Drivkraften bak tilbakevending til kontoret er et ønske om samarbeid

Tilsvarende fant Eptura Workplace Index, som omfattet en analyse av over 2,6 millioner skrivebord hos mer enn 8 000 virksomheter og inkluderte svar fra 6 714 ansatte, at både toppledere og mellomledere rangerer samarbeid med kolleger som den største fordelen når de ble spurt om hva de setter mest pris på ved å dra til kontoret.

Basert på mine egne erfaringer som konsulent, der jeg hjelper virksomheter med å utforme strategier for å vende tilbake til kontoret, har jeg observert denne overbevisningen på nært hold.

Klientene jeg har jobbet med, uttrykker gjennomgående et felles tema: Det finnes en ubestridelig «magi» i fysiske møter som ganske enkelt ikke kan gjenskapes gjennom virtuelle plattformer. 

Enten det dreier seg om en spontan utveksling av ideer over en kaffepause eller dynamiske idédugnader i møterom, blir disse fysiske opplevelsene sett på som avgjørende for å fremme kreativitet og bygge sterke, sammensveisede team.

Denne kollektive overbevisningen har et solid grunnlag, og det er en overbevisning jeg stort sett deler og støtter. Studier har lenge vist til fordelene ved fysisk tilstedeværelse når det gjelder å fremme tillit, forståelse og en felles følelse av formål blant teammedlemmer. 

Det handler om nyansene i ikke-verbal kommunikasjon, energien i et felles rom og de tilfeldige samarbeidsøyeblikkene som ofte fører til gjennombrudd og innovasjoner.

Realitetssjekken rundt verdien av RTO: Konflikt midt i samarbeidet

Til tross for dette har veien tilbake til kontoret, som var tenkt som en vei til bedre samarbeid, utviklet seg med sitt eget sett av kompleksiteter. Den forventede økningen i samarbeidsinnsatsen har riktignok materialisert seg, men den har også fått en uventet følgesvenn: konflikt. 

Denne virkeligheten antyder at dynamikken ved arbeid på kontoret innebærer mer enn bare å legge til rette for teamarbeid. Den omfatter også utfordringen med å håndtere mellommenneskelige problemer som er mindre utbredt i fjernarbeidssituasjoner.

Jeg har sett dette fenomenet i ulike organisasjoner. Klientene mine, som ivrig ønsket å gjenetablere kontoret som et knutepunkt for samarbeid, har opplevd at de må håndtere en økning i konflikter mellom teammedlemmer. Problemene spenner fra enkle misforståelser til mer dyptliggende uenigheter, noe som fremhever kompleksiteten i menneskelig samhandling i et felles fysisk rom.

For å vurdere omfanget av dette problemet utenfor min nærmeste faglige krets gjennomførte jeg en undersøkelse på LinkedIn, rettet mot en mangfoldig gruppe fagpersoner. Resultatene var avslørende. 

Av de 302 respondentene oppga 57 % at de opplevde flere personrelaterte problemer mens de jobbet på kontoret. Til sammenligning oppga bare 12 % at slike problemer forekom oftere mens de jobbet eksternt. 

Det er verdt å nevne at 31 % av de som stemte, ikke observerte noen merkbar forskjell i hyppigheten av personrelaterte problemer mellom de to arbeidsformene.

Dataene rundt RTO understreker en viktig innsikt: Det å vende tilbake til kontoret er ikke bare en logistisk endring, men også en kulturell og sosial overgang.

Den økte forekomsten av konflikter og personrelaterte problemer i kontormiljøet, slik mine erfaringer og undersøkelsesresultatene viser, peker på behovet for en dypere forståelse av og proaktiv håndtering av dynamikken på arbeidsplassen. 

Det antyder at selv om fysisk samlokalisering faktisk kan fremme samarbeid, krever det også et fornyet fokus på kommunikasjonsevner, konflikthåndtering og emosjonell intelligens for å opprettholde gode relasjoner mellom ansatte. 

