Varmen er på: Klimaendringenes økende innvirkning på HR
Første gang Rachel Swearingen pakket barna og eiendelene sine inn i bilen for å flykte fra en orkan, hadde hun ikke noe valg.
Som mor til to og bosatt i en evakueringssone med obligatorisk evakuering måtte hun raskt avgjøre hvilke av eiendelene deres det var verdt å forsøke å redde og ta med seg på kjøreturen nordover, mens orkanen Irma raste mot Floridas gulfkyst.
Mens hun satt i timevis i trafikken på Floridas overbelastede motorveier, bekymret hun seg for om de ville klare å finne nok bensin til å komme seg til Georgia, der de kunne bo hos familien. Hun navigerte på mindre veier og satte sammen alternative ruter, og fant bensin langt utenfor allfarvei.
Continue Reading for Free
Create a free account to finish this article, plus get ongoing access to timely insights and practical resources.
Have an account? Log In
På den tiden jobbet Swearingen på et kontor der alle var samlokalisert. Hele selskapet opplevde det samme som henne. Kollegene og lederne hennes gikk gjennom sine egne versjoner av den samme krisen, mens selskapet som helhet ga støtte der de kunne og kommuniserte felles meldinger til hele selskapet gjennom flere kanaler.
Til slutt dreide orkanen sørover og traff ikke St. Petersburg-området, som hun kalte hjem. Opplevelsen var imidlertid nok til å få henne til å flytte innover i landet, bort fra kystoversvømmelser og stormfloen som ville oppstå dersom området ble rammet av en større orkan.
Situasjonen Swearingen og kollegene hennes sto overfor, er verken uvanlig eller unik for Florida. Velg et punkt på verdenskartet, og det du vil finne, er et område der klimaendringer mest sannsynlig driver frem hendelser som kan fordrive ansatte og i fremtiden skape klimaflyktninger.
Enten det dreier seg om orkaner, skogbranner, hetebølger, ekstrem tørke, oversvømmelser, snøstormer eller utvidelsen av områder som er utsatt for tornadoer, kommer klimaendringene til å drive frem masse-migrasjon og sosial uro i tiårene som kommer.
HR befinner seg i skjæringspunktet mellom virksomhetene og menneskene som får dem til å lykkes eller mislykkes, noe som betyr at HR vil ha en forpliktelse til å ivareta både mennesker og virksomhetens ledelse i krisetider.
Så naturligvis skulle man tro at det å vurdere klimaendringenes innvirkning på arbeidsstyrken, virksomheten og stedene den opererer på, ville være en topprioritet, ikke sant?
«Nei, og det er interessant fordi det virker som om alt der ute enten fryser eller står i brann», sier Paul Falcone, forfatteren av en ny bok med tittelen «Den første gangen som leder: Å lede gjennom en krise.» «Venezia vil snart være under vann, og andre steder finnes det ikke lenger noen innsjø der det tidligere var en innsjø. Det blir mer ekstremt overalt.»
Hvorfor er ikke klimaendringer en topprioritet for HR?
Bær over med meg her, jeg vet at det kan bli utmattende å tenke på temaer som klimaendringer. Hvis dette hadde vært en presentasjon, ville jeg forsøkt å tilføre litt humor akkurat her, så her kommer litt komedie som kan hjelpe deg.
@kristentoomeychicago Moderne foreldrerollen * * * #parents #parenting #genz #comedy #humor #moms #chicago #standup #standupcomedy ♬ original lyd – KristenToomeyChicago
På samme måte som komikeren Kristen Toomey prøver å få barna sine til å gjøre leksene, innser jeg hva jeg ber om. Jeg ber fagfolk innen personaldrift tenke på en trussel som i det daglige er en trussel de kan holde øye med i fremtiden. For akkurat nå mangler det ikke på kriser å håndtere.
