethvert yrke har utviklingen og innføringen av ny teknologi dyptgripende effekter. 

Etter hvert som teknologien utvikler seg, introduserer den ikke bare nye effektiviseringer, men også nye utfordringer. For eksempel har vi ikke sett en så dramatisk påvirkning på arbeidsplassen siden internett ble introdusert, som den kunstig intelligens har hatt.

Med kunstig intelligens har HR fått et nytt verktøy som kan støtte dem i rollen. Det introduserer også potensielt nye utfordringer, som å lede en arbeidsstyrke bestående av mennesker og kunstig intelligens, etisk bruk av kunstig intelligens og muligheten for at enkelte roller erstattes av kunstig intelligens.

HR står ikke stille i en tid med teknologisk utvikling, og dette gir HR-ledere nye muligheter og utfordringer rundt hvert hjørne.  

Det vil kreve at HR-lederen holder seg oppdatert på de nyeste teknologiske trendene, ikke bare innen HR, men også i bransjen de arbeider i. Dette vil bidra til at de ligger i forkant og kan forberede seg på fremtidens arbeidsplass. 

Flergenerasjonell arbeidsstyrke

I USA er det forventet at generasjon Z vil bli flere enn babyboomerne i arbeidsstyrken innen utgangen av året. For HR-ledere innebærer det å lede en flergenerasjonell arbeidsstyrke å anerkjenne og verdsette de ulike perspektivene og erfaringene som forskjellige aldersgrupper bringer med seg. 

Dette er svært vanskelig å fange opp på en helhetlig måte. Det er viktig å fremme en inkluderende kultur som oppmuntrer til samarbeid og gjensidig respekt blant ansatte i alle aldre. 

Hver av disse gruppene vil ha ulike behov og ønsker, og HR-avdelingens strategi for å møte disse behovene må være fleksibel.

Eksempler på hvordan dette kan oppnås, er tiltak som å tilby fleksible arbeidsordninger, tilpassede muligheter for faglig utvikling osv.

I tillegg bør HR-ledere sørge for at de utnytter styrkene til hver generasjon (yngre ansatte med god teknologiforståelse, erfarne eldre arbeidstakere osv.), noe som kan styrke organisasjonens samlede resultater.

Organisasjonens mål kontra de ansattes behov

Noen ansatte mener at HR bare beskytter organisasjonen, og noen ganger har jeg møtt ansatte som sier at HR må kjempe mer for arbeidstakerne. Sannheten ligger selvsagt et sted midt imellom. 

Å balansere organisasjonens mål med de ansattes behov er en avgjørende oppgave for HR og HR-ledere. Å forsøke å samordne selskapets strategiske mål med arbeidsstyrkens velvære og faglige ambisjoner er en vanskelig (og utakknemlig) oppgave. 

Jeg har funnet ut at en god taktikk her er at HR-ledere bidrar til å fremme en kultur preget av åpenhet og kommunikasjon.

Med andre ord, i et miljø der HR søker å fremme organisasjonens mål, må ansatte føle seg verdsatt og hørt (se avsnittet om å lytte til ansatte). 

Retningslinjer som støtter balanse mellom arbeid og fritid, gir muligheter for karriereutvikling og anerkjenner individuelle bidrag, bør utformes og implementeres av HR. 

Ved å gjøre dette forblir de ansatte motiverte og engasjerte, noe som igjen driver organisasjonen mot målene dens. 

Til syvende og sist fører en harmonisk tilpasning mellom organisasjonens mål og de ansattes behov til en mer produktiv og tilfreds arbeidsstyrke.

Å håndtere fjernarbeid og hybride arbeidsmiljøer

Hvis covidpandemien har lært oss noe, er det at arbeid ikke lenger bare foregår på kontoret. Arbeidstakere som har blitt vant til å jobbe hjemmefra og fordelene ved det, kommer neppe til å gi slipp på det med det første.

Å håndtere etterspørselen etter fjernarbeid og hybride arbeidsmiljøer byr på unike utfordringer og muligheter for HR-ledere. Det må gjøres mer for å sikre effektiv kommunikasjon og samarbeid på tvers av geografisk spredte team.

Dette må gjøres ved å ta i bruk digitale verktøy og plattformer for å bygge bro over avstanden. Det er avgjørende å etablere tydelige retningslinjer og forventninger rundt fjernarbeid, i tillegg til å gi støtte til de ansattes mentale helse og velvære. 

HR-ledere bør også fokusere på å fremme en sterk organisasjonskultur som overskrider fysiske grenser, og fremme inkludering og engasjement uavhengig av hvor man befinner seg. Fokuset bør være på å tilby fleksibilitet og opprettholde et fokus på resultater fremfor antall arbeidede timer.

De ansattes mentale helse og velvære

I dagens arbeidsliv, som er i stadig endring og går i høyt tempo, er de ansattes velvære og mentale helse kritiske fokusområder for HR-ledere.

For å fremme et sunt arbeidsmiljø på en effektiv måte må HR-ledere (og ledere generelt) prioritere sin egen mentale helse, gå foran som et godt eksempel med sunn atferd og skape en kultur preget av åpen kommunikasjon og støtte. 

Denne tilnærmingen styrker ikke bare de ansattes velvære, men driver også organisasjonens suksess ved å fremme en mer engasjert og produktiv arbeidsstyrke.