It starts with one signal.

Each week, AI Signal takes one meaningful shift in AI and helps people leaders understand what changed, why it matters, and what to consider next.

Get Free Access

Have an account? Log In

Opplæring i etikette for nye normer

For å håndtere disse utfordringene hos klientene våre introduserte vi opplæringsprogrammer med fokus på normer og etikette for samarbeid på kontoret blant de ansatte.

Dette initiativet hadde som mål å gi de ansatte ferdighetene og forståelsen som var nødvendige for å håndtere nyansene i samhandling på fysiske arbeidsplasser.

En undersøkelse utført av ResumeBuilder.com, som omfattet 1 548 bedriftsledere, viste at disse problemene er utbredt i hele USAs næringsliv, og at tiltak mot dem er satt i gang.

Studien viste at 45 % av selskapene allerede har lansert etikettekurs, og at ytterligere 18 % planlegger å innføre slik opplæring i løpet av det neste året. Responsen på disse kursene har vært overveldende positiv, og to tredjedeler av organisasjonene som tilbyr dem nå, rapporterer om høy grad av suksess.

Hvem trenger dette? 

Du tenker kanskje at det bare er yngre deler av arbeidsstyrken, som tilbrakte lite tid på kontoret etter at de ble ferdige med college, som trenger slik opplæring. Det var imidlertid ikke det kundene mine fant: Den samme tendensen kom frem i ResumeBuilder.coms undersøkelse, der bare 10 % av selskapene som planlegger eller allerede tilbyr disse kursene, rettet dem utelukkende mot generasjon Z og nyutdannede. 

I stedet har 60 % av disse selskapene innsett hvor viktig slik opplæring er for hele de ansattes gruppe, uavhengig av alder eller erfaringsnivå. 

Innføringen av etiketteopplæring som svar på tilbakevendingen til kontoret viser at næringslivet i større grad erkjenner at ferdighetene som kreves for vellykket samarbeid ansikt til ansikt, har utviklet seg. Eller i det minste at alle ble rustne i slike ferdigheter under perioden med påtvunget fjernarbeid. 

Ettersom arbeidslivets natur fortsetter å endre seg, vil disse opplæringsprogrammene i økende grad bli viktige verktøy for organisasjoner som ønsker å sikre at teamene deres kan samhandle produktivt og harmonisk, uavhengig av hvilket miljø de arbeider i. 

Moderne systemer for kontoradministrasjon kan for eksempel styrke samarbeidet ved å samle ressurser og kommunikasjonsverktøy for alle ansatte på ett sted.

Håndtering av utfordringer knyttet til mangfold og inkludering

En særlig bekymring for flere av kundeorganisasjonene mine var betydelige utfordringer knyttet til klager fra ansatte i minoritetsgrupper. Disse klagene dreide seg ofte om opplevelser med mikroaggresjoner, diskriminering og en generell følelse av å være ekskludert fra kontormiljøet. 

Slike problemer er dessverre ikke isolerte hendelser, men gjenspeiler en bredere tendens som ble observert i stor utstrekning under overgangen tilbake til kontoret.

Vi forventet enkelte utfordringer knyttet til mangfold, likestilling og inkludering (DEI) på bakgrunn av tidligere forskning. En studie utført av Future Forum før den omfattende tilbakevendingen til kontorene avdekket for eksempel et markant sprik mellom preferansene til svarte kunnskapsarbeidere og deres hvite kolleger. Bare 3 % av de svarte kunnskapsarbeiderne uttrykte et ønske om å vende tilbake til heltidsarbeid på arbeidsplassen, sammenlignet med 21 % av deres hvite kolleger. 

Som svar på disse utfordringene samarbeidet jeg med kunder om å revidere opplæringsprogrammene deres. Målet vårt var å håndtere og redusere tilfeller av mikroaggresjoner og diskriminering på arbeidsplassen innenfor rammene av hybridarbeid. 