«Alt dette har en bedøvende effekt», sa Falcone. «Covid la beslag på så mye av alles oksygen at det ikke var mye oksygen igjen til noe annet etterpå. Alle er utmattet, nervene er frynsete og blottlagt. Folk oppfører seg litt merkelig fordi de er redde og overveldet. Denne fasen med reintegrering etter covid går ikke bra. Vi har problemer i forsyningskjedene, inflasjon, mangel på arbeidskraft, og folk går ut i streik. Galskapen tar aldri slutt.»
Med det i tankene er det ingen som klandrer HR for ikke å se fremover og oppdage hindringene de vil møte om 15–30 år. Å komme seg gjennom morgendagen er en stor nok utfordring.
Men la oss et øyeblikk forestille oss at vi, til tross for alle endringene og den sosiale uroen som følger av ideologiske konflikter, teknologisk utvikling og uhemmet kapitalisme, som vi til slutt vil måtte møte, fortsatt befinner oss i jobber, med regninger og skatter som skal betales og fortjenestemarginer vi må holde øye med på lang sikt.
Utfordringene som klimaendringene fører med seg, vil fortsette å komme til overflaten i årene som kommer. Når de gjør det, vil suksess bli målt på mer betydningsfulle måter enn medarbeiderengasjement eller bevaring av ansatte, selv om disse faktorene sannsynligvis fortsatt vil ha betydning. I stedet vil ting som ansattes sikkerhet og produktivitetstap stå i sentrum.
Det handler heller ikke bare om ekstremvær. Kostnadssentre vil bli påvirket av de gradvise endringene som følger av klimaendringene, for eksempel høyere kostnader til kjøling og oppvarming avhengig av årstiden.
«Hvis bærekraftsarbeidet deres fokuserer på energiforbruk, hvordan tenker dere på å bruke energi på en mer fornuftig måte?» sier Rita Trehan, grunnlegger og administrerende direktør i DARE Worldwide, et konsulentselskap innen global transformasjon. «Klimaet kommer til å endre seg, og det å tenke på små ting som å gi folk råd om hva de bør eller ikke bør ha på seg på jobb i slike perioder, kan utgjøre en forskjell og hjelpe folk med å forstå hvordan de kan bidra til å redusere kostnadene ved energiforbruk.»
Det høres enkelt nok ut å endre kleskoden på kontoret for å ta hensyn til sommervarmen, men hva med det større spørsmålet om selve samfunnet? Næringslivet spiller en ledende rolle i å forme kulturelle normer og spre bevissthet rundt større spørsmål. De siste årene har vi sett dette i alt fra rasisme til Covid-sikkerhet og avskoging.
«Det er ikke bare arbeidsplassen organisasjoner har et ansvar for», sa Trehan. «En persons hjemmeliv og hvor vedkommende befinner seg i lokalsamfunnene de bor i, er også et ansvar. Man må ha en viss forpliktelse overfor lokalsamfunnene som de ansatte kommer fra.»
Når det gjelder den større og mer ekstreme miljørelaterte krisen som vil dominere overskriftene, er den typiske tilnærmingen å vente og se. Det er ikke en tilnærming Falcone anbefaler.
Han husker en periode da han var leder for internasjonale HR-ressurser i Paramount Pictures, da fugleinfluensautbruddet oppstod. Lederne var opptatt av å spørre hva alle andre i bransjen, enten det var Sony, Disney eller Warner Brothers, gjorde, i stedet for å utvikle løsninger selv.
«Jeg så på det slik at jeg ikke bryr meg om hva de gjør», sa Falcone. «Jeg skal være den første dominobrikken, og jeg skal sette tempoet for alle andre.»
Lærdommer å ta med seg
Noen bransjer håndterer allerede komplikasjoner som følge av ekstremvær når det oppstår, og kan derfor gi lærdom fra frontlinjen, så å si.
Ta helsesektoren, der de ansattes forpliktelser overfor pasientene betyr at de må arbeide under ekstreme eller uvanlige omstendigheter, selv når det går på bekostning av familiene deres.
«I helsesektoren blir alt gransket litt mer, så vi kan ta lærdommene fra den bransjen og overføre dem til andre», sa Falcone.