Veien til fremragende lederskap

Mye blod, svette og tårer har brakt deg til dette steget på karrierereisen din. Selv om jeg oppfordrer deg til å nyte og sole deg i lyset av prestasjonen din, vil jeg også minne deg på at dette ikke er tiden for å ta denne utviklingen for gitt.

En bratt læringskurve ligger foran deg, og du må omfavne dette og vite at du kommer til å gjøre feil.

HR-lederens unike posisjon gjør det mulig å bygge bro mellom organisasjonens mål og de ansattes behov, og fremme en kultur for vekst, innovasjon og motstandskraft.

Med tiden vil du vokse og utvikle deg, og du vil kunne dra nytte av ekspertisen din innen talentforvaltning, strategisk planlegging og medarbeiderengasjement.

HR-ledere frigjør ikke bare sitt lederpotensial, men gir også andre muligheten til å nå nye høyder.

Abonner på nyhetsbrevet fra People Managing People

For mer veiledning om HR-ledelse, abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev for HR- og bedriftsledere. Du vil motta alt vårt nyeste innhold som hjelper deg med å utvikle karrieren din og skape større innvirkning i organisasjonen din.

Vanlige spørsmål om HR-ledelse

Hva er noen stillingstitler innen HR-ledelse?

Som fremhevet i en av mine tidligere artikler, Karriereveier innen HR, finnes det mange ulike roller innen HR med varierende grad av ansvar.

Nedenfor er noen eksempler på lederroller innen HR-funksjonen (avhengig av organisasjonen):

  • HR-direktør (CHRO): CHRO-en har ansvar for alle HR-funksjoner, tilpasser dem til organisasjonens strategiske mål og fungerer som en viktig rådgiver for ledergruppen.
  • HR-visepresident: HR-visepresidenten leder HR-avdelingens overordnede drift, retningslinjer og praksis for å sikre samsvar med selskapets mål.
  • HR-direktør: HR-direktøren leder HR-medarbeidere og iverksetter HR-strategier, retningslinjer og programmer for å støtte virksomhetens mål.
  • Senior HR-leder: Denne rollen innebærer å føre tilsyn med HR-aktiviteter og -prosjekter, tilby strategisk HR-støtte og sikre overholdelse av arbeidslover og -forskrifter. Senior HR-ledere leder vanligvis et team av generalister eller administratorer.
  • Leder for HR som strategisk forretningspartner (HRBP): En HRBP arbeider tett med virksomhetens ledere for å utvikle og gjennomføre HR-strategier som støtter virksomhetens behov og mål. HRBP-ledere har ansvar for HRBP-funksjonen og fastsetter strategien for dette viktige teamet.
  • Leder for talentanskaffelse: Lederen for talentanskaffelse leder rekrutteringsprosessen, inkludert søk etter kandidater, intervjuer og ansettelse av nye medarbeidere.
  • Leder for læring og utvikling: Denne lederen utformer og gjennomfører strategier for læring og utvikling for å styrke medarbeidernes ferdigheter og karriereutvikling.
  • Leder for lønn og goder: Forvalter organisasjonens programmer for lønn og goder og sikrer at de er konkurransedyktige og i samsvar med virksomhetens mål.
  • Direktør for HR-drift: Direktøren for HR-drift fører tilsyn med den daglige HR-driften, inkludert HR-systemer, prosesser og etterlevelse.
  • Direktør for mangfold og inkludering: Denne lederen utvikler og gjennomfører strategier for å fremme en mangfoldig og inkluderende arbeidsplasskultur.
  • Direktør for organisasjonsutvikling: Denne rollen innebærer å utforme og gjennomføre programmer for å forbedre organisasjonens effektivitet og medarbeidernes prestasjoner.

Selv om stillingene ovenfor har ulikt fokus, er de alle knyttet sammen ved at de er lederroller, og det forventes at de fungerer som rollemodeller og leder avdelingen eller teamet de har ansvar for.

Hvordan bidrar HR-ledere til organisasjonens suksess?

HR-ledere bidrar til å forme virksomhetens kultur, skape engasjement blant medarbeiderne, forvalte talenter effektivt og sikre et høyt produktivitetsnivå.

Ved å fokusere på strategisk bemanningsplanlegging, lederutvikling og å beholde medarbeidere sikrer de at organisasjonen har de riktige personene på plass for å nå målene sine.

Hvilken rolle spiller HR-ledelse for juridisk etterlevelse?

HR-ledere sikrer at virksomheten overholder lokale og nasjonale arbeidslover og -forskrifter. Dette omfatter håndtering av forhold som etterlevelse av regler om lønn og arbeidstid, sikkerhet på arbeidsplassen, medarbeidernes rettigheter og forebygging av diskriminering eller trakassering. De holder seg også oppdatert på endringer i regelverket for å redusere juridisk risiko.

Hvordan måler HR-ledere effektiviteten til HR-programmer?

HR-ledere bruker ulike måltall og KPI-er, som medarbeiderutskiftning, tid til ansettelse, resultater fra medarbeiderundersøkelser og avkastning på opplæring (ROI), for å måle hvor vellykkede HR-tiltakene er. De baserer seg også på tilbakemeldinger fra medarbeidere og ledere for å forbedre programmene kontinuerlig.