Opplæringen fokuserte på bevissthet om og gjenkjennelse av mikroaggresjoner, forståelse av virkningen av ubevisste fordommer og utvikling av strategier for inkluderende kommunikasjon, med en balansering av fjernarbeid og samhandling på kontoret. 

Innsikt fra nevrovitenskap om verdien av RTO

Selv om opplæringsprogrammene har forbedret resultatene betydelig, har de ikke fullt ut redusert problemene mellom mennesker. Som følge av dette ser man en økende tendens til å revurdere hvor mye tid de ansatte tilbringer på kontoret. 

Denne endringen i tankegang er i tråd med forskning utført av Slaloms HabLab og University of Pennsylvanias Wharton Neuroscience Initiative.

I et eksperiment så HabLabs ansatte flere videoer mens de hadde på seg hodesett som overvåket hjerneaktiviteten. En viktig observasjon var at ansatte som betraktet hverandre som nære kolleger, viste lignende mønstre i hjerneaktiviteten og hadde sammenlignbare følelser knyttet til arbeidsmiljøet sitt. 

Bemerkelsesverdig nok viste forskningen at disse mønstrene i hjerneaktiviteten forble de samme, enten de ansatte samhandlet fysisk eller virtuelt. 

Ifølge Natalie Richardson, direktør for Slaloms HabLab, «Vi beviste gjennom forskningen vår at man kan skape virtuelle vennskap som er like sterke i hjernen som vennskap ansikt til ansikt.» 

Denne uttalelsen gir organisasjoner som navigerer i kompleksiteten ved hybride arbeidsmiljøer og fjernarbeidsmiljøer, stort håp. Den utfordrer den konvensjonelle oppfatningen om at sterke og meningsfulle relasjoner på arbeidsplassen krever fysisk tilstedeværelse.

Hjernen trenger en pause

Forskerne kastet også lys over virkningen av tilsynelatende små justeringer i et virtuelt arbeidsmiljø.

HabLab-ansatte fikk hodesett for overvåking av hjerneaktivitet som de skulle bruke i løpet av arbeidsdagen. Studien fokuserte på to scenarioer: dager med møter rett etter hverandre som varte i 30 minutter eller mer, og dager der de ansatte hadde mulighet til å ta minst 10 minutters pause mellom møtene. 

Ikke overraskende fant forskerne betydelig høyere signaler for hjerneaktivitet forbundet med lavere stressnivåer og bedre kreativ tenkning på dager da de ansatte tok regelmessige pauser. Dette understreker hvor viktig det er å strukturere den virtuelle arbeidsdagen slik at den inkluderer pauser, noe som styrker både de ansattes velvære og produktivitet.

Teknologien til unnsetning

En annen studie, et samarbeid mellom Jabra og London School of Economics’ atferdslaboratorium, undersøkte hvordan teknologi påvirker kvaliteten på møter. 

Forskningen viste at bruk av profesjonelle hodesett og webkameraer blant eksterne deltakere betydelig forbedret den opplevde kvaliteten på møtene. Det er særlig verdt å merke seg at fjernteam opplevde en økning på 22 % i tillitsnivået til andre eksterne deltakere som brukte tilsvarende profesjonelt utstyr. 

I mellomtiden vurderte deltakere som var fysisk til stede i hybridmøter eksterne deltakere som 32 % mer uttrykksfulle og mente at de bidro med innspill av 25 % høyere kvalitet når de brukte profesjonelt utstyr. 

Studien viste også at deltakere i møterommet vurderte eksterne deltakere som brukte profesjonell lyd- og videoteknologi, til å ha nesten dobbelt så høyt engasjement (84 %) sammenlignet med eksterne deltakere som brukte standard maskinvare på bærbare datamaskiner. 

Når både deltakere i møterommet og eksterne deltakere brukte teknologi, rapporterte de eksterne deltakerne en økning på 56 % i kvaliteten på innspillene fra dem som var i møterommet, samt en 11 % høyere tillitsvurdering.