Da han var CHRO for Film- og TV-fondet, en veldedig organisasjon som tilbyr bistand til ansatte i film- og TV-bransjen som har begrensede ressurser, så han dette utspille seg under skogbrannsesongen, da institusjonens campus for omsorgsboliger måtte evakueres.
De flyttet pasientene til hoteller i nærheten og koordinerte henting av familiemedlemmer der det var mulig. De ansatte måtte være til stede, til tross for kravene i deres eget hjemmeliv.
«Man må snakke gjennom slike ting», sa Falcone. «Det kommer til å være forskjellig for hver organisasjon eller bransje, men i vårt tilfelle trengte vi RNs, sykepleieren måtte komme. Hvis det betyr at de må ta med barnet sitt, må vi ta oss av barnet. Det kan også omfatte hundene og kattene deres. Så hva skal vi gjøre? Mangelen på talent forsterker på en måte alle disse problemene.»
Scenarioplanlegging spiller en stor rolle i beredskapen for enhver krise, og klimaendringene er ikke annerledes. For Falcone var dette helt vanlig, ettersom det må gjøres årlig i en helseorganisasjon i California.
«Vi har ulike komiteer som håndterer dette», sa han. «Man har en sikkerhetskomité, en komité for katastrofeplanlegging, et senter for hendelsesledelse, og man gjennomfører disse rollespillene slik at alle kjenner rollene og ansvarsområdene sine i en nødsituasjon.»
Scenarioplanlegging
Det finnes en rekke tilnærminger og modeller som virksomheter kan utforske, men Trehan har noen råd når du begynner å se sammenhengene.
«Man bør velge kriterier som er svært spesifikke for en bestemt region eller et land der man er aktiv, eller for virksomheten man samarbeider med», sa Trehan. «Deretter ser man på sannsynligheten for at disse hendelsene skal inntreffe. Hvilke indikatorer vil fortelle oss når ting er i endring, og hvordan kan vi overvåke dette fortløpende? Det kan være en skala med rødt, grønt og gult, men det er viktig å erkjenne at man hele tiden overvåker og oppdaterer den.»
En måte å tenke på dette på er en modell som ofte brukes innen forsyningskjedestyring, en teknikk kjent som en PESTLE-analyse (illustrert nedenfor). Denne modellen består av seks deler, og alle vil bli berørt av klimaendringene.
- Politisk – endringer i det politiske landskapet kan påvirke hvordan og hvor en virksomhet driver virksomhet gjennom nye reguleringer eller sanksjoner. Politiske endringer i andre land kan påvirke leverandører, tilgang på talenter og markedsvolatilitet. Etter hvert som klimaendringene påvirker ulike deler av verden, vil politikken på disse stedene sannsynligvis også gjennomgå betydelige endringer.
- Miljø – den mest åpenbare forbindelsen til klimaendringer. Miljø viser til endringer i det fysiske landskapet og truslene de medfører. Vannmangel i enkelte regioner vil føre til masseflukt, panikk og i noen tilfeller voldelige konflikter som påvirker mennesker over hele verden.
- Sosialt – forskning har vist at klimaendringene vil påvirke enkelte befolkningsgrupper uforholdsmessig mye, og mange av dem er ansatte i organisasjonen din i dag. Å være oppmerksom på menneskers behov og hvordan man kan støtte dem, vil være en del av historien som fortelles om organisasjonen din i fremtiden.
- Teknologisk – selv om vi er mer tilkoblet enn noen gang takket være teknologi, kan klimarelaterte hendelser påvirke hvordan mennesker samhandler med teknologi og skape situasjoner der tilgangen til den blir vanskelig. I en verden der vi i stadig større grad er avhengige av elektroniske enheter for å holde kontakten med arbeidet vårt, er det avgjørende å planlegge for teknologiske behov i enhver situasjon.
- Juridisk – hvis politikk, sosiale forhold og teknologisk infrastruktur endres, kan du være sikker på at det finnes grunnlag for juridiske konsekvenser av feil som begås. Det er vanskelig, men nødvendig, å være juridisk forberedt på situasjoner i utvikling.
- Økonomisk – ved klimarelaterte hendelser kan belastningen på bunnlinjen bli betydelig. Selv om mennesker fortsatt er høyeste prioritet, vil ikke ledere overse hva disse hendelsene koster virksomheten. Selv med de beste forsikringsordningene på plass kan det være vanskelig å gjøre virksomheten motstandsdyktig mot klimarelaterte hendelser.
«Dette bør baseres på forskningen og dataene som finnes der ute», sa Trehan. «Å engasjere seg i lokalsamfunnene, menneskene som faktisk gjør arbeidet, menneskene som faktisk blir berørt av scenarier i endring, og virkelig forstå hva de føler eller ser skje på arbeidsplassen eller i lokalsamfunnene sine.»
Etter at du har utarbeidet scenarier, er det på tide å spille dem ut. Dette er rollespillene Falcone nevnte tidligere.
«Gjennomfør en bordøvelse», sier han. «Jeg bryr meg ikke om hvor du jobber eller hvem du er – bare gjennomfør rollespillet, og avklar hvem som skal overta rollene og hvem som skal reagere. Bygg et beredskapsledelsesteam og anta at toppsjefen ikke er tilgjengelig. Hvem skal da spille hvilken rolle?»
Kommunikasjon under en krise
Kommunikasjon er avgjørende i krisetider. Ansatte bør ikke føle seg holdt utenfor når det gjelder hvordan du kan tilby støtte, hvor virksomheten står med hensyn til forretningskontinuitet, og hvilke forventninger du har til arbeidet deres dersom de blir berørt.
Ledere og mellomledere kan ikke kommunisere for mye i krisetider. Følelsen av at ledelsen har full oversikt over situasjonen, skaper en trygghet hos de ansatte som de ikke alltid finner hos lokale myndigheter eller regjeringer.
«Hvordan denne kommunikasjonen skal høres ut, er en del av øvelsen dere må gjennomføre», sa Falcone. «Hvordan kommer kulturen deres til uttrykk i tonen? Hvis det er en tekstmelding som dukker opp på telefonen din, hva står det der? Automatiser dette så langt det er mulig. Det er den enkleste måten å holde folkene dine oppdatert på, fordi de er redde og usikre: Skal jeg komme på jobb eller ikke?»
Disse kommunikasjonene kan ta mange former, enten det er tekstmeldinger, automatiserte telefonsamtaler eller, når det gjelder pasienter og ansatte på en institusjon, mindre teknologisk avanserte kommunikasjonsmetoder som kan være nødvendige.
«Hvis det ikke er strøm, må vi kanskje henge opp løpesedler, eller gå rundt til beboerne og pasientrommene med en innstilling om at vi skal snakke om disse hovedpunktene», sa Falcone.
More Articles
- Hvorfor det å feire seire og nederlag vil hjelpe deg med å overvinne en krise
- Overvinn en krise ved å gjøre et lite antall store, meningsfulle endringer
- HR-statistikk, trender & data: Den ultimate listen 2025
- 4 kraftfulle prinsipper for bedre mental helse på arbeidsplassen
- 14 viktige HR-trender ledere bør følge med på i 2026
Forretningsbegrunnelsen
Med alle allerede utbrente og frustrerte – er det noen som tenker på disse problemstillingene?
Ifølge Conference Boards årlige undersøkelse er svaret ja. Rundt halvparten av verdens toppsjefer sier at klimaendringer allerede er et problem som påvirker virksomheten deres. Spørsmålet blir da hvordan dette kommuniseres videre til resten av organisasjonen.
Falcone mener at dette er en betydelig utfordring akkurat nå. Selv om forretningsmessige problemstillinger knyttet til klimaendringer er noe virksomheter må ta tak i snart, kan det være behov for litt mer tid mellom dette tidspunktet og covid.
«Folk er på bristepunktet akkurat nå», sa han. «Selv om administrerende direktører og bedriftseiere vet hva de ønsker å gjøre, har de vanskelig for å komme dit, fordi selv det å ta det opp, når du allerede føler at du er på 110 prosent, betyr at du ikke har mer oksygen igjen. Det er som: Hva vil dere at vi skal gjøre nå? Det må gro litt gress mellom oss og pandemien, og vi er ikke der ennå.»