Disse funnene peker mot en klar konklusjon: Nøkkelen til vellykket samarbeid på avstand ligger i strategisk bruk av teknologi og innføring av effektive virtuelle arbeidsmetoder. 

Ved å investere i riktig programvare for videokonferanser og være oppmerksom på strukturen og tempoet i virtuelle samhandlinger, kan organisasjoner betydelig forbedre effektiviteten og tilfredsheten knyttet til samarbeid på avstand.  

More Articles

• Tilbake til kontoret: Fordeler, ulemper og tips for å lykkes
• Tilpas strategier for retur til kontoret for mangfold, likestilling og inkludering: Ekspertveiledning
• 11 beste praksiser for en hybrid arbeidsstyrke i 2026
• Slik utvikler du en sterk hybridkultur på arbeidsplassen
• Fordelene med fjernteam: For arbeidsgivere og ansatte

Betydningen av fysisk tilstedeværelse

Det betyr ikke at kontorer ikke har noen funksjon for arbeid ansikt til ansikt. Selv om de fleste av kundene mine innførte en hybridmodell som utgangspunkt, valgte to av dem en fullt ut fjernbasert modell. Likevel tilbyr også disse kundene kontorlokaler for team som ønsker å møtes av og til for å styrke samholdet og diskutere strategi. Her kan du bruke en plattform for administrasjon av kontorlokaler til å reservere plass ved behov, i stedet for å sette opp faste arbeidsplasser hver dag.

Forskning bekrefter disse fordelene. Atlassian – et selskap som prioriterer virtuelt arbeid – har for eksempel noen kontorer rundt om i verden og oppfordrer teamene til å møtes der flere ganger i året, med fokus på teambygging og samhold. 

Forskningen deres viser at slike samlinger styrker teamtilhørigheten med 27 %, og at denne økningen varer i 4–5 måneder. I gjennomsnitt får nyansatte den største økningen i teamtilhørighet etter en fysisk samling. Disse dataene samsvarer med lignende funn fra de andre kundene mine.

Key Takeaways

Verdien av samarbeid ansikt til ansikt: Mange virksomheter arbeider for en tilbakevending til kontorarbeid for å styrke samarbeid og fellesskap i teamene. Studier og erfaringer fremhever de unike fordelene ved samhandling ansikt til ansikt, som spontane idéutvekslinger og dynamiske idédugnader, noe som er utfordrende å gjenskape virtuelt.

Utfordringer ved tilbakevending til kontoret: Selv om økt samarbeid er en viktig fordel, har tilbakevendingen til kontormiljøer også ført til flere mellommenneskelige konflikter. Å håndtere disse konfliktene krever bedre kommunikasjonsevner, ferdigheter i konfliktløsning og emosjonell intelligens blant de ansatte.

Betydningen av opplæring i etikette og inkludering: Det har blitt avgjørende å innføre normer for samarbeid på kontoret og opplæring i etikette. Opplæringen hjelper ansatte med å navigere i samhandlinger i fysiske arbeidsområder, håndtere problemer som mikroaggresjoner og sikre inkluderende kommunikasjon. Dette er avgjørende for å opprettholde et harmonisk og produktivt kontormiljø, særlig på mangfoldige arbeidsplasser.

En ny vurdering av tiden på kontoret: Til tross for fordelene ved arbeid ansikt til ansikt er det en økende tendens til å revurdere hvor mye tid de ansatte tilbringer på kontoret. Forskning viser at sterke virtuelle relasjoner kan være like effektive som relasjoner ansikt til ansikt, noe som tyder på at fjernarbeid kan fremme meningsfulle forbindelser og samarbeid like godt.

Bli med i samtalen

Finn ut hvordan andre HR-ledere håndterer utfordringer knyttet til fjernarbeid og hybridarbeid, ved å bli med i People Managing People-fellesskapet. Der finner du en gruppe samarbeidsorienterte og innovative fagpersoner som møter de samme problemstillingene som deg hver dag, og som samarbeider om å finne løsninger.