Selv om bærekraftsarbeid er viktig for arbeidsgivermerkevaren din, er det viktig at det ikke er ønsket om å forbedre merkevaren som driver arbeidet. Trehan mener at man kan oppnå fremgang med riktig organisering og et tydelig fokus, men det er ikke rom for staffasje eller for å prøve å løse alt på én gang.
«Det kan ikke være slik at du sier at alle andre har denne retningslinjen på plass, så derfor skal vi også ha denne retningslinjen på plass», sa Trehan. «Glem den fine, glansede fasaden. Tenk virkelig over hva som er viktig for organisasjonen din. Det er umulig for enhver bedrift å ta tak i alt. Fokuser knivskarpt på det som vil utgjøre den største forskjellen for virksomheten din og lokalsamfunnene du betjener, fordi du har et ansvar for å hjelpe lokalsamfunnene der du faktisk er til stede, selger til og/eller er en del av. Bruk dette perspektivet når du vurderer investeringene dine.»
Vanskelighetene for ansatte som har blitt tvunget til å flytte
Fem år etter orkanen Irma fant Swearingen seg selv igjen i ferd med å pakke familiens eiendeler inn i to biler. Denne gangen skulle en forlovede og fire kjæledyr bli med på reisen.
Selv om hun hadde flyttet innlands, var det nye hjemmet hennes omgitt av en skog med høye eiketrær. Hun satte pris på skyggen de ga fra den varme solen i Florida, men var nå bekymret for at barnas soverom ville bli forvandlet til et sagbruk hvis trærne skulle falle over ende. Nok en gang satte de kursen nordover til Georgia for å bo hos familie.
Denne gangen jobbet hun imidlertid for et selskap der alle jobbet hjemmefra. Lederen hennes bodde på den andre siden av kloden, men var klar over situasjonen hennes og støttet henne. Likevel hadde selskapet forventninger om at arbeidet hennes skulle bli gjort.
«I Georgia hadde jeg stabil strøm og internettilgang, så jeg kunne fortsette å jobbe», sa Swearingen. «Men det var ikke enkelt, fordi jeg brukte mesteparten av tiden på å bekymre meg for hva som skjedde med vennene mine, familien min og naboene hjemme.»
Under den første evakueringen hennes opplevde alle i selskapet det samme, noe som betydde at alle arbeidsflyter og all virksomhet ble forstyrret. I praksis opphørte den interne driften, noe som ga de ansatte frihet til å håndtere den forestående stormtrusselen på den måten de trengte.
I dette tilfellet viste arbeidsgiverne hennes, som hadde en heldigital arbeidsplass, forståelse, men det ble gjort få tilpasninger. For alle andre i selskapet fortsatte ting som normalt. Selv om Swearingen elsket livet med fjernarbeid, lengtet hun etter den typen støtte hun hadde opplevd tidligere.
«Én ting jeg skulle ønske de hadde endret, var det sterke fokuset på månedlige produksjonskvoter», sa hun. «Orkanen kom akkurat på slutten av september. Det var vanskelig å få gjort alt arbeidet samtidig som jeg var stresset på grunn av orkanen. Jeg vet at jeg ikke klarte å gjøre mitt beste arbeid på det tidspunktet, men jeg følte også at jeg ikke kunne gå glipp av denne kvoten av frykt for å bli straffet på en eller annen måte.»
Da den siste stormen passerte gjennom området i Florida som hun kaller hjem, ble Swearingen værende, trygg på at den ikke var alvorlig nok til å utgjøre en reell trussel mot hjemmet deres. Hvis den hadde vært det, hadde hun planlagt å pakke sakene deres og gjennomgå alt på nytt.
«Orkaner er en del av det å bo i Florida», sa hun. «Men hvis det er meldt en virkelig kraftig storm, drar jeg igjen. Sikkerheten kommer først.»
Les også: Hvor mye koster ESG-programvare?
